Mors kokebokHovde 1937
← forrige264 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Napolons kake

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 134 i originalboka · morskokebok.no

BakstKaker
Napolons kake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 134. Klikk for å se den større.
Porsjoner
12
Tid
2 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner12

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 13 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 150 gsmør — til butterdeigenUforandret. Mengden står i gram fra før. Dette er den øverste bolken i mengdespalta, deigen.
  • 150 gmel — til butterdeigenBoka skriver «150 〃 mel»; gjentakelsestegnet er her en liten vannrett strek i stedet for den vanlige sikksakken, men står på samme plass og viser tilbake til «g» på smørlinja. Mel står to ganger i lista — 150 g her i butterdeigen og 30 g lenger nede i kremen — og det er ikke en dublett.
  • ¾ dlvann — til butterdeigen«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
  • 1 tseddik — til butterdeigenLinja er understreket i boka. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) har ingen ts-linje for eddik, så jeg har ingen sammenlikning å oppgi heller.
  • 30 gmel — til kremenAndre gang mel står i lista. Dette er den midterste bolken i mengdespalta, kremen, som framgangsmåten begynner med at mel og melk kokes opp. Mengden står i gram fra før.
  • 3 dlmelk — til kremen«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
  • 3eggeplommerBoka forkorter til «3 eggeplom».
  • 40 gsukkerLinja er understreket i boka. Mengden står i gram fra før.
  • 1 dlkremfløte«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
  • 4 plater (8 g)gelatinBoka skriver «4 pl gelatin»; «pl» er plater. Håndmålstabellen side 5 setter 1 gelatinplate til 2 g, som gir 8 g.
  • ikke oppgittromessens eller vaniljeUnderstreket linje uten mengde: «romessens eller vanilje». Det er to alternativer, ikke to varer. Ingen av dem nevnes i framgangsmåten.
  • ikke oppgittmelisglasurNest nederste linje i mengdespalta: «melis glasur [uleselig ord]». Ordet etter «glasur» er skrevet oppå seg selv i en tett, mørk floke og lar seg ikke løse opp; det kan være strøket ut. Ingen mengde, og ingen oppskrift på glasuren.
  • ikke oppgittvaniljeSiste linje i mengdespalta er bare «vanilje.», uten mengde. Vanilje står dermed to ganger: som alternativ til romessens på linja over, og aleine til slutt.

Framgangsmåte

  1. Som alminnelige terter. Hvordan, står ikke her.
  2. Kjevles ut til passe på plata.
  3. Prikkes og deles opp i 10–12 cm lange strimler.
  4. Stekes. Hun skriver «Stikes», med i der «stekes» skulle hatt e.
  5. Mel og melk kokes opp.
  6. Eggeplommene og sukkeret piskes til eggedosis og has i. Hun forkorter eggedosis til «dovis»; hun skriver ordet fullt ut på side 133.
  7. Tykner det over varmen. Ordet «varmen» er usikkert lest; «vandbadet» er ført opp som ett av alternativene.
  8. Avkjøles.
  9. Fløten piskes. Boka skriver «Fløtm», og ordslutten er den samme uavklarte som i «fløtom» på side 115.
  10. Gelatinen løses opp. Hun skriver «løies».
  11. Det hele blandes sammen og smøres på, og legg et stykke oppå.
  12. Melisglasur has på.

Tre ting er regnet om. «dcl» er gjort til dl på de tre væskelinjene, gjentakelsestegnet på mellinja i deigen er skrevet ut som «g», og de fire gelatinplatene er holdt opp mot håndmålstabellen på side 5, som setter 1 plate til 2 g og gir 8 g. Teskjeen eddik står som hun skrev den: tabellen på side 5 har ingen ts-linje, og 1933-læreboka har ingen linje for eddik heller. Resten står i gram og desiliter fra før. Mengdespalta faller i tre bolker uten overskrifter — butterdeigen øverst, kremen i midten og pynten nederst — og derfor står mel to ganger, 150 g i deigen og 30 g i kremen. Det er to ulike deler av kaka, ikke en dublett. Tre poster nederst nevnes ikke i framgangsmåten: romessens eller vanilje, og vanilje aleine på siste linje, altså vanilje to ganger. Ordet etter «melis glasur» er en floke transkripsjonen ikke får løst opp. Boka oppgir hverken ovnsvarme eller steketid, og hun sier bare «Som alm terter» om selve butterdeigen. Anslaget mitt bygger på de 150 gramma mel i deigen og de tre desiliterne krem.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige264 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Napolons kake

Det Norske Akademis ordbok forklarer napoleonskake som en butterdeigskake med mellomlag av eggekrem og melisglasur oppå.1 Alle tre delene står i oppskrifta: butterdeigen kjevles ut, prikkes og deles i 10–12 centimeter lange strimler, kremen kokes av mel, melk, eggeplommer og sukker, og melisglasuren has på til slutt. Tittelen hennes er «Napolons kake».

Melkespannet

Råvarene

Kremen har fire plater gelatin og en desiliter kremfløte i tillegg til eggekremen. Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at gelatin er en blanding av proteiner framstilt ved hydrolyse av kollagen fra dyr, at stoffet løser seg i varmt vann og danner gelé når det avkjøles, og at det brukes til å tykne blandinger eller få dem til å stivne.2 Definisjonen i ordboka nevner bare eggekrem i mellomlaget.1

Kjøkkenet

Framgangsmåten for bunnen er tre ord: «Som alm terter». Det Norske Akademis ordbok forklarer butterdeig som deig av smør og mel som kjevles ut og brettes flere ganger, med smør imellom lagene.3 Hvor mange brett det skulle bli, og hvor lenge deigen skulle hvile, står ikke her.

Boka om seg selv

Sesterkringle på side 139 bygger på samme slags butterdeig, med like deler smør og mel, litt vann og den samme teskjeen eddik.4

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.