Lys tomatsuppe.

MiddagSuppe

Andre oppskrifter på samme side

500. gr friske tomater varm suppekvast om en har 70 g marg 70 g mel 2 - 2 1/2 l mos og kraft litt salt " sukker (ca 1 ts) hummerfarge om nødv 45 gr makaroni eller fiskeboller eller kjøttboller 1 1/2 dcl søt fløte

Tomaten kokes i vann og moses. Marg smeltes og melet haes i. Spe med mos og kraft. (kjøttkraft) Salt. søtt Makaronin kokes i salta vann og haes i tilslutt. Fløten piskes i suppekommen. Serveres rykende varm. Kan ha i små kjøtt eller fiskeboller. Eller store fiskeboller og kjøttpudding som en skjærer i biter

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet på vanlig vis. Tre linjer i venstre spalte er understreket: «suppekvast om en har», «hummerfarge om nødv» og «fiskeboller eller kjøttboller». I høyre spalte er «og kraft. (kjøttkraft) Salt. søtt» og «Makaronin kokes i salta vann» understreket. Gjentakelsestegnet på sukkerlinja gjentar «litt» fra linja over. Andre ingredienslinje er ett enkelt ord uten mengde. Brune flekker ligger over teksten flere steder, og linjene i høyre spalte går helt ut i bokryggen.

Usikre lesninger

500. kan også leses «577.», «300.». «500. gr friske tomater». Forstørret ca 11x. Dette er nettopp tilfellet femtallet-binder-seg-til-nullen: femtallets vannrette utgangsstrek løper inn i begge nullene og gir dem flat topp, så de ser ut som sjuere. De er lukkede ovaler under streken. Det står 500. Punktum etter tallet er hennes.
varm kan også leses «vann», «vand», «varn». Andre ingredienslinje, ett ord alene uten mengde. Forstørret ca 13x og sammenliknet side om side med to andre ord på samme side. Bokstavformene er de samme som i «varm» i «Serveres rykende varm» lenger nede: v, a, en lukket rund løkke (hennes r), og m. Hennes «vann» i «kokes i vann og» og «i salta vann» på samme side er skrevet med to spisse buer etter a-en og ser tydelig annerledes ut. Som ingrediens gir «varm» ingen mening, og «vann» er ordet man skulle vente; jeg fører likevel opp det jeg ser. Den høye streken som ser ut til å stå midt i ordet, er underlengden fra «gr» på linja over.
suppekvast kan også leses «suppekvist», «suppekost». Linja er understreket. Forstørret ca 4,5x: s, u, p, p, e, k, v, a, s, krysset t. En suppekvast er en bunt krydderurter til koking.
70 kan også leses «50», «10». Står på to linjer etter hverandre, marg og mel. Forstørret ca 14x: sjutallet har tydelig tverrstrek midt på, og nullen etter er en smal, lukket oval uten flat topp.
2 - 2 1/2 l kan også leses «2 - 2 1/2 dl». «2 - 2 1/2 l mos og kraft». Forstørret ca 4,5x: totall, bindestrek, totall med stablet brøk (liten 1 over 2), og så en enkel høy løkke som jeg leser som l for liter.
" sukker (ca 1 ts) kan også leses «litt sukker (ca 1 ts)». Gjentakelsestegnet gjentar «litt» fra linja over. Forstørret ca 4,5x: i parentesen står c, a, ett-tall, krysset t og s.
nødv kan også leses «nøds», «nødv.», «nødvendig». «hummerfarge om nødv», understreket linje. Forstørret ca 4,5x: n, ø som o med prikk over, d, og en siste løkke uten punktum. Samme forkortelse som i «salt om nødv» på side 110.
45 kan også leses «15», «40». «45 gr makaroni eller». Forstørret ca 13x: firetall med vannrett tverrstrek og loddrett nedstrek, så femtall med vannrett topp og åpen mage.
1 1/2 dcl kan også leses «1 1/2 dl». «1 1/2 dcl søt fløte». Forstørret ca 9-12x: ett-tall, stablet brøk, og de tre bokstavene d, c, l som hun bruker for desiliter.
Makaronin kan også leses «Makaronien», «Makaronin.». «Makaronin kokes i salta vann», understreket linje. Forstørret ca 3,8x: M, a, k, a, r, o, n, i, n. Jeg finner ingen e mellom i og n.
suppekommen kan også leses «suppekummen», «suppekomen». «Fløten piskes i suppekommen.» Forstørret ca 3,8x. Suppekumme er skåla suppa serveres fra.
som en skjærer i biter kan også leses «som er skjæres i biter», «som en skjærut i biter». Siste linje på sida. Forstørret ca 10x. Underlengdene fra «kjøttpudding» på linja over faller ned i ordet og gjør det vanskelig: jeg ser sikkert s, k og en j-underlengde, og deretter tegn som kan leses som æ, r, e, r. «en» som ubestemt pronomen bruker hun også i «suppekvast om en har» på denne sida, og det taler for «som en skjærer i biter».
Salt. søtt kan også leses «Salt. sott», «Salt. søte». Slutten av fjerde framgangsmåtelinje, understreket. Forstørret ca 10x: S, a, l, krysset t, punktum, så s, o med prikk over (hennes ø), og to kryssede t-er.

Porsjoner: 8
Tid: 1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

500 gfriske tomaterBoka skriver «500. gr friske tomater», med punktum etter tallet.
ikke oppgitt«varm» — uavklart ingrediensAndre ingredienslinje er ett enkelt ord uten mengde. Transkripsjonen leser «varm» og har sammenliknet bokstavformene med «varm» og «vann» andre steder på samme side. Som ingrediens gir ordet ingen mening; «vann» ville passet, siden framgangsmåten koker tomatene i vann, men det er ikke det som står.
ikke oppgittsuppekvastBoka skriver «suppekvast om en har», og linja er understreket. En suppekvast er en bunt krydderurter til koking; hvilke urter, står ikke.
70 gmargarin«marg» er margarin (ordlista).
70 gmelHva slags mel, sier boka ikke.
2–2½ lmos og kraft til sammenFordelinga mellom tomatmosen og krafta står ikke. Framgangsmåten legger til «(kjøttkraft)» i parentes.
ikke oppgittsaltBoka skriver «litt salt».
ikke oppgitt (ca 1 ts)sukkerGjentakelsestegnet gjentar «litt» fra saltlinja over, og hun setter selv «(ca 1 ts)» i parentes. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) har en ts-linje for farin og for melis, men hun skriver sukker, og jeg har ikke regnet om noe på det.
ikke oppgitthummerfargeBoka skriver «hummerfarge om nødv», om nødvendig. Linja er understreket. Fargen nevnes ikke i framgangsmåten.
45 gmakaroniUforandret.
ikke oppgittfiskeboller eller kjøttbollerLinja er understreket og har ingen mengde. Framgangsmåten kommer tilbake til dem: små kjøtt- eller fiskeboller, eller store fiskeboller og kjøttpudding skåret i biter.
1½ dlsøt fløte«dcl» er desiliter (ordlista).
ikke oppgittvannFramgangsmåten sier at tomatene kokes i vann, og at makaronien kokes i salta vann. Mengdene står ikke, og vann står ikke i ingredienslista — med mindre det er dette den uavklarte andre linja skulle være.
ikke oppgittkjøttpuddingSiste setning i framgangsmåten nevner kjøttpudding skåret i biter som et alternativ til bollene. Mengden står ikke, og kjøttpuddingen står ikke i ingredienslista. Oppskrift på kjøttpudding står på side 111.

Framgangsmåte

Tomaten kokes i vann og moses.
Margarinen smeltes og melet has i.
Spe med mos og kraft (kjøttkraft).
Salt. Søtt.
Makaronien kokes i salta vann og has i til slutt.
Fløten piskes i suppekumma, altså skåla suppa serveres fra.
Serveres rykende varm.
Kan ha i små kjøtt- eller fiskeboller.
Eller store fiskeboller og kjøttpudding som en skjærer i biter.

Her er det ingenting å regne om mot håndmålstabellen: tomatene, margarinen, melet og makaronien står i gram fra før, væskene i liter og desiliter. Det ene skjemålet er teskjeen sukker hun selv setter i parentes, og tabellen har ingen ts-linje. To ting går ikke opp. Andre ingredienslinje er ett enkelt ord uten mengde, lest «varm», og som ingrediens gir det ingen mening — «vann» ville passet framgangsmåten, men det er ikke det blekket viser. Og hummerfargen står i lista, understreket, uten å bli nevnt et eneste sted i framgangsmåten. Fordelinga mellom tomatmos og kraft i de 2–2½ literne står heller ikke, og hun sier ikke hvor mye vann tomatene skal kokes i. Anslagene mine bygger på væskemengden.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at tomatplanten kom til Norge på 1900-tallet, at den dyrkes både på friland i de varmeste områdene og i veksthus, og at veksthusdyrkinga er det som betyr mest for norsk tomatproduksjon, med planting i februar–mars.¹ Oppskrifta ber om 500 gram friske tomater, som kokes i vann og moses.

Råvarene

«suppekvast om en har» står som egen ingredienslinje, med forbeholdet hennes. NAOB forklarer suppekvast som en kvast med grønnsaker til å koke suppe på.²

Ordene

«hummerfarge om nødv» står i ingredienslista, understreket, og nevnes ikke et eneste sted i framgangsmåten. Kokeboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt i 1933, fører hummerfarve i kapitlet om salt, sukker, krydder, eddik, olje, vin og brennevin, sammen med sukkerkulør, Liebig og buljongterninger, og skriver at den brukes til farge på lyse supper, sauser og stuinger, til sukkerglasur, krem og konfekt.³

Læreboka skriver videre at fargen er meget sterk, at en tar den på for eksempel en spekke- eller kakenål, rører den ut i litt vann og har den forsiktig i retten før andre tilsetninger, og at den til glasur, krem og konfekt derimot ikke skal røres ut i vann først.³ Hva varen var laget av, står ikke i læreboka.

Kilder

tomat – Store norske leksikon
suppekvast – Det Norske Akademis ordbok
Johanne Sveen, Otilie Ytreberg og Ingrid Rasmussen: Kokebok, Statens Lærerinneskole i Husstell, J. W. Cappelens Forlag 1933, side 56 og 59 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe