Blodpølse

Andre oppskrifter på samme side
Blekk, men med en finere penn og lysere strek enn på sidene 126 til 128 — skrifta er tynnere og mer oppreist. Tittelen er understreket med bølgestrek. Mengder til venstre, framgangsmåte til høyre. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står i talg-, rosin-, nellik-, pepper- og grynmellinjene: det viser tilbake til «dcl» i de fire første og til «l» i den siste. Rosinlinja står i parentes i boka. Siste ingredienslinje, «kok salta vann(1 ts pr l)», er kokevatnet til pølsene og står nederst i lista. Ordet «tykkelsen» er delt over to linjer med bindestrek.
Usikre lesninger
Grynenakan også leses «Grynene», «Grynerna». Første ord i framgangsmåten. Forstørret 2x; sluttbokstaven er en åpen a-form, ikke en e.grynmelkan også leses «grynomel», «gryn og mel». «1 1/2 n grynmel». Forstørret 6x: g, r, y med nedløkke og strek over, n, og så m, e, l. Bokstavene mellom «gryn» og «mel» går i hverandre.nelikkan også leses «nellik», «nelik.». «2-3 n nelik». Forstørret 2,8x: n, e, l, i, k — bare én l.rugsikt og hvmelkan også leses «rugsigt og hvmel», «rugsikt og hvomel». «1 1/2 l rugsikt og hvmel». Forstørret 2,6x. «hvmel» er skrevet i ett, uten punktum, som på side 56, 99 og 128.Sveller.kan også leses «Svelles.», «Sveller». Står alene etter «Melet røres i». Forstørret 6x: S, v, e, l, l, e, r og punktum.Speeskan også leses «Spess», «Spees.». Hører til Innmathakk nedenfor, men samme hånd: hun bruker «spe» også på side 56 («spe med kraft»).12kan også leses «72». «12 dcl vann». Forstørret 2,8x: ett-tall med flagg og et totall med lukket sløyfe nede.5-6«5-6 n talg». Forstørret 2,8x: femtall med vannrett topp, bindestrek, sekstall med lukket mage.3-4«(3-4 n rosiner)». Forstørret 2,8x.8«8 ts salt». Forstørret 2,8x: to sløyfer over hverandre.2/3«Fylles i pølseskinn 2/3 fuld». Forstørret 2x.3/4 - 2 timerForstørret 2x: 3/4 med skråstrek, bindestrek, totall.
- Porsjoner
- 20
- Tid
- 3 timer
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 12 dlvann«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista); 12 dl er 1,2 liter. Transkripsjonen har kontrollert tallet og leser 12, ikke 72.
- 4 dl (360 g)risgryn eller smågrynHåndmålstabellen side 5 setter 1 dl ris til 90 g, som gir 360 g for fire desiliter. Tallet gjelder ris; for «smågryn», som hun setter opp som alternativ på linja under, har tabellen ingen linje, så der står målet i desiliter.
- 4 dlsirupHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for sirup, så målet står i desiliter slik hun skrev det. Desilitermålene hennes ligger ellers nær dagens.
- 5–6 dltalgBoka skriver «5-6 〃 talg». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl». Håndmålstabellen side 5 har en linje for hakket nyretalg, 50 g per dl, som ville gitt 250–300 g — men hun skriver bare «talg», uten å si om den er hakket eller hva slags talg det er, så jeg har latt målet stå i desiliter.
- 3–4 dlrosinerBoka skriver «(3-4 〃 rosiner)», i parentes. Gjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for rosiner, så målet står som hun skrev det. Parentesen er hennes egen; rosinene nevnes ikke i framgangsmåten.
- 8 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g. Dette saltet er i selve røra; kokevannet har sitt eget salt.
- 2–3 tsnellikBoka skriver «2-3 〃 nelik», med bare én l. Gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på saltlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og nellik er nevnt der.
- 2–3 tspepperSamme gjentakelsestegn for «ts».
- 2 lblodUforandret. Boka sier ikke hva slags blod; oppskrifta står i slaktebolken.
- 1½ lrugsikt og hvetemelBoka skriver «1 1/2 l rugsikt og hvmel». Håndmålstabellen side 5 har en linje for mel, «1 strøken dl mel ca 50 g», som ville gitt om lag 750 g for halvannen liter — men den linja gjelder mel uten nærmere bestemmelse, og hun blander her rugsikt og hvetemel uten å si i hvilket forhold. Jeg har derfor latt målet stå i liter.
- 1½ lgrynmelBoka skriver «1 1/2 〃 grynmel». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «l» på linja over. «Grynmel» er grovt mel av bygg (ordlista). Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for grynmel, så målet står som hun skrev det.
- 1 ts per liter vannsalt til kokevannetSiste ingredienslinje er «kok salta vann(1 ts pr l)» — altså kokevannet til pølsene, med saltforholdet oppgitt. Hvor mye vann det skal kokes i, står ikke.
- ikke oppgittpølseskinnFramgangsmåten sier at røra fylles i pølseskinn ⅔ fulle. Skinnene står ikke i ingredienslista, og verken antall eller lengde er oppgitt.
- ikke oppgittkaldt smør til serveringSiste setning i framgangsmåten: «Spises varm med koldt smør og sirup og varm melk». Ingen mengde.
- ikke oppgittsirup til serveringSamme setning. Dette kommer i tillegg til de 4 desiliterne sirup i røra.
- ikke oppgittvarm melk til serveringSamme setning. Melk står ikke i ingredienslista.
Framgangsmåte
- Grynene vaskes, skoldes og kokes i vannet.
- Møre, men ikke til de går i stykker.
- Mens det er varmt, has sirup, talg og krydder i.
- Blodet has i når det er omtrent kaldt.
- Melet røres i.
- Sveller.
- Fylles i pølseskinn ⅔ fulle.
- Has oppi kokende vann og koker ¾–2 timer etter tykkelsen. Saltforholdet i kokevannet står i ingredienslista: 1 ts per liter.
- Spises varm med kaldt smør og sirup og varm melk.
Ett mål er regnet om: de 4 desiliterne risgryn, som håndmålstabellen side 5 setter til 90 g per dl, altså 360 g. Alternativet «smågryn» har tabellen ingen linje for. Talglinja lot seg ikke regne om med noen sikkerhet — tabellen har 50 g per dl for hakket nyretalg, og det ville gitt 250–300 g, men hun skriver bare «talg» — så den står i desiliter. De to melmålene står også i liter: tabellens mellinje gjelder mel uten nærmere bestemmelse, hun blander rugsikt og hvetemel uten å oppgi forholdet, og for grynmel finnes det ingen linje. Alle fire teskjemålene står som hun skrev dem, fordi tabellen ikke har noen ts-linje. Ellers er «dcl» gjort om til dl, og gjentakelsestegnene på talg-, rosin-, nellik-, pepper- og grynmellinja er skrevet ut. Rosinlinja står i parentes i boka, og rosinene nevnes aldri i framgangsmåten. Koketida er vid, ¾–2 timer, og hun begrunner det selv med tykkelsen på pølsene. Hvor mye vann pølsene skal kokes i, står ikke, bare saltforholdet. Dette er en stor oppskrift — 2 liter blod, 3 liter mel og 1,2 liter vann — og porsjonsanslaget mitt bygger på det.
Bakgrunn
Retten
Blodmaten og hva blodet inneholder, er forklart under Blodklubb på side 124.1
Det Norske Akademis ordbok forklarer blodpølse som en kokt pølse som inneholder blod fra slaktedyr.2 To liter blod er den største enkeltmengden i denne oppskrifta.
Råvarene
Melet er tre liter: halvparten rugsikt og hvetemel, halvparten grynmel. Grynmel er forklart under Blodklubb på side 124.1 Talgen står med fem til seks desiliter. Store norske leksikon skriver at talg også er benevnelsen på fettet rundt innvollene til drøvtyggere, særlig storfe og sau, og at oksetalg smelter ved 40–46 °C.3
Arnt Steffensen skriver i Store norske leksikon at pølseskinn tradisjonelt har bestått av rensede dyretarmer fra får og svin.4 Hun sier bare «pølseskinn», og fyller dem to tredeler fulle.
Boka om seg selv
Blodmat står tre steder i boka: Blodpannekake på side 106, Blodklubb på side 124 og denne.1 Alle tre venter til blodet er kaldt før det blandes i.
Kilder
- Originalen: side 106, side 124 og side 129 ikke fritt tilgjengelig
- blodpølse – Det Norske Akademis ordbok
- talg – Store norske leksikon
- Arnt Steffensen: pølse – Store norske leksikon
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?