Skinkestek

Blekk. Dette er den eneste oppskrifta på sida; nedre fjerdedel av sida er tom. Tittelen er understreket med bølgestrek. Oppskrifta begynner tospaltet, men fra «rimmelig tid» og ut går teksten over hele sidebreidden i seks linjer. Linja «1-2 supause kokende vann.» er understreket, og det samme er «Til pynt» nede i teksten. En klammeparentes binder de to siste ingredienslinjene sammen med merknaden «kan undværes». Mellom framgangsmåtelinjene «Svoren skjæres» og «over i ruter» har hun skjøvet inn med mindre skrift: «Salte. strøes på.», der «strøes» er understreket. På linja «med ned. og slår på» står det et tomt mellomrom mellom «med» og «ned.» der ingenting er skrevet. To korte streker står i venstre marg, foran «rimmelig tid» og foran «eller kokde hele svesker». Ordet mellom «løk» og «sylta» på nest siste linje er skrevet oppå noe annet. Boka ligger skrått i bildet, så linjene stiger mot høyre, og brune flekker ligger over teksten flere steder.

Usikre lesninger

• 2 1/2 kg kan også leses «2 1/4 kg». Første ingredienslinje. Forstørret ca 5,5x: totall og stablet brøk med liten 1 over 2.
• fin t bog. kan også leses «fint bog.», «fin bog.», «fin l bog.». Andre ingredienslinje. Forstørret ca 10x: f, i, n, så et tydelig mellomrom, så en høy strek med tverrstrek (hennes t) som står for seg selv, og så «bog.» med punktum. Bog er bogstykket.
• 2-3 ts salt kan også leses «2-3 ss salt». Forstørret ca 5,5x: totall, bindestrek, tretall, så krysset t og s.
• supause kan også leses «suppause», «supøse», «supauser». «1-2 supause kokende vann.», understreket linje. Forstørret ca 12x: s, u med strek over, p, a, u med strek over, s, e. Trolig suppeause, altså sleiv- eller øsefull.
• 70 kan også leses «50», «10». Står på marglinja og mellinja. Forstørret ca 5,5x: sjutallet har tverrstrek midt på, nullen etter er lukket og uten flat topp. På marglinja står det punktum etter g-en, på mellinja ikke.
• 1/2 ts sennep } kan undværes kan også leses «1/2 ss sennep } kan undværes». Klammeparentesen i boka spenner over denne linja og rødvinlinja under, og «kan undværes» står til høyre for klammen. Forstørret ca 5,5x.
• 1/2 dcl rødvin kan også leses «1/2 dl rødvin». Siste ingredienslinje. Forstørret ca 5,5x: stablet brøk, d, c, l, og «rødvin» med ø skrevet som o med prikk over.
• Salte. strøes på. kan også leses «Saltet strøes på.», «Salte strøes på.». Innskutt med mindre skrift mellom to framgangsmåtelinjer. Forstørret ca 11x: S, a, l, krysset t, e, punktum, så «strøes» med understreking, så «på» med ring over a-en og punktum.
• med ned. kan også leses «med med.», «med svoren ned.». Femte framgangsmåtelinje. Forstørret ca 8x. Etter «med» står et tomt mellomrom på om lag fem centimeters bredde i boka, og så et ord jeg leser som «ned.» med punktum. Foran det står en løs høy strek. Meningen er trolig at skinka legges i panna med svoren ned, men ordet i mellomrommet er aldri skrevet.
• vannet. kan også leses «varmet.», «vandet.». Første ord på sjette framgangsmåtelinje. Forstørret ca 8x: v, a, to buer, e, krysset t, punktum. Viser tilbake til de 1-2 suppeausene kokende vann i ingredienslista.
• steika kan også leses «stuka», «stekja». «Øser det over steika». Forstørret ca 10x: s, krysset t, så to buer uten i-prikk, k, a. Bokstavene ser ut som «stuka», men hun skriver «ei» uten i-prikk så det likner en u — samme trekk er notert i «gjærdeig» på side 56.
• Takes ut og svoren tækes kan også leses «Taes ut og svoren tæes», «Takes ut og svoren takes». Forstørret ca 3,6x. Begge ordene har en tydelig k. Vokalen i det andre ordet ser ut som æ, i det første som a.
• brunninger kan også leses «brunninger.», «bruninger». «1 time med begge brunninger». Forstørret ca 10x: b, r, u, n, n, i, n, g, e, r.
• + 1/2 time pr kg. Forstørret ca 2,7x: plusstegn, stablet brøk, «time», «pr», «kg» med punktum.
• rimmelig kan også leses «rimelig», «rimmelig.». «Desuten beregnes rimmelig tid.» Forstørret ca 8x: r, i, m, m, e, l, i, g. To m-er. En kort strek står i margen foran ordet.
• isteden fint fiit kan også leses «isteden fint feit», «isteden fint fedt», «isteden fint fitt». Slutten av linja etter «Sausen kan undværes.» Forstørret ca 7x: første ord begynner med en lukket bolle og leses «isteden», så «fint» med krysset t, og så et ord med f, en høy løkke, en kort nedstrek og krysset t. Siste ord er ikke avklart; meningen er trolig fett.
• tytteber. kan også leses «tyttebær.», «tyttebar.». «helst tytteber.» Forstørret ca 2,7x: t, y, krysset t, krysset t, e, b, e, r. Jeg finner ingen æ.
• Sylda løk eller sylta gresskar kan også leses «Sylda løk [uleselig ord] sylta gresskar», «Sylda løk den sylta gresskar». Nest siste linje. Forstørret ca 9x. Ordet mellom «løk» og «sylta» er skrevet oppå noe annet og er en klatt med en høy løkke og et par buer. «eller» passer meningen og bokstavbildet best, men jeg er ikke sikker.
• surkål. kan også leses «sinkål.», «surkal.». Siste ord i oppskrifta. Forstørret ca 3,5x: s, u med strek over, r, k, å med ring, l, punktum.
• kokde kan også leses «kokte», «koktd». «eller kokde hele svesker». Forstørret ca 2,7x: k, o, k, d uten tverrstrek, e.

Ingenting her lot seg regne om mot håndmålstabellen på side 5. Skinka, margarinen og melet står i kilo og gram fra før, og rødvinen i desiliter. De tre teskjemålene — salt, pepper og sennep — står som hun skrev dem, siden tabellen ikke har noen ts-linje; jeg har lagt til 1933-lærebokas tall for salt og pepper, som er de to varene den navngir. Målet jeg ikke får tak på, er «1-2 supause kokende vann»: tabellen har ingen linje for ause, og boka sier ingen steder hva en ause rommer. Steketida regner hun selv ut: 1 time med begge brunningene pluss ½ time per kilo, som for 2½ kilo blir vel to timer, og så «rimmelig tid» i tillegg uten at hun sier hvor mye. Ovnsvarmen mangler helt. To ting i blekket står åpne: det tomme rommet i «Legges i panna med ⟨ ⟩ ned» der ordet aldri ble skrevet, og ordet etter «isteden fint». Sennepen og rødvinen er klammet sammen i boka med merknaden «kan undværes». Pyntelista står bare i framgangsmåten, uten en eneste mengde. Utvanninga natta over kommer i tillegg til tidsanslaget mitt.