Prinsesse kake


Andre oppskrifter på samme side
Blekk (oppskrifta over er skrevet med blyant). Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: ti mengdelinjer til venstre, framgangsmåten til høyre; de to siste linjene går tvers over hele sidebredden. «60 gr sukker», «½ ts kardem.», «3-4 dcl melk», «60-70 gr gjær» og «eggkrem» er understreket med rett strek. Første bokstav i «mandelmasse.» er skrevet oppå noe annet. Etter ordet «leiv» nest nederst har hun tegnet en liten firkant, en skisse av den avlange leiven. Sida slutter midt i setninga med «Rulles den sam.», og framhaldet står øverst på side 151: «langs. til en pølse.»
Usikre lesninger
½ kg hvmel .kan også leses «½ kg hvmel.», «⅓ kg hvmel .». Første mengdelinje. Forstørret ca 8x: brøk med skråstrek, 1 over 2, «kg» og «hvmel» med et punktum som står med luft foran.60 gr sukkerkan også leses «80 gr sukker», «60 g sukker». Understreket. Forstørret ca 8x: sekstall og en rund, lukket null.½ ts kardem.kan også leses «½ ss kardem.», «1 ts kardem.». Understreket. Forstørret ca 8x: brøk med skråstrek, så krysset t og s. Varen er forkortet med punktum.150 g smørkan også leses «157 g smør», «130 g smør». Forstørret ca 8x. Femtallets vannrette utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer; under streken er nullen en lukket oval. Det står 150.3-4 dcl melkkan også leses «3-4 dl melk», «5-4 dcl melk». Understreket. Forstørret ca 8x: tretall, bindestrek, firetall med åpen topp, så d, c, l.60-70 gr gjærkan også leses «60-10 gr gjær», «50-70 gr gjær». Understreket. Forstørret ca 8x: sekstall og rund null, bindestrek, sjutall med tverrstrek og rund null. Ingen flat topp.150 g rosinerkan også leses «157 g rosiner», «150 g rosinen». Forstørret ca 8x. Samme femtallsform: nullen får flat topp av utgangsstreken fra femtallet. Det står 150.100 g sukatkan også leses «107 g sukat», «100 d sukat». Forstørret ca 12x. Her er det ikke noe femtall, men den siste nullen har likevel en vannrett strek over seg, som kommer fra utgangsstreken til nullen foran; under streken er tegnet en lukket oval, ikke en sjuers skråstrek. Det står 100. Enheten etter er ett tegn med overlengde, ikke den g-en med underløkke hun bruker ellers; jeg leser den som g.eggkremkan også leses «eggkremen», «egg krem». Understreket mengdelinje uten mengde. Forstørret ca 8x.mandelmasse.kan også leses «Mandelmasse.», «mandel masse.». Siste mengdelinje, uten mengde. Forstørret ca 8x. Første bokstav er skrevet oppå et annet tegn, så begynnelsen er en klump.Ded enekan også leses «Det ene», «Ded ene.». «Ded ene kjevles ut til en leiv». Forstørret ca 6x. Siste bokstav i første ord er d, ikke krysset t.opomekan også leses «oppom», «opom». «så den går opome randen på forma». Forstørret ca 6x: o, p, o, m, e. Én p.formakan også leses «fonnva», «formen». Forstørret ca 6x. Hennes m ser ut som «on», så ordet ser ut som «fonona» på sida.leiv .kan også leses «leiv», «liv .». Står to ganger. Andre gongen er det tegnet en liten firkant etter ordet, på linja, før punktumet — en skisse av den avlange leiven.Rulles den sam.kan også leses «Rulles den sam», «Rulles den samm.». Siste ord på sida. Setninga holder fram øverst på side 151: «langs. til en pølse.», altså «Rulles den samlangs til en pølse».settesside 151 kan også leses «sættes», «sittes». Andre linja, «som settes med på kaka». Forstørret ca 5x: s, e, to kryssa t-er som er trukket over hverandre så det ser ut som en retting, så e og s. Jeg leser settes.12-13side 151 kan også leses «12-15». «12-13 til stor form 9 til lita». Forstørret ca 5x: ett-tall, totall, bindestrek, ett-tall, tretall. Nitallet etterpå er en lukka løkke med nedstrek.¾-1 timeside 151 Står to ganger, først om hevinga og så om stekinga. Begge er skrevet i full høyde med skråstrek, like høye som bokstavene ved siden av, men føres her som hevet brøk etter gjeldende konvensjon.Sprøjtesside 151 kan også leses «Sprøytes». Siste linja, inne i parentesen. Hun skriver j der vi i dag ville skrevet y. Parentesen åpnes foran Sprøjtes og lukkes etter opå.
Blekk. Sidetallet 151 står øverst på sida. Dette er fortsettelsen av «Prinsesse kake» fra side 150, som slutter midt i setninga med «Rulles den sam». Fortsettelsen har ingen overskrift og ingen mengdelinjer — seks linjer framgangsmåte som går tvers over hele sidebredden, ikke i spalter slik resten av sida er satt opp. Under følger Marmorkake.
- Porsjoner
- 12
- Tid
- 3 t 30 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ½ kghvetemel«hvmel» er hvetemel (ordlista). Mengden står i kilo fra før; punktumet etter står med luft foran.
- 60 gsukkerMengdelinja er understreka. Mengden står i gram fra før.
- ½ tskardemommeVaren er forkorta «kardem.» med punktum, og mengdelinja er understreka. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og kardemomme er nevnt der.
- 150 gsmørMengden står i gram fra før.
- 3–4 dlmelk«dcl» er desiliter (ordlista). Mengdelinja er understreka. Framgangsmåten sier at melken ikke må være så varm som til en alminnelig gjærdeig.
- 60–70 ggjærMengdelinja er understreka. Mengden står i gram fra før.
- 150 grosinerMengden står i gram fra før.
- 100 gsukatMengden står i gram fra før.
- ikke oppgitteggkremUnderstreka mengdelinje uten mengde. Hun sier ikke hvordan den lages; Eggkrem står på side 55 og side 108.
- ikke oppgittmandelmasseSiste mengdelinje, uten mengde. Første bokstav er skrevet oppå et annet tegn. Mandelmasse står på side 55 og side 109.
- ikke oppgittfett til å smøre formaFramgangsmåten sier at leiven legges i ei smurt og strødd bløtkakeform. Verken fettet eller det forma strøs med, står i mengdelista.
- ikke oppgittegg til penslingFramgangsmåten på side 151 sier at kaka pensles med egg oppå før den stekes. Egget står ikke i mengdelista.
- ikke oppgittmelisglasurSiste setning på side 151, i parentes: «(Sprøjtes på melisglasur opå)». Glasuren står ikke i mengdelista; Glasur står på side 70.
Framgangsmåte
- Lages som alminnelig gjærdeig, men melken må ikke være så varm.
- Hever en gang.
- Deigen deles i to.
- Den ene kjevles ut til en leiv som legges i ei smurt og strødd bløtkakeform, så den går oppom randen på forma og litt utom.
- Oppå den has halvparten av rosiner, sukat, eggkrem og mandelmasse.
- Resten kjevles ut til en avlang leiv. Etter ordet «leiv» har hun tegna en liten firkant på linja, en skisse av leiven.
- Og ha på resten av rosiner, sukat, eggkrem og mandelmasse.
- Rulles den samlangs til ei pølse. Setninga begynner nederst på side 150 og fullføres øverst på side 151.
- Skjæres i passe stykker, som settes med på kaka: 12–13 til stor form, 9 til lita.
- Kanten rundt rulles med.
- Settes på et lunt sted til heving ¾–1 time.
- Pensles med egg oppå.
- Stekes ¾–1 time.
- Skjæres opp som bløtkake.
- Sprøytes på melisglasur oppå.
Oppskrifta går over to sider: den begynner på side 150 og slutter midt i ordet, «Rulles den sam», og holder fram øverst på side 151 med «langs. til en pølse.» Hele den moderne utgaven står her, så leseren ikke får halve framgangsmåten. Alle mengdene står i kilo og gram fra før, og det eneste skjemålet er det halve teskjeet kardemomme, som håndmålstabellen på side 5 ikke har en linje for. Tre av varene har ingen mengde: eggkrem, mandelmasse og det forma smøres og strøs med. Eggkrem står på side 55 og 108 og mandelmasse på side 55 og 109, men hun viser ikke dit. Hun viser til «alm gjærdeig» uten å si hvor den står, og hun oppgir ingen ovnsvarme, bare ¾–1 time steketid etter like lang heving. Anslaget mitt bygger på hennes eget tall: 12–13 stykker til stor form.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok forklarer prinsessekake som en rund, ganske stor kake av deig som i wienerbrød.1 Hennes er en gjærdeig av et halvt kilo hvetemel med 150 gram smør, kardemomme, 150 gram rosiner og 100 gram sukat, kjevla ut i to leiver med eggkrem og mandelmasse imellom, rulla til en pølse og skåret i 12–13 stykker som settes i en bløtkakeform.
Kjøkkenet
Ett vilkår setter hun selv: melken må ikke være så varm som til en alminnelig gjærdeig. Deigen hever bare én gang før forma settes sammen, og så ¾–1 time i forma. Steketida er ¾–1 time, uten at ovnsvarmen er oppgitt.2
Boka om seg selv
Tre av mengdelinjene er egne oppskrifter i boka som hun ikke viser til: eggkrem står på side 55 og side 108, mandelmasse på side 55 og side 109, og melisglasuren i den siste parentesen på side 70.2 Sida slutter midt i ordet, «Rulles den sam», og framhaldet står øverst på side 151: «langs. til en pølse.»2
Kilder
- prinsessekake – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 55, side 70, side 108, side 109, side 150 og side 151 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.