Middagspølser

Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket. Mengdene står i venstre kolonne, framgangsmåten i høyre. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står på ingefær- og muskattlinja og viser tilbake til «ts» på pepperlinja. Legg merke til at hun skriver «ingfær» her, uten e, mens den samme varen står som «ingefær» i oppskrifta på nedre halvdel av samme side. Ett ord i framgangsmåten — det hun viser til med «Fremgangsmåte som …» — får jeg ikke lest.
Usikre lesninger
renskkan også leses «uensk», «uensk.». Forstørret 8–14x, med og uten oppretting av den skjeve linja. Sikkert er e, n, s og k; førstebokstaven er en oppstrek med rund dal under og likner like mye på u som på r. Avgjort mot side 130, der hun skriver ordet helt ut: «1 1/2 kg renskåren oksekjøtt». Førstebokstaven der har samme form, og ordet er «renskåren». Her på denne sida står det forkortet.[uleselig ord]kan også leses «medestrand.», «medesterand.», «medisterrand.». Ordet etter «Fremgangsmåte som». Forstørret 5–9x med linja rettet opp. De første seks bokstavene leser jeg som m, e, d, e, s og krysset t; deretter en liten bue, to runde former, og til slutt to høye bokstaver og punktum. Ordet er en henvisning til en annen oppskrift, men jeg får ikke sikret det og gjetter ikke.Tarmenekan også leses «Farmene», «Farsene». Forstørret 6–12x. Etter «?ar» står fire enheter: m, e, n, e — altså «?armene». Forbokstaven har topsløyfe, stamme og en tydelig tverrstrek og likner hennes F i «Fremgangsmåte» på linja over. Bokstavtellinga og meningen (tarmene fylles halvfulle og knytes av) peker likevel mot T. Lesningen er ikke avklart. Side 130 har det samme ordet med liten forbokstav, «Fyldes i tarmer», og der er t-en en høy stav med tverrstrek — altså kan tverrstreken høre til en t og ikke bare til en F.knyteskan også leses «knyttes», «kneppes». «og knytes for til passe pølser». Forstørret 7–10x. Ordet er ca 270 px bredt, altså seks bokstaver. Jeg ser en høy k, en tverrstrek som hører til en t, en nedløkke som hører til en y, og «es» til slutt.Saltkan også leses «Salte», «salt». Står først på linje to i framgangsmåten, med stor S. Forstørret 7x: S, a, l og krysset t, og muligens en liten sluttbue.kokerkan også leses «kokes». Siste ord i framgangsmåten. Forstørret 2x; sluttbokstaven er en bue med oppstrek, som passer r bedre enn s.300«300 gr spekk». Forstørret 10x: 3-tall og to runde, lukkede nuller.6-8«males 6-8 gang». Forstørret 8x: 6 med lukket mage og 8 med to sløyfer.5-6«5-6 dcl melk». Forstørret 2,6x: 5 med vannrett topp, 6 med lukket mage.10kan også leses «70». «Kokes 10 min». Forstørret 10x: ett-tall med flagg og en rund, lukket null. Ikke 70 — sjuertegnet hennes har tverrstrek.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 kgrenskåret kjøttBoka forkorter til «rensk kjøtt.». Transkripsjonen har avgjort ordet mot side 130, der hun skriver det helt ut: «1 1/2 kg renskåren oksekjøtt». Hva slags kjøtt det er her, sier hun ikke.
- 1 sssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 2 ss (80–100 g)potetmelBoka skriver «2 ss potetsmel». Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g, som gir 80–100 g for to skjeer.
- 5–6 dlmelk«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
- 1 tspepperHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- ½ tsingefærBoka skriver «1/2 〃 ingfær», uten e mellom g og f. Gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på pepperlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og ingefær er nevnt der.
- ¼ tsmuskatBoka skriver «1/4 〃 muskatt», med to t-er. Samme gjentakelsestegn for «ts». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, og 1933-læreboka har ingen egen linje for muskat, så målet står som hun skrev det.
- 300 gspekkUforandret. Spekket nevnes ikke i framgangsmåten.
- ikke oppgitttarmerFramgangsmåten sier at tarmene has halvfulle og knytes av til passe pølser. Tarmene står ikke i ingredienslista, og verken antall eller lengde er oppgitt. Førstebokstaven i ordet er usikkert lest og kan være F eller T.
- ikke oppgittkraftFramgangsmåten sier at pølsene legges ned hermetisk i kraft. Krafta står ikke i ingredienslista, og mengden er ikke oppgitt.
Framgangsmåte
- Kjøttet males 6–8 gang med salt.
- Framgangsmåte som [uleselig ord]. Dette er en henvisning til en annen oppskrift, og ordet får transkripsjonen ikke lest; de første bokstavene peker mot noe som begynner på «medest-», men ingen lesning er sikker.
- Tarmene has halvfulle og knytes av til passe pølser.
- Kokes 10 min.
- Legges ned hermetisk i kraft og koker.
Ett mål er regnet om: de 2 spiseskjeene potetmel, som håndmålstabellen side 5 setter til 40–50 g per skje, altså 80–100 g. Spiseskjeen salt står som hun skrev den, fordi tabellen ikke har noen linje for salt, og de tre teskjemålene står som hun skrev dem, fordi tabellen ikke har noen ts-linje. «dcl» er gjort om til dl, og gjentakelsestegnene på ingefær- og muskatlinja er skrevet ut. Den store luka her er andre steget: hun viser til en annen oppskrift for selve tillaginga, og det ordet lar seg ikke lese, så framgangsmåten for pølsedeigen finnes ikke på denne sida. De 300 gramma spekk står i ingredienslista og nevnes aldri i framgangsmåten. Siste setning slutter med «og koker», uten koketid for hermetiseringa. Legg merke til at hun skriver «ingfær» her og «ingefær» i oppskrifta nedenfor på samme side. Porsjonsanslaget bygger på kiloen kjøtt og de 300 gramma spekk.
Bakgrunn
Retten
Arnt Steffensen skriver i Store norske leksikon at pølse er finhakket eller kvernet kjøtt og fett som er blandet til farse og stappet i pølseskinn, at pølseskinnet tradisjonelt har bestått av rensede dyretarmer fra får og svin, og at pølser varmebehandles ved koking, steking, grilling eller røyking før de spises.1 Hun maler kjøttet seks til åtte ganger med salt, fyller tarmene halvfulle og koker pølsene ti minutter.
Råvarene
Til kiloen kjøtt kommer 300 gram spekk. Bokmålsordboka forklarer spekk som fettlaget under huden på visse dyr, og fører ordet til norrønt spik.2 Spekket står i ingredienslista og nevnes aldri i framgangsmåten.
Kjøkkenet
Etter koking legges pølsene ned hermetisk i kraft. Hva hermetisering er, og hvordan hun gjorde det, står under «Herm.» på side 128.3 Selve framgangsmåten for nedlegginga står på neste side.4
Kilder
- Arnt Steffensen: pølse – Store norske leksikon
- spekk – Bokmålsordboka og Nynorskordboka
- hermetikk – Store norske leksikon
- Originalen: side 127 og side 128 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?