Uekte benløse fugler.

Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. To kolonner: mengder til venstre, framgangsmåte til høyre. Merk at salt står to ganger i ingredienslista — «2 ts salt» og «litt salt(ca 2 ts)» — begge linjene står i boka. Verbet etter «dem blir hel.» er vanskelig å lese; jeg har landet på «Grilieres» etter å ha sammenliknet med det samme ordet på side 128.
Usikre lesninger
Griliereskan også leses «Gjelieres», «Stekes», «[uleselig ord]». Verbet mellom «dem blir hel.» og «med (lidt salt)». Forstørret 6–9x med linja rettet opp. Jeg ser stor G med sløyfe og nedløkke, deretter to høye oppstreker med korte bokstaver imellom, og «es» til slutt. Ordet ble stående som uleselig til jeg fant det samme ordet skrevet lite på side 128: «som grilieres og stekes i gryte». Setningsbygningen er den samme her — «… og stekes i marg pent brune» — og bokstavrekka passer. Lesningen er likevel ikke sikker.(lidt salt)kan også leses «(ledt salt)», «(lite salt)». Forstørret 9x. Parentesen åpner foran ordet og lukkes etter «salt». Inne i parentesen leser jeg l, en kort bue, d og t med prikk. «lidt» er dansk-norsk for litt og passer bokstavbildet best.nedikan også leses «oppi», «opdi». «legg marv eller talg nedi». Forstørret 6–7x. Ordet er ca 150 px bredt, altså tre–fire bokstaver, og har en tydelig d med oppstrek og en i med prikk til slutt. Hun bruker «ned» to andre steder på sida.ingfærkan også leses «ingefær», «ingjær». «1/2 ts ingfær». Forstørret 7x: i, n, g med nedløkke, en høy bokstav med nedløkke, så æ og r. Jeg ser ingen e mellom g og f.marv eller talgkan også leses «mars eller talg», «marv ell. talg». Forstørret 6x. Siste bokstav i første ord er en v eller s uten overlengde; «marv» passer sammen med talg. «eller» er skrevet trangt, med to høye løkker.benløsekan også leses «ben løse». I tittelen. Det står en liten luft mellom «ben» og «løse», men mindre enn mellomrommene ellers i tittelen, så jeg leser det som ett ord med pennløft.glassetkan også leses «glassa». Siste linje: «Kokes på glasset 1 time.» Forstørret 1,7x. I Karbonader II øverst på sida skriver hun «glassa» om det samme.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 2 timer
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1½ kgkjøttUforandret. Hva slags kjøtt, sier boka ikke.
- 2 tssaltSalt står to ganger i ingredienslista; dette er den første linja. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g. Framgangsmåten sier at kjøttet males med salt.
- ikke oppgittmarg eller talgIngredienslinja er «marv eller talg», uten mengde. Framgangsmåten sier at det legges i gropa midt på hver rull. Siste bokstav i det første ordet er usikkert lest.
- 1 tspepperLæreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- ca 2 tssalt — den andre saltlinjaBoka skriver «litt salt(ca 2 ts)». Dette er den andre av to saltlinjer, og begge står i boka; denne hører trolig til grilieringa, der framgangsmåten har «(lidt salt)».
- ½ tsingefærBoka skriver «1/2 ts ingfær», uten e mellom g og f — samme skrivemåte som i Middagspølser på side 127.
- ikke oppgittmargarin til bruningIngredienslinja er «marg til bruning.», uten mengde.
- ikke oppgittkraftFramgangsmåten sier «Legges ned herm i kraft». Krafta står ikke i ingredienslista, og mengden er ikke oppgitt.
Framgangsmåte
- Kjøttet males 2 gang med salt.
- Lages til som små ruller.
- Lag ei grop midt på og legg marg eller talg nedi.
- Brettes sammen og glattes til så de blir hele.
- Grilieres med (lidt salt) og stekes i margarin pent brune. «Grilieres» er hennes skrivemåte, uten j; det betyr å vende noe i mel eller rasp før steking. Verbet er usikkert lest, avgjort mot det samme ordet på side 128.
- Legges ned hermetisk i kraft.
- Kokes på glasset 1 time.
Ingenting lot seg regne om her: alle fire krydder- og saltmålene er teskjemål, og håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje. Kjøttmengda står i kilo fra før. Salt står to ganger i ingredienslista, «2 ts salt» og «litt salt(ca 2 ts)», og begge linjene er i boka; den andre hører trolig til grilieringa, der framgangsmåten har «(lidt salt)» i parentes, men det sier hun ikke uttrykkelig. Hun skriver «Grilieres», men oppgir ikke hva det grilieres i, og jeg har ikke lagt til noe — ingredienslista har verken mel eller rasp, i motsetning til Sause kjøtt på side 128, der 2 ss hvetemel står i lista ved siden av det samme verbet. Marg eller talg og krafta står uten mengder. Ovnsvarme er ikke aktuelt her; alt stekes i panne og kokes på glass. Porsjonsanslaget bygger på de halvannen kiloene kjøtt.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok fører uttrykket «benløse fugler» under oppslaget benløs, i betydningen noe som ikke har ben eller knokler, og oppgir to retter: oksekarbonader, og oksekjøttskiver fylt med kjøttdeig.1 Hun har begge to i boka og skiller dem med ordene uekte og ekte. Den uekte er denne, der kjøttet males og formes til små ruller med marv eller talg inni.
Råvarene
I gropa midt på hver rull legges marv eller talg. Bokmålsordboka forklarer marg som den myke, fettrike massen som fyller hulrommene i de fleste bein,2 og Det Norske Akademis ordbok nevner formen marv under etymologien i artikkelen «marg», merket som dialektal.3 Om talg skriver Store norske leksikon at det også er benevnelsen på fettet rundt innvollene til drøvtyggere, særlig storfe og sau, og at oksetalg smelter ved 40–46 °C.4
Ordene
«Grilieres» skriver hun her og på side 128. Bokmålsordboka forklarer griljere som å vende stykker av kjøtt eller fisk i egg og griljermel og deretter steke eller smultkoke dem, og fører ordet til fransk.5 Ingredienslista her har hverken egg eller rasp.
Boka om seg selv
Ekte benløse fugler står på neste side og bruker flatbiff eller filet i skiver med pølsedeig i.6
Kilder
- benløs – Det Norske Akademis ordbok
- marg – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
- marg – Det Norske Akademis ordbok
- talg – Store norske leksikon
- griljere – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
- Originalen: side 126 og side 127 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?