Fiskestuing.

Blekk. Sidetallet 120 står skrevet øverst på sida. Tittelen er understreket med rett strek. Øverst i høyre hjørne, over framgangsmåten og ute i bladkanten, står overskrifta «Selskaps mnu» — sida er en selskapsmeny, og de tre rettene på sida hører sammen: fiskestuing, ryper og karamellpudding. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre, ut i ytterkanten. «eller kokt» på andre ingrediensline er understreket. Gjentakelsestegn to steder: for «g» på hvetemellinja og for «dcl» på kraftlinja. Foran «Kapers» står et lite kryss, som foran flere setninger ellers på sida.

Usikre lesninger

• Fiskestuing. kan også leses «Fiskesduing.». Tittelen, forstørret ca 12x. Bokstaven etter «Fiskes» står som en høy løkke uten tydelig tverrstrek og kunne isolert sett leses som d. Samme ord står utskrevet i framgangsmåten, «Stuingen», der t-en har tydelig tverrstrek, så jeg leser t her også.
• Selskaps mnu kan også leses «Selskaps menu», «Selskaps meny». Overskrifta øverst til høyre, forstørret ca 9x. Siste ord er kort — m, n og u — og går helt ut i bladkanten. Det er trolig hennes forkortelse for menu.
• Overskta kan også leses «Avverkta», «[uleselig ord]». «Overskta på marg tilslutt». Forstørret ca 8x med skarping. Ordet er tett skrevet og bokstavene løper i hverandre. Samme ord står i Kapersaus på side 115: «Overskta av smøret has i tilslutt» — samme sammenheng, smør eller margarin som røres i til slutt — og jeg leser det likt her.
• terteskjell kan også leses «tertenskjell», «turteskjell». «Stuingen haes i terteskjell». Forstørret ca 6x: t, e, r, en krysset t, en bue, og så s, k, j, e, l, l. Leddet foran «skjell» er ikke sikkert.
• fiske kraft kan også leses «foske kraft», «fiskekraft». «2 " fiske kraft». Forstørret ca 12x med skarping: f, en uprikket i-bue, s, k med sløyfe og knute, e. Skrevet i to ord. Gjentakelsestegnet foran viser tilbake til «dcl».
• 70 «70 g marg». Forstørret ca 11x. Sjutallet har tydelig tverrstrek på stammen, og nullen etter er smal, men lukket.
• 50 kan også leses «57». «50 " hvmel». Forstørret ca 11x. Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Sammenlikn med nullen i «70» på linja over, som er rund og lukket, og med «60 gr» på side 119. Les 50.
• nysiltmelk kan også leses «nysilt melk», «nysiltmilk». «3 dcl nysiltmelk». Forstørret ca 2x. Skrevet i ett, uten mellomrom jeg kan se.
• opsk kan også leses «opsk.». «opsk fiskepudding». Forkortelse for opskåret, samme form som i Bettasuppe på side 119.

Margarinen, melet, melka og krafta står i gram og desiliter fra før, så det eneste jeg har måttet ta stilling til, er de to spiseskjeene kapers: håndmålstabellen på side 5 har ingen kaperslinje, så målet står som hun skrev det, og jeg har bare sagt hvor stor skjeen hennes er. Hovedingrediensen har ingen mengde i det hele tatt — «opsk fiskepudding eller kokt fisk eller flyndre» står uten mål — så hvor mye fisk de fem desiliterne saus skal binde, sier boka ikke. Antall terteskjell står heller ikke. Framgangsmåten viser til «alm saus» som noe kjent og skriver den ikke ut. Denne oppskrifta er første rett i en selskapsmeny: øverst i høyre hjørne står overskrifta «Selskaps mnu», og de tre rettene på sida — fiskestuing, ryper og karamellpudding med små kaker — hører sammen. Anslagene mine bygger på de fem desiliterne væske i sausen.