Kjøtt i aspic.

Blekk. Tittelen er understreket og står midt på sida, over den høyre spalta. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. Mengdespalta er skrevet med tynnere, lysere strek enn framgangsmåten, og jeg har måttet trekke fra bakgrunnen for å lese den. «2 egg hvider.» og «opsk. gulrøtter» er understreket med rett strek. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står to ganger på linja etter «opsk. gulrøtter»: det første viser tilbake til «opsk.», det andre til «gulrøtter», så linja betyr opskårne hvite røtter. I framgangsmåten står et ord strøket over med én strek, og over det er «stykt» skrevet inn med mindre bokstaver; det overstrøkne ordet ser ut til å begynne med Kok-. I framgangsmåtelinja «riktig tynne» står en høy, løs penn-strek mellom de to ordene som jeg ikke får til å være en bokstav. Oppskrifta fyller resten av sida.
Usikre lesninger
steikkan også leses «stek», «stuk». «filet eller steik». Forstørret 7x: s, krysset t, så to korte buer og k. To buer gir «ei»; med bare én ville det vært «stek». Hun bruker begge former ellers i boka.3/4 l kjøttkraft.kan også leses «1/2 l kjøttkraft.», «3/4 kg kjøttkraft.». Andre mengdelinje, skrevet svakt. Forstørret 5x med bakgrunnen trukket fra: teller som tretall, skråstrek, nevner som firetall, så en enkel l for liter.6 buljong bruning.kan også leses «6 duljong bruning.», «6 [uleselig ord] bruning.». Tredje mengdelinje, den svakeste på sida. Forstørret 6–11x med bakgrunnen trukket fra. Andre ordet er sikkert: b med høy løkke, r, u, n, i, n, g — «bruning», samme ord som «løs op bruningen» i framgangsmåten. Første ord leser jeg som b, u med vannrett strek over, l, j med nedløkke, o, n, g. Førstebokstaven er rotet sammen med nedløkker fra linja over, så den kan like gjerne være d; bare b gir et ord. Tallet foran er et sekstall med lukket mage.5 pkkan også leses «5 pl.», «5 pb». «5 pk hvit gelatin». Forstørret 8x med bakgrunnen trukket fra: femtall med vannrett topp, p med nedløkke, og en liten bokstav med løkke nede som jeg ikke får avgjort mellom k og l. «pl.» ville vært plater gelatin.hvitkan også leses «hv.», «hvitt». Står både i «5 pk hvit gelatin» og alene på linja «" hvit "». Forstørret 4–5x: h, v, i uten prikk, krysset t. De to stedene har samme form, og det er derfor jeg leser begge likt." hvit "kan også leses «opsk. hvit gulrøtter». Sjuende mengdelinje. Forstørret 4x. Begge tegnene er den lille sikksakken hun bruker som gjentakelsestegn, ett foran og ett etter ordet. Linja over er «opsk. gulrøtter».opsk.kan også leses «opsk», «opskj.». Forstørret 4x. Etter k-en står et lite løkkeformet merke som jeg leser som forkortelsestegn. Forkortelse for opskårne.rødbeterkan også leses «rød beter», «rodbeter». Åttende mengdelinje. Forstørret 4x. Her finner jeg ingen prikk eller strek over o-en, men i framgangsmåten nederst på sida står det samme ordet med tydelig prikk over o.Kjøttkraft skal må verekan også leses «Kjøttkrafta må vere», «Kjøttkraften må vere». Første framgangsmåtelinje. Forstørret 4–7x. Jeg leser «Kjøttkraf», så tydelig s, k, a, l, og deretter «må vere» med ring over a-en. Både «skal» og «må» står altså i boka, selv om bare ett av dem trengs.Skummetkan også leses «Skum met», «Skummen». «Visp til Skummet renn …». Forstørret 5x: stor S, k, u med vannrett strek over, m, så et lite dobbelttegn ved grunnlinja og m, e, t. Dobbelttegnet får jeg ikke forklart som bokstav.renn omkan også leses «renn ann», «renn anu», «renner». Mellom «Skummet» og «helt op til kanden». Forstørret 6–9x. Første ord er sikkert: R med løkke, e, n, n. Det andre er en lukket oval og tre buer på rad. Ovalen kan være både a og o i hennes hånd, og tre buer passer m. Meningen er at skummet stiger helt op til kanten.kanden.kan også leses «kanten.». Forstørret 2,2x. Bokstaven etter n har oval og høy løkke, altså d, ikke en krysset t.styktkan også leses «stekt», «stykket». Innskrevet med små bokstaver over et overstrøket ord i linja «Kjøttet som er … og avkjøles». Forstørret 4x: s, krysset t, y med nedløkke, k, krysset t. Det overstrøkne ordet under ser ut til å begynne med Kok-, men streken gjennom gjør resten uleselig.tynnarekan også leses «tynnore», «tynnere». «skjæres i tynnare skiver», understreket. Forstørret 2x: t, y med nedløkke, n, n, en lukket oval, r, e. Ovalen kan være a eller o. To linjer lenger ned skriver hun det kortere ordet «tynne» om røttene.pendkan også leses «pent», «pen». «legges pend på fatt». Forstørret 2,4x: p, e, n og en d med høy løkke. Ingen krysset t.fatt.kan også leses «fat.», «fatet.». Forstørret 2,4x: f med nedløkke, a og to kryssede t-er, så punktum.Røttrenekan også leses «Røttene», «Rottrene». Forstørret 2x: stor R, ø med prikk, to kryssede t-er, r, e, n, e.i mellemkan også leses «imellem», «imellom». «legges i mellem dise og her likeså rødbeter». Forstørret 3,2x. i-en har egen prikk og står med luft foran «mellem».disekan også leses «disse», «dese». Forstørret 3,2x: d, i med prikk, s, e. Bare én s.Stivnerkan også leses «stivner». «står til det Stivner». Forstørret 3x. S-en er like stor som de store forbokstavene hennes ellers, så jeg gjengir den som stor.Serveskan også leses «Serveres», «Servens». Siste linje: «Serves som smørbrød pålegg». Forstørret 2,6x: stor S, e, r, v, e, s. Kortere enn «Serveres» øverst på sida.flanelskan også leses «flanells», «flanel». «siles gjennem et flanels plagg». Forstørret 2,2x: f med løkke, l, a, n, e, l, s.
- Tid
- 1 t 30 min
Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ikke oppgittfilet eller steikFørste mengdelinje er bare varenavnet: «filet eller steik», uten mengde. Det er to valg, ikke to varer. Framgangsmåten sier at kjøttet er stekt og avkjølt før det skjæres.
- ¾ lkjøttkraftUforandret. Mengden står i liter fra før. Linja er skrevet svakt, og transkripsjonen har måttet trekke fra bakgrunnen for å lese den; «1/2 l» er ført opp som alternativ lesning.
- 6buljongbruningTredje mengdelinje, den svakeste på sida: «6 buljong bruning.» Tallet er 6, men hun oppgir ingen enhet — hverken terninger, dråper eller noe annet — så hva de seks er seks av, sier boka ikke. Framgangsmåten sier «løs op bruningen». Førstebokstaven i «buljong» er rotet sammen med nedløkker fra linja over, men bare b gir et ord.
- 5 pkhvit gelatinBoka skriver «5 pk hvit gelatin», men transkripsjonen får ikke avgjort om den siste bokstaven er k eller l. Leses det «pl.», plater, setter håndmålstabellen side 5 1 gelatinplate til 2 g, som gir 10 g. Leses det «pk», pakker, sier boka ingen steder hva en pakke rommer. Jeg har latt målet stå slik det er lest.
- 2eggehviterLinja er understreket i boka. Boka skriver «2 egg hvider.» Plommene nevnes ikke.
- ikke oppgittoppskårne gulrøtterUnderstreket linje uten mengde. Boka forkorter til «opsk. gulrøtter». Håndmålstabellen side 5 setter 12–14 middels gulrøtter til 1 kg, men her er det ingen mengde å regne på.
- ikke oppgittoppskårne hvite røtterLinja etter gulrøttene har to gjentakelsestegn, ett foran og ett etter ordet «hvit»: det første viser tilbake til «opsk.», det andre til «gulrøtter». Ingen mengde.
- ikke oppgittrødbeterBare varenavnet, uten mengde.
- ikke oppgittpersilleduskerSiste mengdelinje: «persille dusker», uten mengde. Framgangsmåten sier «Grønt ved kanten».
Framgangsmåte
- Kjøttkrafta skal må være fri for feitt og fin. Både «skal» og «må» står i boka, selv om bare ett av dem trengs.
- Kokes opp, løs opp bruningen.
- Ha i eggehvitene.
- Pisk godt.
- Løs opp gelatinen i kokende kraft.
- Visp til skummet renner helt opp til kanten. Hun skriver «renn om» og «kanden»; begge er usikkert lest.
- Avkjøles litt og siles gjennom et flanellsplagg til den er helt klar.
- Kjøttet, som er stekt og avkjølt, skjæres i tynnere skiver og legges pent på fatet. Ordet «stykt» er skrevet inn med mindre bokstaver over et overstrøket ord som ser ut til å begynne med «Kok-».
- Røttene skjæres i riktig tynne skiver og (kan stikkes ut) legges imellom disse, og her likeså rødbeter.
- Grønt ved kanten.
- Krafta slås på og står til det stivner.
- Serveres som smørbrødpålegg.
Her var det nesten ingenting å regne om. Krafta står i liter fra før, og de to gjentakelsestegnene på rotlinja er skrevet ut — de henter «opsk.» og «gulrøtter» fra linja over. To mål får jeg ikke avgjort. Gelatinen står som «5 pk», der transkripsjonen ikke får avgjort om bokstaven er k eller l: er det plater, setter håndmålstabellen på side 5 1 plate til 2 g og mengden blir 10 g, men er det pakker, sier boka ingenting om hva en pakke rommer. Og bruningen står som tallet 6 uten enhet i det hele tatt. Kjøttet har ingen mengde — bare «filet eller steik» — og hverken steketid eller steketemperatur for kjøttet står her, for det er stekt på forhånd. Rotgrønnsakene, rødbetene og persillen står uten mengder. Ett sted skriver hun både «skal» og «må» i samme setning; jeg har latt begge stå, siden begge er i blekket. Dette er pålegg og ikke en porsjonsrett — mengden blir så mye som ¾ liter kraft dekker på et fat — så porsjoner står til null. Tidsanslaget mitt er klaringa, silinga og oppleggingsarbeidet; stivningstida og steikinga av kjøttet kommer i tillegg, og ingen av dem er oppgitt.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon forklarer aspik som en klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft, skriver at den særlig brukes til kabareter med for eksempel kjøtt, fisk og skalldyr, og fører ordet til fransk.1 Her legges skiver av stekt, avkjølt filet eller steik pent på fat med tynne skiver rot og rødbete imellom, grønt ved kanten, og den klarede krafta slås over og står til den stivner.
Råvarene
Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at gelatin er en blanding av proteiner framstilt ved hydrolyse av kollagen fra dyr, at det i Norge er vanligst med gelatin fra svin, og at stoffet løser seg i varmt vann og danner gelé når det avkjøles.2 Hun løser gelatinen opp i kokende kraft.
Kjøkkenet
Krafta skal være fri for feitt før den klares. Eggehvitene piskes i, det vispes til skummet renner helt opp til kanten, og alt siles gjennom et flanellsplagg til krafta er helt klar. Store norske leksikon skriver om consommé at kraften klares både ved nøye tilberedning og med eggehvite før den siles.3 Det Norske Akademis ordbok forklarer flanell som et mykt ull- eller bomullsstoff med lo på retten.4
Boka om seg selv
Retten står oppført igjen på side 137, i lista over hva som skal stå på bordet til selskapsfrokost, skrevet med c i aspic begge steder.5
Kilder
- aspik – Store norske leksikon
- Einar Skarstad Egeland: gelatin – Store norske leksikon
- consommé – Store norske leksikon
- flanell – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 136 og side 137 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?