Napolons kake

Bakst

Andre oppskrifter på samme side

150 g smør 150 " mel 3/4 dcl vann 1 ts eddik. 30 gr mel 3 dcl melk 3 eggeplom 40 gr sukker 1 dcl kremfløte 4 pl gelatin romesens eller vanilje melis glasur [uleselig ord] vanilje.

Som alm terter. Kjevles ut til passe på plata. Prikkes og deles op i 10-12 cm lange strimler. Stikes Mel og melk kokes op. Eggpl og sukker piskes til dovis og haes i tjukner det over varmen. Avkjøles. Fløtm piskes. Gelatin løies op. Det hele bl saamann og smøres på og legg et styk. opaa. Melis Glasur haes på.

Blekk. Sidetallet 134 står øverst på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. Ingredienslista faller i tre bolker — deigen øverst, kremen i midten og pynten nederst — men det er ingen overskrifter mellom dem. «1 ts eddik.», «40 gr sukker» og «romesens eller vanilje» er understreket med rett strek. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står på mel-linja og viser tilbake til «g» på linja over. Merk at høyre kant av bildet viser inn på neste side, forbi bokryggen.

Usikre lesninger

Napolons kake kan også leses «Napolens kake», «Napoleons kake». Tittelen, forstørret 4x. Etter «Nap» står en lukket oval, så en høy l, så en lukket oval til, n og s. Hennes a og o er like, så vokalen i andre stavelse er ikke avgjort. Kaka er napoleonskake.
150 g smør kan også leses «157 g smør», «180 g smør». Forstørret 9x. Femtallet har bolle nede og en vannrett utgangsstrek som legger seg over nullen og gir den flat topp, så nullen likner en sjuer. Under streken er nullen lukket. Det står 150.
150 " mel kan også leses «157 " mel», «180 " mel». Forstørret 9x. Samme femtall og samme lokk over nullen som på linja over. Gjentakelsestegnet etter tallet er her skrevet som en liten vannrett strek, ikke som den vanlige sikksakken, men står på samme plass og viser tilbake til «g».
30 gr mel kan også leses «50 gr mel», «80 gr mel». Forstørret 9x: tretall og en smal, lukket null uten flat topp. Sammenlikn med de to 150-tallene øverst, der nullen har lokk.
40 gr sukker kan også leses «10 gr sukker», «46 gr sukker». Forstørret 9x: firetall og en rund, lukket null uten flat topp. Linja er understreket.
10-12 cm kan også leses «10-12 dm», «70-12 cm». «deles op i 10-12 cm lange strimler». Forstørret 8x: ett-tall, smal lukket null, bindestrek, ett-tall, totall.
3/4 dcl vann kan også leses «3/4 dl vann», «3/4 del vann». Forstørret 5x: brøk med skråstrek, så d, c med en prikk over, og l.
melis glasur [uleselig ord] kan også leses «melis glasur». Nest nederste linje i mengdespalta. Forstørret 3,5x. «melis glasur» er klart. Ordet etter er skrevet oppå seg selv i en tett, mørk floke og lar seg ikke løse opp; det kan være strøket ut.
varmen kan også leses «vanmen», «vannen», «vandbadet». «tjukner det over varmen. Avkjøles.» Forstørret 7x: v, a, en bue, m, e, n. Bua mellom a og m er lav og likner like mye på n som på r.
Fløtm kan også leses «Fløten», «Fløtom». «Fløtm piskes.» Forstørret 7x: F, l, o med prikk, en høy løkke, og til slutt tre buer. Samme uavklarte ordslutt som i «fløtom» på side 115.
løies kan også leses «løses», «løjes», «løises». «Gelatin løies op.» Forstørret 7x: l, en lukket oval, en bokstav med nedløkke og prikk over, e og s. Bokstaven med nedløkke er ikke hennes s, som aldri går under linja.
saamann kan også leses «saammen», «sammen», «saaman». «Det hele bl saamann og smøres på». Forstørret 7x: s, to lukkede ovaler, en m med tre buer, en lukket oval til og to avsluttende buer. Meningen er sammen. Samme ordform står skrevet «samm» på side 131.
opaa kan også leses «opå», «opaå», «oppå». «og legg et styk. opaa. Melis». Forstørret 8x: o, p og to lukkede ovaler, der den siste har en ring over seg. Meningen er oppå.
dovis kan også leses «dosis», «dovis.». «Eggpl og sukker piskes til dovis». Forstørret 2,4x. Forkortet form av eggedosis; hun skriver «eggedosis» fullt ut på side 133.
Stikes kan også leses «Stekes», «Stikes.». Sist på tredje framgangsmåtelinje. Forstørret 2,5x. Jeg ser i der «stekes» skulle hatt e.

Porsjoner: 12
Tid: 2 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

150 gsmør — til butterdeigenUforandret. Mengden står i gram fra før. Dette er den øverste bolken i mengdespalta, deigen.
150 gmel — til butterdeigenBoka skriver «150 〃 mel»; gjentakelsestegnet er her en liten vannrett strek i stedet for den vanlige sikksakken, men står på samme plass og viser tilbake til «g» på smørlinja. Mel står to ganger i lista — 150 g her i butterdeigen og 30 g lenger nede i kremen — og det er ikke en dublett.
¾ dlvann — til butterdeigen«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
1 tseddik — til butterdeigenLinja er understreket i boka. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) har ingen ts-linje for eddik, så jeg har ingen sammenlikning å oppgi heller.
30 gmel — til kremenAndre gang mel står i lista. Dette er den midterste bolken i mengdespalta, kremen, som framgangsmåten begynner med at mel og melk kokes opp. Mengden står i gram fra før.
3 dlmelk — til kremen«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
3eggeplommerBoka forkorter til «3 eggeplom».
40 gsukkerLinja er understreket i boka. Mengden står i gram fra før.
1 dlkremfløte«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista).
4 plater (8 g)gelatinBoka skriver «4 pl gelatin»; «pl» er plater. Håndmålstabellen side 5 setter 1 gelatinplate til 2 g, som gir 8 g.
ikke oppgittromessens eller vaniljeUnderstreket linje uten mengde: «romessens eller vanilje». Det er to alternativer, ikke to varer. Ingen av dem nevnes i framgangsmåten.
ikke oppgittmelisglasurNest nederste linje i mengdespalta: «melis glasur [uleselig ord]». Ordet etter «glasur» er skrevet oppå seg selv i en tett, mørk floke og lar seg ikke løse opp; det kan være strøket ut. Ingen mengde, og ingen oppskrift på glasuren.
ikke oppgittvaniljeSiste linje i mengdespalta er bare «vanilje.», uten mengde. Vanilje står dermed to ganger: som alternativ til romessens på linja over, og aleine til slutt.

Framgangsmåte

Som alminnelige terter. Hvordan, står ikke her.
Kjevles ut til passe på plata.
Prikkes og deles opp i 10–12 cm lange strimler.
Stekes. Hun skriver «Stikes», med i der «stekes» skulle hatt e.
Mel og melk kokes opp.
Eggeplommene og sukkeret piskes til eggedosis og has i. Hun forkorter eggedosis til «dovis»; hun skriver ordet fullt ut på side 133.
Tykner det over varmen. Ordet «varmen» er usikkert lest; «vandbadet» er ført opp som ett av alternativene.
Avkjøles.
Fløten piskes. Boka skriver «Fløtm», og ordslutten er den samme uavklarte som i «fløtom» på side 115.
Gelatinen løses opp. Hun skriver «løies».
Det hele blandes sammen og smøres på, og legg et stykke oppå.
Melisglasur has på.

Tre ting er regnet om. «dcl» er gjort til dl på de tre væskelinjene, gjentakelsestegnet på mellinja i deigen er skrevet ut som «g», og de fire gelatinplatene er holdt opp mot håndmålstabellen på side 5, som setter 1 plate til 2 g og gir 8 g. Teskjeen eddik står som hun skrev den: tabellen på side 5 har ingen ts-linje, og 1933-læreboka har ingen linje for eddik heller. Resten står i gram og desiliter fra før. Mengdespalta faller i tre bolker uten overskrifter — butterdeigen øverst, kremen i midten og pynten nederst — og derfor står mel to ganger, 150 g i deigen og 30 g i kremen. Det er to ulike deler av kaka, ikke en dublett. Tre poster nederst nevnes ikke i framgangsmåten: romessens eller vanilje, og vanilje aleine på siste linje, altså vanilje to ganger. Ordet etter «melis glasur» er en floke transkripsjonen ikke får løst opp. Boka oppgir hverken ovnsvarme eller steketid, og hun sier bare «Som alm terter» om selve butterdeigen. Anslaget mitt bygger på de 150 gramma mel i deigen og de tre desiliterne krem.

Bakgrunn

Retten

Det Norske Akademis ordbok forklarer napoleonskake som en butterdeigskake med mellomlag av eggekrem og melisglasur oppå.¹ Alle tre delene står i oppskrifta: butterdeigen kjevles ut, prikkes og deles i 10–12 centimeter lange strimler, kremen kokes av mel, melk, eggeplommer og sukker, og melisglasuren has på til slutt. Tittelen hennes er «Napolons kake».

Råvarene

Kremen har fire plater gelatin og en desiliter kremfløte i tillegg til eggekremen. Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at gelatin er en blanding av proteiner framstilt ved hydrolyse av kollagen fra dyr, at stoffet løser seg i varmt vann og danner gelé når det avkjøles, og at det brukes til å tykne blandinger eller få dem til å stivne.² Definisjonen i ordboka nevner bare eggekrem i mellomlaget.¹

Kjøkkenet

Framgangsmåten for bunnen er tre ord: «Som alm terter». Det Norske Akademis ordbok forklarer butterdeig som deig av smør og mel som kjevles ut og brettes flere ganger, med smør imellom lagene.³ Hvor mange brett det skulle bli, og hvor lenge deigen skulle hvile, står ikke her.

Boka om seg selv

Sesterkringle på side 139 bygger på samme slags butterdeig, med like deler smør og mel, litt vann og den samme teskjeen eddik.⁴

Kilder

napoleonskake – Det Norske Akademis ordbok
Einar Skarstad Egeland: gelatin – Store norske leksikon
butterdeig – Det Norske Akademis ordbok
Originalen: side 134 og side 139 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe