Mors kokebokHovde 1937
← forrige228 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Vann kringler

Bakst
Vann kringler, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 113. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

300 gr hvmel 40 " marg vell 2 dcl skumt melk 30 gr gjær hvmel til melting.
Lagel almt gjærdeig som hæver. Knaes op og kna i så mye mel som en kan få arbeides riktig godt til den blir seig Settes bort 15 min Rulles ut til kringler 12 st Ikke bakemel, men væter fingrene i varmt vann. Haes med en gang i kokende vann og la dem koke til de er passe hævet. Ikke for mye. Legges med en gang på plate og settes i bra varm ovn Steketid 20 min Pent gulbrune

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek og er skrevet «Vann kringler» med et lite mellomrom. Oppskrifta begynner tospaltet, men fra «Ikke bakemel» går framgangsmåten over hele sidebreidden i seks linjer, og de to siste linjene, «Steketid 20 min» og «Pent gulbrune», står inntrukket til høyre nederst på sida. Siste linje ligger helt nede ved papirkanten. Ordene «skumt», «gjær» og ordet mellom «hvmel» og «til» på siste ingredienslinje er skrevet oppå noe annet. Gjentakelsestegnet på marglinja gjentar «gr» fra linja over. Brune flekker ligger over teksten flere steder.

Usikre lesninger

  • 300 kan også leses «500», «800». «300 gr hvmel». Forstørret ca 4,5x: tretall og to runde, lukkede nuller uten flat topp.
  • 40 " kan også leses «40 gr», «10 "». «40 " marg». Forstørret ca 4,5x: firetall og lukket null, så gjentakelsestegnet som viser tilbake til «gr» på linja over.
  • vell kan også leses «vill», «vel», «velt». «vell 2 dcl skumt melk». Forstørret ca 12x: v, en smal løkke som kan være e eller i, og to høye l-er. Ingen i-prikk. Meningen er trolig «vel 2 dcl», altså drøyt to desiliter.
  • skumt kan også leses «skummet», «skomt», «skumma». «2 dcl skumt melk». Forstørret ca 12x: s, k, så to-tre tegn som er skrevet oppå hverandre, og en krysset t. Skummet melk.
  • 30 kan også leses «50», «80». «30 gr gjær». Forstørret ca 4,5x: tretall og lukket, rund null.
  • melting. kan også leses «elting.», «meltring.». «hvmel til melting.» Forstørret ca 4,5x: m, e, l, krysset t, i, n, g, punktum. Mellom «hvmel» og «til» står et tegn som er skrevet oppå noe annet. Meningen er trolig elting, altså mel til å elte med, men det står en m foran.
  • Lagel kan også leses «Lag el», «Lag en», «Laoel». Første ord i framgangsmåten. Forstørret ca 9x: stor L, a, en lukket rund bolle uten underlengde, e, og en høy l-løkke. Hennes «g» har alltid underlengde, og hennes «en» slutter med bue, ikke med høy løkke — så verken «Lag» eller «en» stemmer helt med tegnene. Meningen er «Lag en alminnelig gjærdeig», slik hun skriver det andre steder i boka.
  • almt kan også leses «alm», «alm.», «almd». Andre ord i framgangsmåten. Forstørret ca 11x: a, l, m, og en krysset tall løkke etter. Forkortelse for alminnelig, men med et tegn til på slutten som hun ikke har i «alm gjærdeig» andre steder.
  • 15 kan også leses «45», «10». «Settes bort 15 min». Forstørret ca 14x: enkelt ett-tall uten tverrstrek, så femtall med løs vannrett topp og åpen mage.
  • 12 st kan også leses «12 stk», «12 sl». «Rulles ut til kringler 12 st». Forstørret ca 3,4x: ett-tall, totall, så s og krysset t. Samme forkortelse for stykker som på side 56.
  • væter kan også leses «vætu», «vætter», «væt». «Ikke bakemel, men væter fingrene i varmt vann.» Forstørret ca 11x: v, æ, krysset t, og to tegn til. Å væte fingrene i stedet for å bruke mel på bordet.
  • hævet kan også leses «hævt», «hevet». «koke til de er passe hævet.» Forstørret ca 2,6x.
  • Steketid 20 min kan også leses «Stekitid 20 min». Nest siste linje, inntrukket til høyre. Forstørret ca 8x: S, krysset t, e, k, e, krysset t, i med prikk, d. Tallet er totall og lukket, rund null.
  • Pent gulbrune kan også leses «Pent gulbrunt». Siste linje på sida, helt nede ved papirkanten. Forstørret ca 7x: g, u, l, b, r, u med strek over, n, e.

Bakgrunn

Retten

NAOB forklarer vannkringle som en usukret kringle bakt av deig satt med vann, og fører opp sitater fra Nini Roll Anker i 1923 og Arthur Omre i 1935.1 Oppslaget bergenskringle forklares som en hard vannkringle, opprinnelig fra Bergen.2 Deigen hennes er usukret og satt med vel 2 desiliter skummet melk.

Kjøkkenet

Kringlene kokes før de stekes: de has med en gang i kokende vann og skal koke til de er passe hevet, og hun legger til «Ikke for mye».3 Rett fra vannet går de på plate og inn i bra varm ovn i 20 minutter, til de er pent gulbrune. Under utrullinga skal fingrene vætes i varmt vann; bakemel er uttrykkelig frarådet.3

Steketid er oppgitt her, og det er uvanlig på disse sidene. Ovnsvarmen står som «bra varm», uten grader.3

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige228 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene