Vann kringler

Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek og er skrevet «Vann kringler» med et lite mellomrom. Oppskrifta begynner tospaltet, men fra «Ikke bakemel» går framgangsmåten over hele sidebreidden i seks linjer, og de to siste linjene, «Steketid 20 min» og «Pent gulbrune», står inntrukket til høyre nederst på sida. Siste linje ligger helt nede ved papirkanten. Ordene «skumt», «gjær» og ordet mellom «hvmel» og «til» på siste ingredienslinje er skrevet oppå noe annet. Gjentakelsestegnet på marglinja gjentar «gr» fra linja over. Brune flekker ligger over teksten flere steder.
Usikre lesninger
300kan også leses «500», «800». «300 gr hvmel». Forstørret ca 4,5x: tretall og to runde, lukkede nuller uten flat topp.40 "kan også leses «40 gr», «10 "». «40 " marg». Forstørret ca 4,5x: firetall og lukket null, så gjentakelsestegnet som viser tilbake til «gr» på linja over.vellkan også leses «vill», «vel», «velt». «vell 2 dcl skumt melk». Forstørret ca 12x: v, en smal løkke som kan være e eller i, og to høye l-er. Ingen i-prikk. Meningen er trolig «vel 2 dcl», altså drøyt to desiliter.skumtkan også leses «skummet», «skomt», «skumma». «2 dcl skumt melk». Forstørret ca 12x: s, k, så to-tre tegn som er skrevet oppå hverandre, og en krysset t. Skummet melk.30kan også leses «50», «80». «30 gr gjær». Forstørret ca 4,5x: tretall og lukket, rund null.melting.kan også leses «elting.», «meltring.». «hvmel til melting.» Forstørret ca 4,5x: m, e, l, krysset t, i, n, g, punktum. Mellom «hvmel» og «til» står et tegn som er skrevet oppå noe annet. Meningen er trolig elting, altså mel til å elte med, men det står en m foran.Lagelkan også leses «Lag el», «Lag en», «Laoel». Første ord i framgangsmåten. Forstørret ca 9x: stor L, a, en lukket rund bolle uten underlengde, e, og en høy l-løkke. Hennes «g» har alltid underlengde, og hennes «en» slutter med bue, ikke med høy løkke — så verken «Lag» eller «en» stemmer helt med tegnene. Meningen er «Lag en alminnelig gjærdeig», slik hun skriver det andre steder i boka.almtkan også leses «alm», «alm.», «almd». Andre ord i framgangsmåten. Forstørret ca 11x: a, l, m, og en krysset tall løkke etter. Forkortelse for alminnelig, men med et tegn til på slutten som hun ikke har i «alm gjærdeig» andre steder.15kan også leses «45», «10». «Settes bort 15 min». Forstørret ca 14x: enkelt ett-tall uten tverrstrek, så femtall med løs vannrett topp og åpen mage.12 stkan også leses «12 stk», «12 sl». «Rulles ut til kringler 12 st». Forstørret ca 3,4x: ett-tall, totall, så s og krysset t. Samme forkortelse for stykker som på side 56.væterkan også leses «vætu», «vætter», «væt». «Ikke bakemel, men væter fingrene i varmt vann.» Forstørret ca 11x: v, æ, krysset t, og to tegn til. Å væte fingrene i stedet for å bruke mel på bordet.hævetkan også leses «hævt», «hevet». «koke til de er passe hævet.» Forstørret ca 2,6x.Steketid 20 minkan også leses «Stekitid 20 min». Nest siste linje, inntrukket til høyre. Forstørret ca 8x: S, krysset t, e, k, e, krysset t, i med prikk, d. Tallet er totall og lukket, rund null.Pent gulbrunekan også leses «Pent gulbrunt». Siste linje på sida, helt nede ved papirkanten. Forstørret ca 7x: g, u, l, b, r, u med strek over, n, e.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 1 t 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 300 g (ca 6 dl)hvetemelHåndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 300 g er om lag 6 dl.
- 40 gmargarinGjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over. «marg» er margarin (ordlista).
- vel 2 dlskummet melkBoka skriver «vell 2 dcl skumt melk». «vell» er trolig «vel», drøyt to desiliter. «dcl» er desiliter (ordlista).
- 30 ggjærUforandret. Boka sier ikke hva slags gjær.
- ikke oppgitthvetemel til eltingSiste ingredienslinje er «hvmel til melting.» uten mengde. Ordet leses «melting», men meningen er trolig elting. Framgangsmåten sier at det knas i «så mye mel som en kan få».
- ikke oppgittvannFramgangsmåten bruker vann tre ganger uten mengde: varmt vann til å væte fingrene i, kokende vann å koke kringlene i, og hun nevner ikke hvor mye. Vannet står ikke i ingredienslista, selv om retten heter vannkringler.
Framgangsmåte
- Lag en alminnelig gjærdeig som hever. Hvordan, står ikke her.
- Knas opp, og kna i så mye mel som en kan få.
- Arbeides riktig godt til den blir seig.
- Settes bort 15 minutter.
- Rulles ut til kringler, 12 stykker.
- Ikke bakemel, men væt fingrene i varmt vann.
- Has med en gang i kokende vann, og la dem koke til de er passe hevet. Ikke for mye.
- Legges med en gang på plate og settes i bra varm ovn.
- Steketid 20 minutter.
- Pent gulbrune.
Melet er det eneste jeg har regnet om: håndmålstabellen på side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, som gjør 300 g til om lag 6 dl. Resten står i gram og desiliter fra før. To mengder mangler helt. Melet til eltinga har ingen mål — hun skriver «så mye mel som en kan få» — og vannet, som retten er oppkalt etter, står verken i lista eller med mengde i framgangsmåten. Hun sier heller ikke hvor lenge gjærdeigen skal heve før den knas opp, bare at den skal stå 15 minutter etter eltinga, og ovnsvarmen er «bra varm» uten grader. Antallet kringler, 12, er hennes eget og står i steget; porsjonsanslaget mitt regner to kringler på hver.
Bakgrunn
Retten
NAOB forklarer vannkringle som en usukret kringle bakt av deig satt med vann, og fører opp sitater fra Nini Roll Anker i 1923 og Arthur Omre i 1935.1 Oppslaget bergenskringle forklares som en hard vannkringle, opprinnelig fra Bergen.2 Deigen hennes er usukret og satt med vel 2 desiliter skummet melk.
Kjøkkenet
Kringlene kokes før de stekes: de has med en gang i kokende vann og skal koke til de er passe hevet, og hun legger til «Ikke for mye».3 Rett fra vannet går de på plate og inn i bra varm ovn i 20 minutter, til de er pent gulbrune. Under utrullinga skal fingrene vætes i varmt vann; bakemel er uttrykkelig frarådet.3
Steketid er oppgitt her, og det er uvanlig på disse sidene. Ovnsvarmen står som «bra varm», uten grader.3
Kilder
- vannkringle – Det Norske Akademis ordbok
- bergenskringle – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 113 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?