Klippfiskpudding
Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er skrevet i ett ord og understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. Ingredienslinja «100 gr risgryn» står på samme linje som «1/4 l vann» og hører sammen med den; til høyre for de tre første mengdelinjene står store klammer. «2 egg», «stødt brød over», «175 gr smelta marg» og «Poteter» er understreket med rett strek, og de tre siste linjene står under der framgangsmåten slutter. «Poteter» er siste linje på sida; resten er tom, med gjennomslag fra baksida.
Usikre lesninger
100kan også leses «160», «400». «100 gr risgryn». Forstørret 5x: ett-tall og to runde, lukkede nuller. Ingen av dem har flat topp.6 dclkan også leses «8 dcl», «6 dl». «6 dcl melk». Forstørret 6x: én lukket mage med oppstrek, ikke to sløyfer, altså 6. Enheten er skrevet d, c, l.40kan også leses «46», «10». «40 gr marg». Forstørret 6x: firetall med åpen topp og en lukket, rund null.175kan også leses «125», «175 0», «17 5». «175 gr smelta marg», understreket. Forstørret 8x: ett-tall, sjutall med tverrstrek, femtall med vannrett topp. Tegnet rett etter femtallet har nedløkke under linja og er g-en i «gr», ikke en null — femtallet står altså ikke foran noen null her.stødt brød overkan også leses «stødt brød ovn», «stødt brød oven». Understreket linje i mengdespalta. Forstørret 12x: o, v, e og en sluttbue med hake opp. Sluttbua har samme form som r-en i «sukker» øverst på sida, så jeg leser «over». «ovn» ville gitt en n uten den haken.risgrynkan også leses «ris gryn», «risgryen». Forstørret 5x: r, i, s, g med nedløkke, r, y med strek over, n. Bokstavene henger sammen, så ordet er gjengitt i ett.muskattkan også leses «muskat». Forstørret 6x: m, u, s, k, a og to kryssede t-er.Grynakan også leses «Gryna.», «Gryne». «Renskes for bein. Gryna kokes i vandet og». Forstørret 2x. Ordet står sist på framgangsmåtelinja og fortsetter setninga på neste linje.sammkan også leses «sam», «samn», «sammen». «Det hele bl samm som kutning». Forstørret 6x: s, en lukket oval og så fire–fem buer på rad som jeg ikke får delt sikkert i m + m eller m + n. Meningen er at det hele blandes sammen.kutning.kan også leses «kuting.», «kutting.». Forstørret 5x: k, u, krysset t, buer og g med nedløkke. Jeg finner ingen prikk over noen i, så leddelinga mellom n og i er ikke sikker.egge hv stivp.kan også leses «eggehv stivp.», «egge hv stivpisk.». Forstørret 6x. «hv» er hennes forkortelse for hvite, og «stivp.» — s, krysset t, i, v, p og punktum — er forkortelse for stivpisket. Begge står forkortet i boka.blkan også leses «bl.», «blir». «Det hele bl samm». Forstørret 2x: b og en enkel høy løkke, uten punktum. Forkortelse for blandes.fiske resterkan også leses «fiskerester». «eller fiske rester». Forstørret 4x. Det står tydelig luft mellom «fiske» og «rester».
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 1 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ca 500 gklippfiskBoka skriver «ca 1/2 kg klippfisk».
- ikke oppgittfiskeresterAndre mengdelinje er «eller fiske rester», skrevet i to ord og uten mengde. Det er et alternativ til klippfisken.
- ¼ lvannStår på samme linje som risgryna og hører sammen med dem; framgangsmåten sier at gryna kokes i vannet.
- 100 g (drøyt 1 dl)risgrynHåndmålstabellen side 5 setter 1 dl ris til 90 g, som gjør 100 g til drøyt én desiliter. Tabellen har også en ss-linje for risgryn på 30 g per skje.
- 6 dlmelk«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
- 40 gmargarin«marg» er margarin (ordlista). Mengden står i gram fra før. Margarin står to ganger i lista; dette er den første.
- ikke oppgittmuskatBoka skriver «muskatt» med to t-er, uten mengde.
- ikke oppgittsaltBare varenavnet, uten mengde.
- 2eggLinja er understreket i boka — hennes egen framheving. Framgangsmåten nevner bare eggehvitene, som stivpiskes; hva plommene skal brukes til, står ikke.
- ikke oppgittstøtt brød til å strø overUnderstreket linje i mengdespalta, uten mengde: «stødt brød over». Ordet «over» er usikkert lest, og «ovn» og «oven» er ført opp som alternativer. Raspen nevnes ikke i framgangsmåten.
- 175 gsmeltet margarinUnderstreket linje. Dette er andre gang margarin står i lista — 40 g i selve puddingen og 175 g smeltet — og de to er ikke en dublett. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for margarin; smørlinja setter 1 dl smeltet smør til 100 g, men hun skriver margarin, og mengden står uansett i gram fra før. Hvor den smelta margarinen skal inn, sier framgangsmåten ikke.
- ikke oppgittpoteterSiste linje i mengdespalta er bare ordet «Poteter», understreket og uten mengde. Potetene nevnes ikke i framgangsmåten.
Framgangsmåte
- Fisken vannes ut og kokes.
- Renskes for bein.
- Gryna kokes i vannet.
- Det hele blandes sammen som kutning. Hun forkorter til «bl samm»; ordet «kutning» er usikkert lest, og hva hun sikter til med det, får jeg ikke ut av boka.
- Eggehvitene stivpiskes. Boka forkorter til «egge hv stivp.»
- Has i ildfast form.
- Stekes i stekeovnen.
To ting er regnet om. «dcl» er gjort til dl, og de 100 gramma risgryn er holdt opp mot håndmålstabellen på side 5, som setter 1 dl ris til 90 g og gjør mengden til drøyt én desiliter. Resten står i kilo, gram og liter fra før. Fire poster i mengdespalta nevnes aldri i framgangsmåten: eggeplommene, den støtte brødraspen, de 175 gramma smelta margarin og potetene. Margarinen står to ganger, 40 g og 175 g smelta, og det er to ulike bruk selv om hun ikke sier hvilke. Boka oppgir hverken ovnsvarme, steketid eller koketid på fisken og gryna, og utvanninga av klippfisken er nevnt med ett ord — den tar et døgn eller mer og kommer i tillegg til tidsanslaget mitt. Ordet «kutning» i framgangsmåten får jeg ikke tydet.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok forklarer pudding som en matrett av halvfast masse kokt eller stekt i form, og fører fiskepudding og kjøttpudding blant eksemplene.1 Forma her er ildfast, og massen er klippfisk, risgryn, melk og egg, med stivpiskede eggehviter blandet i til slutt.
Råvarene
Eva Narten Høberg skriver i Store norske leksikon at klippfisk er saltmodnet og tørket fisk, i hovedsak torsk, at fisken sløyes, vaskes og flekkes før den saltes og legges i stabler der den blir saltmoden etter tre–fire uker, og at den må vannes ut før bruk både for å bløtgjøre kjøttet og for å fjerne salt.2
Det Norske Akademis ordbok tar med lange, sei, hyse og brosme ved siden av torsken i definisjonen, og fører ordet til nedertysk klippfisch, der førsteleddet er omdannet under påvirkning av nedertysk klippe, berg.3 Andre mengdelinje hos henne er «eller fiske rester», så retten tar også imot det som er igjen fra andre fiskemåltider.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?