Mors kokebokHovde 1937
← forrige296 av 337neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Risgryns kake

Bakst
Risgryns kake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 147. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

140 gr risgryn 1 l nysilt melk 50 gr marg. salt s 50 " sukker 2-3 egg 2-3 mandeldråper eller citron - " - Støtt kavring.
Gryna kokes i melken til den blir mør og til det blir en tykk grøt ca ½ time Egg og sukker piskes til halvt eggedosis og haes i og dråpene haes i Haes i eldfast form eller loffor med støtt kavring over Stekes i stekeovnen ca ½-¾ time Serveres som desert (lett lunken) med saftsaus Kan bruke rester av risgrøt det går da med en stor jup talerken. Kan også ha i litt mandler som er skollet, rensket og hakka ca 30-40 gr

Blekk. Sidetallet 147 står øverst på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet øverst: åtte mengdelinjer til venstre, framgangsmåten til høyre. Sjuende mengdelinje er understreket og har gjentakelsestegnet stående mellom to bindestreker, «eller citron - " -», som viser tilbake til dråpene på linja over. Gjentakelsestegnet står også på sukkerlinja, der det viser tilbake til «gr». Fra og med «Serveres som desert» går teksten tvers over hele sidebredden i fire linjer. Etter «salt» på margarinlinja står et lite løst tegn som jeg ikke får til å være en bokstav. Siste linje i framgangsmåten går ut mot bokryggen og er trang.

Usikre lesninger

  • Risgryns kake kan også leses «Risgrynskake», «Risgryns kaker». Tittelen, forstørret ca 5x: R, i, s, g, r, y, n, s — så luft — «kake». Y-en er skrevet med to nedstreker, som hun ofte gjør.
  • 140 gr risgryn kan også leses «146 gr risgryn», «110 gr risgryn». Forstørret ca 8x: ett-tall, firetall med åpen topp, og en rund, lukket null uten flat topp.
  • 1 l nysilt melk kan også leses «1 l nysult melk», «1 l nysilet melk». Forstørret ca 8x: n, y, s, i med prikk, l, krysset t. Melk som nettopp er silt.
  • 50 gr marg. salt s kan også leses «50 gr marg. salt», «57 gr marg. salt s». Forstørret ca 8x. Femtallets utgangsstrek gir nullen flat topp; under streken er nullen lukket, så det står 50. Etter «salt» står et lite tegn som ligner en s eller en krøll; jeg får ikke avgjort hva det er, og lar det stå.
  • 50 " sukker kan også leses «50 gr sukker», «57 " sukker». Forstørret ca 8x. Samme femtallsform, og så gjentakelsestegnet, som viser tilbake til «gr» på linja over.
  • eller citron - " - kan også leses «eller citron - gr -», «eller citron -dr-». Understreket mengdelinje. Forstørret ca 10x: «eller citron», så en bindestrek, gjentakelsestegnet med sine to skråstreker, og enda en bindestrek. Tegnet viser tilbake til «mandeldråper» på linja over, altså citrondråper.
  • Støtt kavring. kan også leses «Støt kavring.», «Støtt kavrind.». Siste mengdelinje. Forstørret ca 8x.
  • halvt eggedosis kan også leses «halv eggedosis», «halvt eggedos». «Egg og sukker piskes til halvt eggedosis og haes i». Forstørret ca 10x: e, g, g, e, d, o, s, i, s. Her står ordet fullt ut; på side 145 skriver hun «eggedos.»
  • loffor kan også leses «loffform», «loff-form», «[uleselig ord]». «Haes i eldfast form eller loffor». Siste ord på linja, og det går inn i bokryggen der sida krummer seg, så de siste tegnene er ikke å lese. Forstørret ca 7x. På side 143 skriver hun «loff-form».
  • ½-¾ time kan også leses «½-¼ time», «1½-¾ time». «Stekes i stekeovnen ca ½-¾ time». Forstørret ca 5x: to brøker med skråstrek, 1 over 2 og 3 over 4.
  • jup kan også leses «dyp», «jyp». «det går da med en stor jup talerken». Forstørret ca 5x: j med underlengde, u med vannrett strek over, p. Meningen er dyp.
  • talerken kan også leses «tallerken», «talerkner». Forstørret ca 5x. Én l. Samme skrivemåte som på side 148.
  • skollet kan også leses «skoldet», «skollede». «mandler som er skollet, rensket og hakka». Forstørret ca 5x.
  • 30-40 gr kan også leses «30-10 gr», «80-40 gr». Siste ord på sida i denne oppskrifta, ute ved bokryggen. Forstørret ca 7x: tretall og rund lukket null, bindestrek, firetall og rund lukket null.

Bakgrunn

Retten

Dette er risgrøt som stekes videre i form og settes fram som dessert. Store norske leksikon skriver at det til fest ble laget finere grøt, som risengrynsgrøt og rømmegrøt, mens hverdagsgrøten gjerne ble kokt på bygg eller havre og vann.1 Risgrøten står for seg på side 98.2 Her kokes 140 gram gryn i en liter melk til tykk grøt, egg og sukker vendes inn, og kaka står en halv til trekvart time i ovnen med støtt kavring over.

Råvarene

Melka er nysilt, forklart under Gomme på side 40.2

Boka om seg selv

Saftsausen står uten mengde. Saftsaus er skrevet ut på side 18; posten på side 79 er bare en overskrift. Mandeldråpene, som hun gir citrondråper som alternativ til, er forklart under Songraut på side 18.2

Kilder

  1. grøt – Store norske leksikon
  2. Originalen: side 18, side 40, side 79, side 98 og side 147 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige296 av 337neste →Se sida i bokaAlle oppslagene