Blodklubb.

InnmatMiddag

Andre oppskrifter på samme side

1 l potetsrasp 4 dcl kjøttkraft 1/2 " smelta fett 1/2 " sirup 7-8 ts salt 2-3 " pepper 2-3 " [uleselig ord] 1 l blod 1/3 hvmel og rugmel 2/3 byggmel eller grynmel mye talg eller flesk

Potetsrasp og kjøttkraft kokes op Avkjøles. Fett. sirup og krydde salt haes i Blod må ikke haes i før det er helt koldt. Mel til passe Klubben formes med hånden og en teskie en talg eller fleskibit haes inni Haes i kokende salta vann (forh 1 ts pr l) og koker 1 - 1 1/2 time elle. til den har synket og flåte op igjen. Serveres rykende varm med smelta marg og sirup

Skrevet med blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Sida ligger skjevt i fotografiet, og jeg rettet den opp om lag 1,3 grader før jeg leste. Mengdene står i venstre spalte og framgangsmåten i høyre, linje for linje ved siden av hverandre. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», er skrevet som en liten krok eller prikk. På den sjuende ingredienslinja står det et ord jeg ikke får lest, og «ingefær» er skrevet inn over linja der — trolig føyd til etterpå. De to siste linjene i høyre spalte går ut over spaltebredden og fyller sidebredden.

Usikre lesninger

1 l «1 l potetsrasp» og «1 l blod». Forstørret 3–4x: ettall og en enkel l-stamme.
4 dcl kan også leses «4 dl». «4 dcl kjøttkraft». Forstørret 3,2x: firetall med åpen topp, så de tre bokstavene hun bruker for desiliter.
7-8 kan også leses «7 8», «1-8». «7-8 ts salt». Forstørret 3,2x: hennes krysset sjuer, der tverrstreken går videre til høyre og blir bindestreken inn i åttetallet.
2-3 «2-3 " pepper» og linja under. Forstørret 3,1x: totall, bindestrek, tretall.
[uleselig ord] kan også leses «musk», «anis», «nelik». Sjuende ingredienslinje: «2-3 " [uleselig ord]». Forstørret 6–7x på både originalen og en kontrastforsterket kopi. To ord ligger oppå hverandre her. Det nederste, på linja, får jeg til fire–fem tegn som ender på k, men ingen lesning jeg kan stå inne for. Det øverste, skrevet inn over linja med mindre skrift, leser jeg som «ingefær» — samme ordbilde som «1 " ingefær» i Okserull lenger nede på sida.
1/3 og 2/3 «1/3 hvmel og rugmel» og «2/3 byggmel eller grynmel». Forstørret 1,65–2x: brøkene er skrevet med skråstrek.
teskie kan også leses «teskje», «teskei». «med hånden og en teskie». Forstørret 1,95x.
fleskibit kan også leses «fleskbit», «flesk i bit». «en talg eller fleskibit haes inni». Forstørret 1,95x. Skrevet i ett.
forh kan også leses «forh.», «forhold». «(forh 1 ts pr l)». Forstørret 1,95x. Trolig forkortelse for forhold.
1 - 1 1/2 time kan også leses «1-1 1/2 time». Forstørret 1,95x: ettall, bindestrek, ettall og en liten stablet 1/2, så «time».
elle. kan også leses «eller», «ell.». Siste ord på linja, helt ute ved høyre sidekant, avkortet.
synket kan også leses «sunket». «til den har synket og flåte op igjen». Forstørret 1,95x.
mye kan også leses «mye ». Siste ingredienslinje: «mye talg eller flesk». Forstørret 1,65x: m, y med underløkke, e. Ingen mengde er oppgitt.

Porsjoner: 10
Tid: 2 t 30 min

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

1 lpotetraspBoka skriver «1 l potetsrasp», revet rå potet. Målet står i liter, og jeg har ikke gjort det om til gram: potetlinja i håndmålstabellen på side 5 er ubrukelig — den setter én liter oppskåret potet til 150 g, som ikke lar seg forene med 600 g for kålrabi på samme linje — og rasp er dessuten revet, ikke oppskåret. Tallet 750 g per liter, som brukes ved omregning av oppskåret potet, er et anslag laget i dag og ikke hennes tall, og det gjelder uansett oppskåret potet og ikke rasp.
4 dlkjøttkraft«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
½ dlsmeltet fettBoka skriver «1/2 〃 smelta fett». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på linja over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fett, bare for smør, og der spriker den: 1 dl smeltet smør er satt til 100 g, mens 1 ss smør er satt til 35–50 g. Hun skriver fett og ikke smør, så målet står som hun skrev det.
½ dlsirupSamme gjentakelsestegn for «dcl». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for sirup.
7–8 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g. Dette saltet er i selve røra; kokevannet har sitt eget salt.
2–3 tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på saltlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
2–3 tsuleselig krydderSjuende ingredienslinje: «2-3 〃 [uleselig ord]». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts». Ordet på linja får transkripsjonen ikke lest — fire–fem tegn som ender på k — og over linja er det skrevet inn «ingefær» med mindre skrift, trolig føyd til etterpå. Jeg har ikke valgt mellom dem, og jeg har ikke regnet om noe: håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje.
1 lblodUforandret. Boka sier ikke hva slags blod.
ikke oppgitthvetemel og rugmel — ⅓ av meletBoka skriver «1/3 hvmel og rugmel». Den oppgir bare forholdet mellom melsortene, ikke hvor mye mel det skal være i alt; framgangsmåten sier «Mel til passe». Hvordan den ene tredelen skal fordeles mellom hvetemel og rugmel, står heller ikke.
ikke oppgittbyggmel eller grynmel — ⅔ av meletBoka skriver «2/3 byggmel eller grynmel». «Grynmel» er grovt mel av bygg (ordlista). Heller ikke her er det oppgitt noen samlet melmengde.
ikke oppgitttalg eller fleskSiste ingredienslinje er «mye talg eller flesk», uten mengde. Framgangsmåten sier at en talg- eller fleskebit has inni hver klubb.
1 ts per liter vannsalt til kokevannetMengden står i framgangsmåten, ikke i ingredienslista: «Haes i kokende salta vann (forh 1 ts pr l)». «forh» er trolig forkortelse for forhold.
ikke oppgittsmeltet margarin til serveringSiste setning i framgangsmåten: «Serveres rykende varm med smelta marg og sirup». Ingen mengde.
ikke oppgittsirup til serveringSamme setning. Dette kommer i tillegg til den halve desiliteren sirup i røra.

Framgangsmåte

Potetrasp og kjøttkraft kokes opp.
Avkjøles.
Fett, sirup, krydder og salt has i.
Blod må ikke has i før det er helt kaldt.
Mel til passe. Hvor mye mel det blir, sier hun ikke; bare at ⅓ skal være hvetemel og rugmel og ⅔ byggmel eller grynmel.
Klubben formes med hånden og en teskje, og en talg- eller fleskebit has inni.
Has i kokende saltet vann — forholdet er 1 ts salt per liter — og koker 1–1½ time, eller til den har sunket og flytt opp igjen.
Serveres rykende varm med smeltet margarin og sirup.

Her er det lite å regne om: alt står i liter, desiliter og teskjeer fra før. «dcl» er gjort om til dl, og gjentakelsestegnene på fett-, sirup-, pepper- og krydderlinja er skrevet ut. Fem teskjemål står som hun skrev dem, fordi håndmålstabellen på side 5 ikke har noen ts-linje i det hele tatt. Literen potetrasp har jeg ikke gjort om til gram, og grunnen er at potetlinja i tabellen ikke lar seg bruke: den setter én liter oppskåret potet til 150 g ved siden av 600 g for kålrabi. Anslaget på 750 g per liter er laget i dag og ikke hentet fra henne, og det gjelder dessuten oppskåret potet, ikke rasp. To ting får jeg ikke svar på. Det ene er den sjuende ingredienslinja, der ett ord ikke lar seg lese og «ingefær» er skrevet inn over linja. Det andre er melet: hun oppgir bare forholdet ⅓ mot ⅔ og skriver «Mel til passe», så den samlede melmengda står ingen steder. Anslagene mine bygger på literen potetrasp og literen blod pluss det ukjente melet.

Bakgrunn

Retten

Eva Narten Høberg skriver for Store norske leksikon at blodmat er matretter som lages av blod fra slaktedyr, og fører blodpølse, blodklubb, blodpudding og blodpannekaker blant de tradisjonelle norske produktene.¹ Hun skriver videre at blod inneholder svært lite fett, 19 g protein og 35 mg jern per 100 g, at jernet foreligger som hemjern og tas lettere opp enn jern fra planter, og at blod fra alle slaktedyr ble brukt i den tida husholdene var selvbergede.¹

Det Norske Akademis ordbok forklarer blodklubb som en ballformet rett laget av mel og blod fra slaktedyr.² Bokmålsordboka forklarer klubb som bolle av mel, vann og poteter eller blod.³ Hennes klubb har alle fire: potetrasp, mel, kjøttkraft og en liter blod.

Råvarene

Inni hver klubb legger hun en bit talg eller flesk, og ingredienslista slutter med «mye talg eller flesk». Store norske leksikon skriver at talg også er benevnelsen på fettet rundt innvollene til drøvtyggere, særlig storfe og sau, at oksetalg smelter ved 40–46 °C, og at talg i eldre tid var en viktig vare som blant annet ble brukt til talglys.⁴

Melet er oppgitt som et forhold: en tredel hvetemel og rugmel, to tredeler byggmel eller grynmel. Det Norske Akademis ordbok forklarer grynmel som fint mel siktet fra avfallet ved maling av bygg.⁵

Boka om seg selv

Blodmat står tre steder i boka: Blodpannekake på side 106, Blodklubb her, og Blodpølse på side 129.⁶ Alle tre ber om at blodet får bli kaldt før det blandes i.

Kilder

Eva Narten Høberg: blodmat – Store norske leksikon
blodklubb – Det Norske Akademis ordbok
klubb – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
talg – Store norske leksikon
grynmel – Det Norske Akademis ordbok
Originalen: side 106, side 124 og side 129 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe