Mors kokebokHovde 1937
← forrige275 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Kjøtt i aspic.

Pålegg
Kjøtt i aspic., Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 136. Klikk for å se den større.
filet eller steik 3/4 l kjøttkraft. 6 buljong bruning. 5 pk hvit gelatin 2 egg hvider. opsk. gulrøtter " hvit " rødbeter persille dusker
Kjøttkraft skal må vere fri for feit og fin. Kokes op, løs op bruningen Ha i eggehv Pisk godt. Løs op gelatin i kokende kraft. Visp til Skummet renn om helt op til kanden. Avkjøles litt og siles gjennem et flanels plagg til den er helt klart. Kjøttet som er stykt og avkjøles skjæres i tynnare skiver og legges pendfatt. Røttrene skjæres i riktig tynne skiver og (kan stikkes ut) legges i mellem dise og her likeså rødbeter. Grønt ved kanten Kraften slåes på og står til det Stivner Serves som smørbrød pålegg

Blekk. Tittelen er understreket og står midt på sida, over den høyre spalta. Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. Mengdespalta er skrevet med tynnere, lysere strek enn framgangsmåten, og jeg har måttet trekke fra bakgrunnen for å lese den. «2 egg hvider.» og «opsk. gulrøtter» er understreket med rett strek. Gjentakelsestegnet, som jeg gjengir med «"», står to ganger på linja etter «opsk. gulrøtter»: det første viser tilbake til «opsk.», det andre til «gulrøtter», så linja betyr opskårne hvite røtter. I framgangsmåten står et ord strøket over med én strek, og over det er «stykt» skrevet inn med mindre bokstaver; det overstrøkne ordet ser ut til å begynne med Kok-. I framgangsmåtelinja «riktig tynne» står en høy, løs penn-strek mellom de to ordene som jeg ikke får til å være en bokstav. Oppskrifta fyller resten av sida.

Usikre lesninger

  • steik kan også leses «stek», «stuk». «filet eller steik». Forstørret 7x: s, krysset t, så to korte buer og k. To buer gir «ei»; med bare én ville det vært «stek». Hun bruker begge former ellers i boka.
  • 3/4 l kjøttkraft. kan også leses «1/2 l kjøttkraft.», «3/4 kg kjøttkraft.». Andre mengdelinje, skrevet svakt. Forstørret 5x med bakgrunnen trukket fra: teller som tretall, skråstrek, nevner som firetall, så en enkel l for liter.
  • 6 buljong bruning. kan også leses «6 duljong bruning.», «6 [uleselig ord] bruning.». Tredje mengdelinje, den svakeste på sida. Forstørret 6–11x med bakgrunnen trukket fra. Andre ordet er sikkert: b med høy løkke, r, u, n, i, n, g — «bruning», samme ord som «løs op bruningen» i framgangsmåten. Første ord leser jeg som b, u med vannrett strek over, l, j med nedløkke, o, n, g. Førstebokstaven er rotet sammen med nedløkker fra linja over, så den kan like gjerne være d; bare b gir et ord. Tallet foran er et sekstall med lukket mage.
  • 5 pk kan også leses «5 pl.», «5 pb». «5 pk hvit gelatin». Forstørret 8x med bakgrunnen trukket fra: femtall med vannrett topp, p med nedløkke, og en liten bokstav med løkke nede som jeg ikke får avgjort mellom k og l. «pl.» ville vært plater gelatin.
  • hvit kan også leses «hv.», «hvitt». Står både i «5 pk hvit gelatin» og alene på linja «" hvit "». Forstørret 4–5x: h, v, i uten prikk, krysset t. De to stedene har samme form, og det er derfor jeg leser begge likt.
  • " hvit " kan også leses «opsk. hvit gulrøtter». Sjuende mengdelinje. Forstørret 4x. Begge tegnene er den lille sikksakken hun bruker som gjentakelsestegn, ett foran og ett etter ordet. Linja over er «opsk. gulrøtter».
  • opsk. kan også leses «opsk», «opskj.». Forstørret 4x. Etter k-en står et lite løkkeformet merke som jeg leser som forkortelsestegn. Forkortelse for opskårne.
  • rødbeter kan også leses «rød beter», «rodbeter». Åttende mengdelinje. Forstørret 4x. Her finner jeg ingen prikk eller strek over o-en, men i framgangsmåten nederst på sida står det samme ordet med tydelig prikk over o.
  • Kjøttkraft skal må vere kan også leses «Kjøttkrafta må vere», «Kjøttkraften må vere». Første framgangsmåtelinje. Forstørret 4–7x. Jeg leser «Kjøttkraf», så tydelig s, k, a, l, og deretter «må vere» med ring over a-en. Både «skal» og «må» står altså i boka, selv om bare ett av dem trengs.
  • Skummet kan også leses «Skum met», «Skummen». «Visp til Skummet renn …». Forstørret 5x: stor S, k, u med vannrett strek over, m, så et lite dobbelttegn ved grunnlinja og m, e, t. Dobbelttegnet får jeg ikke forklart som bokstav.
  • renn om kan også leses «renn ann», «renn anu», «renner». Mellom «Skummet» og «helt op til kanden». Forstørret 6–9x. Første ord er sikkert: R med løkke, e, n, n. Det andre er en lukket oval og tre buer på rad. Ovalen kan være både a og o i hennes hånd, og tre buer passer m. Meningen er at skummet stiger helt op til kanten.
  • kanden. kan også leses «kanten.». Forstørret 2,2x. Bokstaven etter n har oval og høy løkke, altså d, ikke en krysset t.
  • stykt kan også leses «stekt», «stykket». Innskrevet med små bokstaver over et overstrøket ord i linja «Kjøttet som er … og avkjøles». Forstørret 4x: s, krysset t, y med nedløkke, k, krysset t. Det overstrøkne ordet under ser ut til å begynne med Kok-, men streken gjennom gjør resten uleselig.
  • tynnare kan også leses «tynnore», «tynnere». «skjæres i tynnare skiver», understreket. Forstørret 2x: t, y med nedløkke, n, n, en lukket oval, r, e. Ovalen kan være a eller o. To linjer lenger ned skriver hun det kortere ordet «tynne» om røttene.
  • pend kan også leses «pent», «pen». «legges pend på fatt». Forstørret 2,4x: p, e, n og en d med høy løkke. Ingen krysset t.
  • fatt. kan også leses «fat.», «fatet.». Forstørret 2,4x: f med nedløkke, a og to kryssede t-er, så punktum.
  • Røttrene kan også leses «Røttene», «Rottrene». Forstørret 2x: stor R, ø med prikk, to kryssede t-er, r, e, n, e.
  • i mellem kan også leses «imellem», «imellom». «legges i mellem dise og her likeså rødbeter». Forstørret 3,2x. i-en har egen prikk og står med luft foran «mellem».
  • dise kan også leses «disse», «dese». Forstørret 3,2x: d, i med prikk, s, e. Bare én s.
  • Stivner kan også leses «stivner». «står til det Stivner». Forstørret 3x. S-en er like stor som de store forbokstavene hennes ellers, så jeg gjengir den som stor.
  • Serves kan også leses «Serveres», «Servens». Siste linje: «Serves som smørbrød pålegg». Forstørret 2,6x: stor S, e, r, v, e, s. Kortere enn «Serveres» øverst på sida.
  • flanels kan også leses «flanells», «flanel». «siles gjennem et flanels plagg». Forstørret 2,2x: f med løkke, l, a, n, e, l, s.

Bakgrunn

Retten

Store norske leksikon forklarer aspik som en klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft, skriver at den særlig brukes til kabareter med for eksempel kjøtt, fisk og skalldyr, og fører ordet til fransk.1 Her legges skiver av stekt, avkjølt filet eller steik pent på fat med tynne skiver rot og rødbete imellom, grønt ved kanten, og den klarede krafta slås over og står til den stivner.

Råvarene

Einar Skarstad Egeland skriver i Store norske leksikon at gelatin er en blanding av proteiner framstilt ved hydrolyse av kollagen fra dyr, at det i Norge er vanligst med gelatin fra svin, og at stoffet løser seg i varmt vann og danner gelé når det avkjøles.2 Hun løser gelatinen opp i kokende kraft.

Kjøkkenet

Krafta skal være fri for feitt før den klares. Eggehvitene piskes i, det vispes til skummet renner helt opp til kanten, og alt siles gjennom et flanellsplagg til krafta er helt klar. Store norske leksikon skriver om consommé at kraften klares både ved nøye tilberedning og med eggehvite før den siles.3 Det Norske Akademis ordbok forklarer flanell som et mykt ull- eller bomullsstoff med lo på retten.4

Boka om seg selv

Retten står oppført igjen på side 137, i lista over hva som skal stå på bordet til selskapsfrokost, skrevet med c i aspic begge steder.5

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige275 av 282neste →Se sida i bokaAlle oppslagene