Biff m/løk


Andre oppskrifter på samme side
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek, og ø-en i «løk» er skrevet med prikk over o-en, ikke med skråstrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. «Flatbiff» og «fett eller marg» er understreket med rett strek. Det er en blekkflekk over de to øverste mengdelinjene. På marg-linja har hun strøket over et ord med en lang vannrett strek. Store klammer står til høyre for løk-linja og foran flere av framgangsmåtelinjene. Oppskrifta er ikke ferdig — siste linje på sida er «legges opå hvert stykke og la det», og den fortsetter på side 136.
Usikre lesninger
150 g løkkan også leses «157 g løk», «180 g løk». Forstørret 7x. Femtallet har bolle nede og en vannrett utgangsstrek som legger seg over nullen og gir den flat topp; nullen er lukket under streken. Det står 150.200 [uleselig ord] ts margkan også leses «200 ts marg», «2 ss marg». Forstørret 8x. «200» er sikkert: totall og to runde, lukkede nuller uten flat topp. Rett etter står en klase bokstaver med en lang vannrett strek tvers over — hun har strøket ut det hun skrev — og jeg får ikke lest hva som står under. Etter overstrykinga følger «ts marg» med krysset t.Tork 3 ts saltkan også leses «Tørk 3 ts salt», «Tork 2 ts salt». Tredje mengdelinje. Forstørret 6x. Første ord er T med tverrstrek, o, r, k — jeg finner ingen prikk eller strek over o-en. Tallet er et tretall med dobbelt bue, ikke et totall. «Tork» og «3 ts salt» står med stor luft imellom, som to poster på samme linje.Stø påkan også leses «Strø på», «Stå på». «Stø på øverste siden». Forstørret 7x: stor S, en høy krysset t, og en lukket oval med et lite skråmerke over. Merket er en skråstrek, ikke ringen hun bruker for å, slik en ser i «på» rett etter. Jeg finner ingen r mellom t og vokalen.[uleselig ord]kan også leses «også», «ovenfra». Siste ord på linja «Stø på øverste siden …», like før «før den snues.» Forstørret 7x. Ordet går inn i bokryggen og er delvis skjult. Jeg ser en lukket oval, et par buer med en vannrett strek over (hennes u-strek) og to s-liknende tegn til slutt, men får ikke satt det sammen til et ord.eller uekte filet.kan også leses «eller ekte filet.». Andre mengdelinje. Forstørret 2,4x. En blekkflekk dekker deler av ordet mellom «eller» og «filet»; jeg leser u, e, k, t, e under flekken.fingertykkekan også leses «finger tykke», «fingretykke». «Skjæres i vel fingertykke skiver». Forstørret 2,3x. Skrevet i ett ord.Den bruna løkkan også leses «Dem bruna løk», «Den brune løk». Forstørret 2,3x. Samme adjektivform som «Bruna løk» på side 126.opåkan også leses «opaa», «oppå». «legges opå hvert stykke». Forstørret 8x: o, p og en a med en tydelig ring over. Her er det tre bokstaver, mens det tilsvarende ordet på side 134 ser ut til å ha en a mer.surreside 136 kan også leses «surres», «sum». Første ord på sida. Forstørret 6–8x med bakgrunnen trukket fra. Jeg ser s, u med vannrett strek over, to buer og en sluttbue: s-u-r-r-e. Sammen med «og la det» sist på side 135 gir det «la det surre under lokk».10 minside 136 kan også leses «16 min», «70 min». Forstørret 4,5x: ett-tall og en lukket, rund null uten flat topp, så m, i med prikk, n.ingenedside 136 kan også leses «inregnet», «ingenet», «[uleselig ord]». Ordet mellom «10 min» og «bruningstiden». Forstørret 5–11x med bakgrunnen trukket fra. Bokstavene er lesbare hver for seg: prikk-i, n, g med nedløkke, e, n, e og en d med oval og høy løkke. De sju første tegnene har nøyaktig samme form som «ingen» på linja under, som jeg sammenliknet direkte med. Sammensatt blir det «ingened», som ikke er noe ord jeg kjenner. Meningen må være at de ti minuttene er medregnet bruningstiden.bruningstidenside 136 kan også leses «bruningstdn», «bruningstida». Forstørret 3–8x. «bruning» er sikkert. I endelsen ser jeg s, t med tverrstrek, d med oval og høy løkke, og n — verken i-en eller e-en er tydelig formet, de kan ligge i de korte forbindelsesstrekene. Ordet er ca 530 px bredt, som med hennes bokstavbredde gir plass til endelsen «-stiden».beffside 136 kan også leses «biff». «så god varme som beff». Forstørret 3x: b, en liten bue, og to f-er med løkke. Jeg finner ingen prikk over vokalen, og bua er rundere enn hennes i. På side 135 står overskrifta «Biff m/løk» med i.varmt.side 136 kan også leses «varm.», «varme.». «Serveres rykende varmt. og». Forstørret 4,5–7x: v, a, r og buer, så en høy løkkebokstav og punktum. Jeg får ikke avgjort sikkert om buene er r + m eller r + n, og om sluttbokstaven er t eller h.Serveresside 136 kan også leses «Servers», «Serves». Forstørret 5x: stor S, så e, r, v, e, r, e, s. Nederst på sida skriver hun det samme ordet kortere, «Serves».straksside 136 kan også leses «strakes», «sendes». Siste linje: «og straks den er ferdig.» Forstørret 4x: s, krysset t, r, a, k med løkke, s.
Blekk. Øverst på sida står fire løse linjer uten overskrift: fortsettelsen av «Biff m/løk» fra side 135, som slutter midt i setninga «og la det». Linjene går over hele sidebredden, ikke i to spalter, og det er ingen mengdeliste. Papiret buer mot bokryggen, så høyre enden av hver linje ligger merkbart høyere enn venstre.
- Tid
- 40 min
Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ikke oppgittflatbiff, rundbiff eller uekte filetDe to øverste mengdelinjene er bare varenavn uten mengde: «Flatbiff, rundbiff» og «eller uekte filet.» «Flatbiff» er understreket. Det er tre valg av samme slaget kjøtt, ikke tre varer. En blekkflekk dekker deler av ordet «uekte».
- 3 tssaltStår på tredje mengdelinje, som har to poster med stor luft imellom: «Tork» og «3 ts salt». «Tork» er usikkert lest og er ikke en vare, så jeg har ikke ført den opp som ingrediens. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
- 1 tspepperBoka skriver «1 〃 pepper»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på saltlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
- ikke oppgittfett eller margarin til bruningUnderstreket linje i mengdespalta, uten mengde.
- 150 gløkUforandret. Mengden står i gram fra før. Framgangsmåten sier at løken er brunet, men ikke hvordan eller hvor lenge.
- uklar mengdemargarinBoka skriver «200 [uleselig ord] ts marg». Tallet 200 er sikkert, men rett etter står en klase bokstaver som hun har strøket over med en lang vannrett strek, og transkripsjonen får ikke lest hva som står under. Etter overstrykinga følger «ts marg». «2 ss marg» er ført opp som alternativ lesning. Regnet som teskjeer blir 200 et svært høyt tall ved siden av 150 gram løk, og jeg får ikke avgjort hva som står, så jeg har ikke regnet om noe.
- ½ koppvann«kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og boka oppgir ingen steder hva en kopp rommer, så målet står som hun skrev det.
- ikke oppgittkaldt smørSiste mengdelinje: «litt koldt smør.», uten mengde. Smøret nevnes ikke i framgangsmåten.
Framgangsmåte
- Skjæres i vel fingertykke skiver som bankes og hakkes og formes til den blir like tykk som før den var banket.
- Salt og pepper strøs på den ene siden, som vendes ned i panna.
- Strø på den øverste siden [uleselig ord] før den snues. Hun skriver «Stø på»; transkripsjonen finner ingen r. Ordet like før «før den snues» går inn i bokryggen og lar seg ikke lese.
- Stekes 2 ganger på hver side, pent brun.
- Den brunede løken legges oppå hvert stykke.
- Og la det surre under lokk i 10 minutter, bruningstiden medregnet. Setninga bryter nederst på side 135 med «og la det» og fortsetter øverst på side 136 med «surre under lokk». Hun skriver «ingened», som ikke er noe kjent ord; meninga må være at de ti minuttene er medregnet bruningstida.
- Det er ingenting som skal ha så god varme som biff. Hun skriver «beff» her, med overskrifta «Biff m/løk» på side 135 som motstykke.
- Serveres rykende varmt og straks den er ferdig.
Oppskrifta står på to sider: mengdespalta og de fem første setningene på side 135, og de fire siste linjene øverst på side 136, der setninga «og la det» fortsetter med «surre under lokk». Jeg har lest de to delene sammen, og hele oppskrifta står her. Lite lot seg regne om. De 150 gramma løk står i gram fra før; gjentakelsestegnet på pepperlinja er skrevet ut som «ts»; teskjeene salt og pepper står som hun skrev dem, for tabellen på side 5 har ingen ts-linje. Den halve koppen vann er et mål boka ingen steder sier hva rommer. Og margarinlinja får jeg ikke tydet i det hele tatt: tallet 200 er sikkert, men enheten er strøket over, og «200 ts marg» gir en urimelig mengde ved siden av 150 gram løk, mens «2 ss marg» bare er et alternativ transkripsjonen fører opp. Der står jeg. Kjøttet har ingen mengde, bare tre navn på stykningsdeler, og derfor er porsjoner satt til null. Det kalde smøret nederst i mengdespalta nevnes ikke i framgangsmåten. Steketida hennes er 2 ganger på hver side og 10 minutter under lokk medregnet bruninga.
Bakgrunn
Retten
Bokmålsordboka forklarer biff som et «mindre stykke (okse)kjøtt, raskt brunet», og fører ordet til engelsk beef.1 Det raske er hennes poeng også: hun skriver at ingenting skal ha så god varme som biff.
Kjøkkenet
Skivene bankes og hakkes og formes til de blir like tykke som før de ble banket. Salt og pepper strøs på den ene sida, den som vendes ned i panna, og den øverste sida strøs på før kjøttet snus. Skivene stekes to ganger på hver side, pent brune.2
Boka om seg selv
Oppskrifta fortsetter øverst på side 136 med fire linjer uten overskrift: den bruna løken legges oppå hvert stykke, og det hele surrer under lokk i ti minutter medregnet bruningstida. Der står også den eneste varmeanvisninga hun gir, at ingenting skal ha så god varme som biff.2
Okse filet m/løk på side 132 har de samme 150 gramma løk og den samme halve koppen vann.2
Kilder
- biff – Bokmålsordboka
- Originalen: side 132, side 135 og side 136 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?