Mors kokebokHovde 1937
← forrige235 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Stekt ryper.

KjøttMiddag
Stekt ryper., Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 117. Klikk for å se den større.
1 rype 30 g spekk 40 " smør eller marg. melke blanding salt 1 dcl sur fløte jamning eller bruning.
Rypa ryppes for fjør. Hode. føtter og vingene skjæres av Kroposen takes ut Skjær et hakk ved enden av brystet og innmaten takes ut Hjerte og Krosen deles over og ([uleselig ord]) vaskes godt. Brunes og kokes med i sausen. Skjæres op i små biter og haes i sausen tilslutt. Rypa svies. bort duna. Rypa vaskes og skrubbes godt i koldt vann. Tørkes. Luseskinnet flekkes av. Spekket ved og skjær op fleskstrimler og skjære hakk i kjøttet på brystet og stikk flesket inni. Skinnet brettes over. Halsen brekkes inn i brystet. Føttene og vingene bindes sammen. Brunes i smør i gryte langsomt, pent brun rundt. Melkebl slåes på og salte Skois rundt rypa i sausen. Koker langsomt 1/4 time fløten slåes over rypa og koker 1/4 time. Takes op og skjæres op. Kan holdes varm i en [uleselig ord] over damp. Er sausen for tynn kan den dampes inn Sausen til vilt skal være litt fyldig

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Hele sida er én oppskrift. Den begynner tospaltet — mengdene til venstre, framgangsmåten i høyre spalte — men fra og med linja «svies. bort duna.» går teksten over hele bladbredden, helt ut i ytterkanten, og de siste tolv linjene er ubrutt løpende tekst. Framgangsmåten er den lengste i batchen og har nesten ingen punktum mellom setningene i første del. To steder har hun rettet: over linja «Hjerte og Krosen deles over og» står et innskutt ord i parentes som jeg ikke får lest, og på linja «og skjære hakk i» er det siste ordet ute i bladkanten strøket over. «melke blanding» og «salt» er bundet sammen med en klammeparentes til høyre, og det samme er «jamning eller» og «bruning.». Gjentakelsestegnet på smørlinja viser tilbake til «g» på linja over. Siste linje, «Sausen til vilt skal være litt fyldig», har «Sausen» understreket med bølgestrek og leses som en allmenn regel, ikke som et steg i denne oppskrifta.

Usikre lesninger

  • [uleselig ord] (innskutt i parentes over linja) kan også leses «forvelles», «fortelles». Står i parentes, skrevet inn over linja mellom «deles over og» og «vaskes godt». Forstørret opptil 14x med kontrastforsterkning. Jeg leser sikkert en f med underlengde først, to høye løkker (ll) nest sist, og til slutt en y med tydelig nedløkke og en s: ordet ender på «-lys». Midtpartiet er en klump av tre-fire bokstaver. Ingen av ordene jeg kan komme på passer både bokstavbildet og sammenhengen, så jeg lar det stå åpent.
  • [uleselig ord] (i «varm i en ... over damp») kan også leses «kasserolle», «kanne». Forstørret 10x med kontrastforsterkning og skarping. Skjelettet er en k, tre buer, en nesten utfylt o, én bue til og en e — omtrent «komone». Sammenhengen tilsier et kar som kan stå over damp, men «kasserolle» krever to høye l-løkker som ikke finnes i ordet. Jeg får ikke identifisert det.
  • Skois kan også leses «Sløis», «Skjøis», «Shois». «og salte Skois rundt rypa i sausen». Forstørret ca 7x. Bokstavene er en stor S, en høy lukket løkke, en o, en i med prikk og en s — fem tegn. Jeg kjenner ikke ordet igjen, men bokstavbildet er tydelig nok til at jeg gjengir det.
  • Luseskinnet kan også leses «Løseskinnet», «Lyseskinnet». Forstørret ca 6x. Stor L, deretter u med hennes vannrette strek over — samme u-strek som i «sur fløte» i ingredienslista — så s, e, s, k, i, n, n, e, t.
  • 30 g / 40 " Begge tallene er forstørret ca 7x. «30 g spekk»: 3 med rund, lukket null. «40 " smør eller marg.»: 4 med rund, lukket null, og deretter gjentakelsestegnet som viser tilbake til «g». Ingen av nullene har den flate toppen femtallet gir.
  • 1/4 time Står to ganger. Første gang, «Koker langsomt 1/4 time», er brøken skrevet med ettall, skråstrek og firetall, forstørret ca 9x. Andre gang, «og koker 1/4 time», er den trukket sammen til ett tegn: et firetall med en vannrett strek tvers gjennom og en liten strek over til venstre. Forstørret ca 7x. Begge er fjerdedeler, ikke halve.
  • fjør kan også leses «fjær». «Rypa ryppes for fjør.» Forstørret ca 8x: f, j, en liten lukket vokal som er fylt igjen av blekk, og r.
  • Kroposen kan også leses «Kropposen», «Kråposen». Forstørret ca 5x: K, r, o, p, o, s, e, n. Åtte bokstaver, én p.
  • ryppes kan også leses «rypes», «ryppas». Forstørret ca 4x: r, y, p, p, e, s — to p-er.
  • skjær kan også leses «skjære», «skjæru». «ved og skjær op fleskstrimler». Forstørret ca 6x. Ordet ender i en enkelt bue, ikke i den «es»-endelsen hun bruker i «skjæres av» lenger oppe på sida. Fire ord seinere skriver hun «skjære hakk i» med tydelig e til slutt.
  • svies. kan også leses «svis.». Første ord i den bladbreie teksten. Forstørret ca 6x: s, v, en bue med prikk over (i), e, s — og så et tydelig punktum midt i setninga, før «bort duna.». Punktumet er hennes.
  • Melkebl kan også leses «Melkebl.», «Melkeblanding». Forkortelse for melkeblanding, samme ord som står utskrevet i ingredienslista. Forstørret ca 2,4x; jeg ser ingen punktum etter.
  • kokes med «Brunes og kokes med i sausen». Forstørret ca 6x. Mellom «kokes» og «med» står et ord som er strøket ut med flere streker; jeg får ikke lest hva som sto der, og har ikke tatt det med.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at jakttida på rype går fra 10. september og ut februar, og til 15. mars i Troms, Finnmark og deler av Nordland.1 Leksikonet fører opp at det på 1980-tallet i gjennomsnitt ble felt 650 000 ryper årlig og 450 000 på 1990-tallet, at det siden 2010 stort sett har ligget under 200 000 i året, med 159 300 fugler i sesongen 2021–2022, og at begge rypeartene nå er rødlistet på grunn av tilbakegang.1 Lirypa er ifølge leksikonet litt større enn fjellrypa og holder i Norge helst til i fjellskog og på snaufjell.2

Kjøkkenet

Rypa spekkes før den brunes: hun skjærer hakk i kjøttet på brystet og stikker fleskestrimler inni, og bretter skinnet over. NAOB forklarer spekke som å stikke fleskestrimler eller spekk inn i kjøtt før steking.3

Innmaten går ikke bort. Hjerte og krås deles, vaskes, brunes og kokes med i sausen, og skjæres opp i små biter som has i til slutt.4 Om sausen skriver hun bare at saus til vilt skal være litt fyldig, og at den kan dampes inn hvis den er for tynn.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige235 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene