Innmathakk.
Andre oppskrifter på samme side
Blekk, samme fine penn som Blodpølse over. Tittelen er understreket med bølgestrek. Mengder til venstre, framgangsmåte til høyre. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står på potetlinja og viser tilbake til «gr». Ordet «stekeovnen» er delt over to linjer. Oppskrifta fortsetter øverst på side 130 med tre ingredienslinjer til (pepper, ingefær og matfett) og tre linjer framgangsmåte.
Usikre lesninger
Innmathakk.kan også leses «Jnnmathakk.», «Innmat hakk.». Tittelen, forstørret 3x. Forbokstaven er en stor sløyfe som kan leses som I eller J; den er den samme som i «Innmaten» først i framgangsmåten, og ingredienslista har «innmat» med liten i.150kan også leses «157», «130». «150 n kokte poteter». Forstørret 11x. Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, slik at den kan se ut som en sjuer — men det er en null. Ett-tall, femtall, null.60kan også leses «80». «60 gr løk». Forstørret 2,8x: sekstall med lukket mage og en rund, lukket null.100«100 gr flesk». Forstørret 2,8x: ett-tall og to runde nuller.arbedeskan også leses «arbeides», «arbedis». «Spees og arbedes.» Forstørret 2x; jeg ser ingen i mellom e og d.løkkan også leses «lök». ø-en er skrevet med prikk over o, ikke med skråstrek — samme form som i «Bruna løk» på side 126.15-20«stekes 15-20 min». Forstørret 2x: 1, 5, bindestrek, 2, 0. Nullen i 20 er rund og lukket.tyttebarsyltetøyside 130 kan også leses «tyttebærsyltetøy». Forstørret 6x. Bokstaven etter b er en vanlig a-form, uten den e-sløyfa hun setter foran a-en når hun skriver æ (som i «ingefær» to linjer over).kålstuingside 130 kan også leses «kålstuvning», «kålstuvning.». Forstørret 2x: k, å med ring, l, s, t, u, i, n, g.ingefærside 130 kan også leses «ingefar». Her med e mellom g og f, som i den andre oppskrifta på side 127, mens side 126 og øvre halvdel av side 127 har «ingfær».
Fortsettelse av Innmathakk fra side 129: de tre siste ingredienslinjene og de tre siste linjene i framgangsmåten. Blekket her er lysere og gråere enn i oppskrifta under, så disse linjene er trolig skrevet i en annen økt. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står på ingefærlinja og viser tilbake til «ts». «matfett til bruning» er understreket.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ¾ kginnmatUforandret. Hva slags innmat, sier boka ikke.
- 100 gfleskUforandret.
- 150 gkokte poteterBoka skriver «150 〃 kokte poteter». Gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på fleskelinja. Mengden står i gram fra før, så her er det ingenting å regne om — og potetlinja i håndmålstabellen på side 5 er uansett ikke til å stole på.
- ¾ sssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 1 stor ss (40–50 g)potetmelBoka skriver «1 stor ss potetsmel». Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g. Tabellen sier ingenting om en stor skje, så tallet er om noe for lavt.
- 60 gløkUforandret. Transkripsjonen leser 60, ikke 80. Løken nevnes ikke i framgangsmåten.
- 1 tspepperDenne linja står øverst på side 130, som fortsettelse av ingredienslista. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- 1 tsingefærOgså denne linja står øverst på side 130. Gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på pepperlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og ingefær er nevnt der.
- ikke oppgittmatfett til bruningTredje linje øverst på side 130 er «matfett til bruning», uten mengde. Linja er understreket i boka.
- ikke oppgittfett til skuffaFramgangsmåten sier «Smør en skuffe». Fettet til forma står ikke i ingredienslista.
- ikke oppgittvæske til å spe medFramgangsmåten sier «Spees og arbedes», men boka sier ikke hva det skal spes med — verken hva slags væske eller hvor mye.
- ikke oppgittbrun saus til serveringSiste setning, øverst på side 130: «Skjæres i ruter og serveres med brun saus, kålstuing poteter og tyttebarsyltetøy». Ingen mengder, og ingen oppskrift på sausen.
- ikke oppgittkålstuing til serveringSamme setning.
- ikke oppgittpoteter til serveringSamme setning. Dette kommer i tillegg til de 150 gramma kokte poteter i deigen.
- ikke oppgitttyttebærsyltetøy til serveringSamme setning. Boka skriver «tyttebarsyltetøy», uten æ.
Framgangsmåte
- Innmaten, flesket og poteten males 2 gang med saltet.
- Spes og arbeides. Hva det spes med, sier boka ikke.
- Smør en skuffe og smør deigen utover, ikke for tykk.
- Settes i stekeovnen og stekes 15–20 min.
- Skjæres i ruter og serveres med brun saus, kålstuing, poteter og tyttebærsyltetøy.
Oppskrifta går over to sider: ingredienslista og de fire første stegene står på side 129, mens de tre siste ingredienslinjene — pepper, ingefær og matfett — og det siste steget står øverst på side 130. Jeg har lest de to delene sammen her, og ført opp fortsettelsen på side 130 uten eget innhold. Ett mål er regnet om: den store spiseskjeen potetmel, som håndmålstabellen side 5 setter til 40–50 g per skje. Ordet «stor» har tabellen ingen dekning for, så tallet er et minstemål. Spiseskjeen salt står som hun skrev den, fordi tabellen ikke har noen linje for salt, og de to teskjemålene står som hun skrev dem, fordi tabellen ikke har noen ts-linje. Potetene står i gram fra før, og det er like godt, for potetlinja i tabellen er ikke til å stole på. Tre ting mangler. Hun sier ikke hva deigen skal spes med. Hun oppgir ingen ovnsvarme, bare steketida på 15–20 minutter. Og de 60 gramma løk står i ingredienslista uten å bli nevnt i framgangsmåten. Porsjonsanslaget bygger på de tre kvart kiloene innmat pluss flesk og potet.
Bakgrunn
Retten
Erik Slinde, Birger Svihus og Laila Aass skriver i Store norske leksikon at innmat er spiselige indre organer fra husdyr og vilt, at tunge, lever, hjerte, lunge, blod og nyrer er de organene som brukes mest i Norge, og at bruken av innmat i mat til mennesker er viktig for å utnytte mest mulig av slaktedyret.1 Det Norske Akademis ordbok forklarer innmat som spiselige indre organer fra dyr, og gir eksempelet «vi beholdt innmaten da vi slaktet grisen».2 Hun oppgir tre kvart kilo innmat uten å si hvilke organer.
Retten er stekt flat i en smurt skuffe i femten til tjue minutter, skåret i ruter og servert med brun saus, kålstuing, poteter og tyttebærsyltetøy.
Boka om seg selv
Innmat går igjen gjennom hele slaktebolken: Innmatpølser på side 103, Sylte på side 104 og Liverpostug på side 105.3 Dette er den fjerde måten å bruke den på.
Kilder
- innmat – Store norske leksikon
- innmat – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 103, side 104, side 105 og side 129 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?