Mors kokebokHovde 1937
← forrige240 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Råmelks karamellpudding

Dessert
Råmelks karamellpudding, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 119. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

150 gr sukker 6 dcl råmelk 2 1/2 " nysilt 1/2 stang vanilje eller en ts vaniljesukker 60 gr sukker
Lages som alm karamellpudding. Alt må vær koldt når råmelka haes i.

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet; framgangsmåten er tre linjer og viser til alminnelig karamellpudding som noe kjent. «150» på første linje er understreket — hennes egen framheving av mengden. Gjentakelsestegnet på nysiltlinja viser tilbake til «dcl». I framgangsmåten er ordet karamellpudding delt over to linjer, med et likhetstegn som orddelingstegn i linjeskiftet; jeg har skrevet ordet i ett. Sukker står to ganger i lista, 150 gr øverst og 60 gr nederst, og begge står i boka. Nederst på sida er det en brun flekk i papiret, under skrifta.

Usikre lesninger

  • 150 kan også leses «170». Forstørret ca 9x. Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så den kan se ut som en sjuer. Det er den ikke: sammenlikn med «60 gr sukker» nederst i samme liste, der nullen etter sekstallet er rund og lukket. Les 150. Tallet er understreket.
  • 60 «60 gr sukker». Forstørret ca 9x. Sekstall og rund, lukket null.
  • 2 1/2 " Forstørret ca 2x. Totall, halvtegnet med liten 1 over 2, og gjentakelsestegnet for «dcl».
  • 1/2 stang Forstørret ca 2x. Halvtegnet stablet, som ellers.
  • eller kan også leses «Eller». Første ord på linja «eller en ts vaniljesukker». Forstørret ca 7x: e, to høye l-løkker, e, r. Linja er et alternativ til vaniljestanga på linja over.
  • nysilt kan også leses «nysildt». «2 1/2 " nysilt». Forstørret ca 2x. Hva som er nysilt, står ikke — bare mengden og gjentakelsestegnet for desiliter.
  • vær kan også leses «være». «Alt må vær koldt». Forstørret ca 1,7x: v, æ og r, ingen e til slutt.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon skriver at dessertpuddinger ble vanlige på 1700-tallet, og at de som regel er en blanding av melk, fløte, sukker og ulike smaksstoffer, der egg eller kornstivelse gjør at puddingen stivner.1 Ingredienslista her har hverken egg eller stivelse. Den har 6 desiliter råmelk og 2½ desiliter nysilt melk, og Store norske leksikon skriver at råmelk koagulerer til en geléaktig masse når den varmes opp.2

Råvarene

NAOB forklarer nysilt om melk som nylig er silt, men ikke skummet eller separert.3 Den går i puddingen ved siden av råmelka, i forholdet 2½ til 6 desiliter.

Boka om seg selv

Råmelk står to steder i denne delen av boka: her, og i Råmelks pudding på side 118. Begge ganger uten egg i lista, og begge ganger med et vilkår hun setter selv — her at alt må være koldt når råmelka has i, der at vannbadet ikke må koke.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige240 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene