Mors kokebokHovde 1937
← forrige274 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Biff m/løk

KjøttMiddag
Biff m/løk, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 135. Klikk for å se den større.
, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 136. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

Flatbiff, rundbiff eller uekte filet. Tork 3 ts salt 1 " pepper fett eller marg til bruning. 150 g løk 200 [uleselig ord] ts marg 1/2 kopp vann litt koldt smør.
Skjæres i vel fingertykke skiver som bankes og hakkes og formes til den blir like tykk som før den var banket. Salt og pepper strøes på den ene siden som vendes ned i panna. Stø på øverste siden [uleselig ord] før den snues. Stekes 2 gang på hver side pent brun. Den bruna løk legges opå hvert stykke og la det surre under lokk. 10 min ingened bruningstiden Det er ingen ting som skal ha så god varme som beff. Serveres rykende varmt. og straks den er ferdig.

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek, og ø-en i «løk» er skrevet med prikk over o-en, ikke med skråstrek. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. «Flatbiff» og «fett eller marg» er understreket med rett strek. Det er en blekkflekk over de to øverste mengdelinjene. På marg-linja har hun strøket over et ord med en lang vannrett strek. Store klammer står til høyre for løk-linja og foran flere av framgangsmåtelinjene. Oppskrifta er ikke ferdig — siste linje på sida er «legges opå hvert stykke og la det», og den fortsetter på side 136.

Usikre lesninger

  • 150 g løk kan også leses «157 g løk», «180 g løk». Forstørret 7x. Femtallet har bolle nede og en vannrett utgangsstrek som legger seg over nullen og gir den flat topp; nullen er lukket under streken. Det står 150.
  • 200 [uleselig ord] ts marg kan også leses «200 ts marg», «2 ss marg». Forstørret 8x. «200» er sikkert: totall og to runde, lukkede nuller uten flat topp. Rett etter står en klase bokstaver med en lang vannrett strek tvers over — hun har strøket ut det hun skrev — og jeg får ikke lest hva som står under. Etter overstrykinga følger «ts marg» med krysset t.
  • Tork 3 ts salt kan også leses «Tørk 3 ts salt», «Tork 2 ts salt». Tredje mengdelinje. Forstørret 6x. Første ord er T med tverrstrek, o, r, k — jeg finner ingen prikk eller strek over o-en. Tallet er et tretall med dobbelt bue, ikke et totall. «Tork» og «3 ts salt» står med stor luft imellom, som to poster på samme linje.
  • Stø på kan også leses «Strø på», «Stå på». «Stø på øverste siden». Forstørret 7x: stor S, en høy krysset t, og en lukket oval med et lite skråmerke over. Merket er en skråstrek, ikke ringen hun bruker for å, slik en ser i «på» rett etter. Jeg finner ingen r mellom t og vokalen.
  • [uleselig ord] kan også leses «også», «ovenfra». Siste ord på linja «Stø på øverste siden …», like før «før den snues.» Forstørret 7x. Ordet går inn i bokryggen og er delvis skjult. Jeg ser en lukket oval, et par buer med en vannrett strek over (hennes u-strek) og to s-liknende tegn til slutt, men får ikke satt det sammen til et ord.
  • eller uekte filet. kan også leses «eller ekte filet.». Andre mengdelinje. Forstørret 2,4x. En blekkflekk dekker deler av ordet mellom «eller» og «filet»; jeg leser u, e, k, t, e under flekken.
  • fingertykke kan også leses «finger tykke», «fingretykke». «Skjæres i vel fingertykke skiver». Forstørret 2,3x. Skrevet i ett ord.
  • Den bruna løk kan også leses «Dem bruna løk», «Den brune løk». Forstørret 2,3x. Samme adjektivform som «Bruna løk» på side 126.
  • opå kan også leses «opaa», «oppå». «legges opå hvert stykke». Forstørret 8x: o, p og en a med en tydelig ring over. Her er det tre bokstaver, mens det tilsvarende ordet på side 134 ser ut til å ha en a mer.
  • surre side 136 kan også leses «surres», «sum». Første ord på sida. Forstørret 6–8x med bakgrunnen trukket fra. Jeg ser s, u med vannrett strek over, to buer og en sluttbue: s-u-r-r-e. Sammen med «og la det» sist på side 135 gir det «la det surre under lokk».
  • 10 min side 136 kan også leses «16 min», «70 min». Forstørret 4,5x: ett-tall og en lukket, rund null uten flat topp, så m, i med prikk, n.
  • ingened side 136 kan også leses «inregnet», «ingenet», «[uleselig ord]». Ordet mellom «10 min» og «bruningstiden». Forstørret 5–11x med bakgrunnen trukket fra. Bokstavene er lesbare hver for seg: prikk-i, n, g med nedløkke, e, n, e og en d med oval og høy løkke. De sju første tegnene har nøyaktig samme form som «ingen» på linja under, som jeg sammenliknet direkte med. Sammensatt blir det «ingened», som ikke er noe ord jeg kjenner. Meningen må være at de ti minuttene er medregnet bruningstiden.
  • bruningstiden side 136 kan også leses «bruningstdn», «bruningstida». Forstørret 3–8x. «bruning» er sikkert. I endelsen ser jeg s, t med tverrstrek, d med oval og høy løkke, og n — verken i-en eller e-en er tydelig formet, de kan ligge i de korte forbindelsesstrekene. Ordet er ca 530 px bredt, som med hennes bokstavbredde gir plass til endelsen «-stiden».
  • beff side 136 kan også leses «biff». «så god varme som beff». Forstørret 3x: b, en liten bue, og to f-er med løkke. Jeg finner ingen prikk over vokalen, og bua er rundere enn hennes i. På side 135 står overskrifta «Biff m/løk» med i.
  • varmt. side 136 kan også leses «varm.», «varme.». «Serveres rykende varmt. og». Forstørret 4,5–7x: v, a, r og buer, så en høy løkkebokstav og punktum. Jeg får ikke avgjort sikkert om buene er r + m eller r + n, og om sluttbokstaven er t eller h.
  • Serveres side 136 kan også leses «Servers», «Serves». Forstørret 5x: stor S, så e, r, v, e, r, e, s. Nederst på sida skriver hun det samme ordet kortere, «Serves».
  • straks side 136 kan også leses «strakes», «sendes». Siste linje: «og straks den er ferdig.» Forstørret 4x: s, krysset t, r, a, k med løkke, s.

Blekk. Øverst på sida står fire løse linjer uten overskrift: fortsettelsen av «Biff m/løk» fra side 135, som slutter midt i setninga «og la det». Linjene går over hele sidebredden, ikke i to spalter, og det er ingen mengdeliste. Papiret buer mot bokryggen, så høyre enden av hver linje ligger merkbart høyere enn venstre.

Bakgrunn

Retten

Bokmålsordboka forklarer biff som et «mindre stykke (okse)kjøtt, raskt brunet», og fører ordet til engelsk beef.1 Det raske er hennes poeng også: hun skriver at ingenting skal ha så god varme som biff.

Kjøkkenet

Skivene bankes og hakkes og formes til de blir like tykke som før de ble banket. Salt og pepper strøs på den ene sida, den som vendes ned i panna, og den øverste sida strøs på før kjøttet snus. Skivene stekes to ganger på hver side, pent brune.2

Boka om seg selv

Oppskrifta fortsetter øverst på side 136 med fire linjer uten overskrift: den bruna løken legges oppå hvert stykke, og det hele surrer under lokk i ti minutter medregnet bruningstida. Der står også den eneste varmeanvisninga hun gir, at ingenting skal ha så god varme som biff.2

Okse filet m/løk på side 132 har de samme 150 gramma løk og den samme halve koppen vann.2

Kilder

  1. biff – Bokmålsordboka
  2. Originalen: side 132, side 135 og side 136 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige274 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene