Ekte benløse fugler.

Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Ingredienser til venstre, framgangsmåte til høyre; de tre siste linjene i framgangsmåten går over hele sidebredden. «Rulles pe.» er strøket over med en vannrett strek i boka — jeg har latt ordene stå, siden strykinga er hennes egen retting. Over «herm» på den tredje siste linja står et lite innskudd, «m/ kraft», skrevet mindre og høyere enn resten. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står på pepper- og ingefærlinja og viser tilbake til «ts». Her skriver hun «ingefær» med e, mens oppskrifta på øvre halvdel av samme side har «ingfær».
Usikre lesninger
fibrenekan også leses «fiberne», «hevene». «skjæres tvers over fibrene». Forstørret 7–9x med linja rettet opp. Ordet står helt ute ved høyre kant der sida krummer seg, og blekket er svakt. Jeg ser en høy bokstav med tverrstrek, en høy løkke, et par buer og «ne» til slutt, med en prikk over. «fibrene» passer både bokstavbildet og det å skjære tvers over.tynnerekan også leses «tynner», «tynnen». «bankes helst tynnere men hel». Forstørret 2x. Sluttbokstavene er trange og kan leses som -er eller -en.beterkan også leses «biter». «Passe beter 5-6 cm firkant». Forstørret 1,6x. Andre bokstav er en e, ikke en i med prikk. «bete» er et gammelt ord for stykke.feittkan også leses «fett», «fedt». «eller feitt». Forstørret 1,65x. Jeg ser fire bokstaver med to kryssede t-er til slutt. I ingredienslista skriver hun «matfett».Rulles pe.kan også leses «Rulles på.». Ordene er strøket over med en vannrett strek. Siste ord er kort — to bokstaver — og står i skyggen av streken.krydde strøes påkan også leses «krydde skjæres på», «krydder strøes på». Forstørret 2x. Verbet begynner med s og krysset t; ø-en har prikk over. Sammenlikn «Strøes» på side 56.m/ kraftkan også leses «(m/ kraft». Lite innskudd skrevet over linja, rett over «herm». Forstørret 5x: m, skråstrek, kraft. Foran m-en står et tegn som kan være en parentes.servereskan også leses «surves», «snøres». «Kan serveres straks ved og koke dem i kraft». Forstørret 4x med linja rettet opp. Ordet er en rekke runde bokstaver mellom s og s. Setninga gir mening som «kan serveres straks ved å koke dem i kraft minst 1 time».strakskan også leses «strakst», «skakst». Forstørret 4x. Etter «strak» følger s og et høyt, krysset tegn som kan være en t eller en sluttsnirkel.400kan også leses «100». «400 gr pølsedeig». Forstørret 10x: firetallet har åpen topp og skarp vinkel, og de to nullene er smale, lukkede løkker. Nedløkka fra linja over skjærer gjennom firetallet.100«100 gr marv eller talg». Forstørret 2,4x: ett-tall og to runde nuller.5-6 cmForstørret 2x: 5 med vannrett topp og 6 med lukket mage.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 2 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 kgflatbiff eller filetUforandret. Mengden står i kilo fra før.
- 400 gpølsedeigUforandret. Boka sier ikke hvilken pølsedeig; Middagspølser står øverst på samme side, og Medisterdeig I og II på side 102.
- 2 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
- 1 tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på saltlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- ½ tsingefærSamme gjentakelsestegn for «ts». Her skriver hun «ingefær» med e, mens oppskrifta øverst på samme side har «ingfær».
- 100 gmarg eller talgUforandret. Framgangsmåten kaller det samme «marv eller feitt».
- ikke oppgittmatfett til bruningIngredienslinja er «matfett til bruning.», uten mengde.
- ikke oppgitthyssingFramgangsmåten sier at rullene bindes på hyssing. Hyssinga står ikke i ingredienslista.
- ikke oppgittkraftFramgangsmåten bruker kraft to ganger: rullene legges ned hermetisk med kraft, og de kan serveres straks ved å koke dem i kraft minst 1 time. Krafta står ikke i ingredienslista, og ingen mengde er oppgitt.
- ikke oppgittbrun saus eller brunet margarin til serveringSiste linje i framgangsmåten er «Bruna saus eller bruna marg.», uten mengde og uten oppskrift.
Framgangsmåte
- Kjøttet skjæres tvers over fibrene i tynnere skiver, som bankes helst tynnere, men hele.
- Passe beter 5–6 cm i firkant. «Bete» er et gammelt ord for stykke; transkripsjonen leser e og ikke i.
- Et lag med pølsedeig legges på, og så lett marg eller fett.
- «Rulles pe.» — de to ordene er strøket over med en vannrett strek i boka. Strykinga er hennes egen retting, og jeg har latt ordene stå.
- Salt og krydder strøs på.
- Rulles pent sammen og bindes på hyssing.
- Stekes i fett i gryte pent brune.
- Legges ned hermetisk med kraft. «m/ kraft» er skrevet inn over linja, trolig føyd til etterpå.
- Kokes 1 time på boksen.
- Kan serveres straks ved å koke dem i kraft minst 1 time.
- Brun saus eller brunet margarin.
Her er det ingenting å regne om mot håndmålstabellen på side 5: kjøtt, pølsedeig og marg står i kilo og gram fra før, og de tre krydder- og saltmålene er teskjemål, som tabellen ikke har noen linje for. Gjentakelsestegnene på pepper- og ingefærlinja er skrevet ut. To ting i framgangsmåten har jeg latt stå slik hun skrev dem. Det ene er «Rulles pe.», som hun selv har strøket over; jeg har beholdt det som et eget steg og sagt at strykinga er hennes. Det andre er de to siste tillagingsmåtene, som står etter hverandre uten at hun velger: enten legges rullene ned hermetisk og kokes 1 time på boksen, eller så serveres de straks etter å ha kokt i kraft minst 1 time. Pølsedeigen på 400 gram står uten oppskrift — hvilken av deigene i boka hun mener, sier hun ikke. Den brune sausen står uten oppskrift og uten mengde. Legg merke til at hun skriver «ingefær» her og «ingfær» øverst på samme side. Porsjonsanslaget bygger på kiloen kjøtt og de 400 gramma pølsedeig.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok fører uttrykket «benløse fugler» under oppslaget benløs og oppgir to retter: oksekarbonader, og oksekjøttskiver fylt med kjøttdeig.1 Denne er den andre av de to. Kjøttet skjæres tvers over fibrene i tynne skiver, bankes, fylles med pølsedeig og marv, rulles og bindes med hyssing.
Råvarene
Første linje er «1 kg flatbiff eller filet». Flatbiff er forklart under oppdelinga av lår på side 123.2
Kjøkkenet
Hun gir to avslutninger uten å velge mellom dem: rullene kan legges ned hermetisk med kraft og koke en time på boksen, eller serveres straks etter minst en time i kraft. Store norske leksikon skriver at hermetikk er mat som blir lagt ned i tette beholdere, vanligvis av blikk, aluminium eller glass, og sterilisert ved oppvarming.3
Boka om seg selv
Anvisninga i oppdeling av lår på side 123 slutter med at flatbiff og rundbiff egner seg godt til biff eller benløse fugler, og her er flatbiffen brukt til det. Den uekte utgaven står på sida foran.2
Kilder
- benløs – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 123, side 126 og side 127 ikke fritt tilgjengelig
- hermetikk – Store norske leksikon
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?