Forloren hare
Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek. Tospaltet: seksten mengdelinjer til venstre, framgangsmåten til høyre. Oppskrifta fyller hele sida. Gjentakelsestegnet " står på pepperlinja, der det viser tilbake til «ts» fra ingefærlinja, og på melklinja nederst, der det viser tilbake til «dcl» fra kraftlinja. «matfeit til bruning» og «eller bruning» er understreket med rett strek. På ingefærlinja er den opprinnelige brøken «2/4» strøket over og «½» skrevet inn over linja. Over «litt løk.» står en liten s skrevet inn. Ordet hare står bare i overskrifta; første ingredienslinje er «1 kg rensk kjøtt».
Usikre lesninger
1 ss salt .kan også leses «1 ts salt .». Andre ingredienslinje. Forstørret ca 10x: ett-tall og to s-er, skrevet tett inntil tallet. Etter «salt» står et punktum med luft foran.150 g fleskkan også leses «100 g flesk», «450 g flesk». Tredje linje. Forstørret ca 10x. Femtallets utgangsstrek gir nullen flat topp; det står 150. Samme tall står igjen i framgangsmåten, «Ta fra 150 gr flesk», der jeg har kontrollert det på nytt i ca 14x.1 ss potetsmelkan også leses «1 ts potetsmel». Fjerde linje. Forstørret ca 10x: ett-tall og to s-er, samme form som saltlinja.4-5 dcl melkkan også leses «4-5 dl melk». Femte linje. Forstørret ca 6x: firetall, bindestrek, femtall med vannrett topp.½ ts ingefærkan også leses «2/4 ts ingefær». Sjette linje. Forstørret ca 8x: først står «2/4» i full høyde; totallet er strøket over, og over linja er «½» skrevet inn med mindre skrift. Jeg fører rettinga, altså ½, og nevner den opprinnelige forma her.¾ " pepperkan også leses «½ " pepper». Sjuende linje. Forstørret ca 6x: tretall over firetall med skråstrek, i full høyde. Etter brøken står gjentakelsestegnet, som viser tilbake til «ts» på linja over.matfeit til bruningkan også leses «matfet til bruning», «matfett til bruning». Niende linje, understreket. Forstørret ca 8x: m, a, krysset t, f, e, i, krysset t.ca 4 dcl kraftkan også leses «ca 4 dl kraft». Tiende linje. Forstørret ca 8x: «ca» skrevet så a-en likner o.jamning om nødv.kan også leses «jamning om nødv». Fjortende linje. Forstørret ca 5x. Forkorta «nødvendig», med punktum.Glattes og formes tilkan også leses «Glattes og formes ut». Forstørret ca 5x. Linja går ut mot bokryggen og er delvis avkorta i bildet.½ - ¾ timer«Stå i stekeovnen ½ - ¾ timer». Forstørret ca 6x. Begge brøkene er i full høyde med skråstrek; føres som hevet brøk.sureskan også leses «sines», «surres», «sies». «Fløten sures med siste halve tiden». Forstørret ca 8x: s, u, r/n, e, s. Samme ordfamilie som «sure» på side 152, 155 og 157. Usikker.10 minkan også leses «16 min». «Dryppes hvert 10 min». Forstørret ca 6x: ett-tall og rund lukka null.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 1 t 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 kgrenskåret kjøttBoka skriver «1 kg rensk kjøtt». Hvilket kjøtt, sier hun ikke — ordet «hare» står bare i overskrifta.
- 1 sssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen linje for salt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 150 gfleskSamme tall står igjen i framgangsmåten, der flesket skjæres i strimler.
- 1 sspotetmelBoka skriver skjeer, og de står slik hun skrev dem. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g, men den linja holder ikke mot hennes egne øvrige tall: hvetemelslinja gjør skjeen hennes til en halv desiliter, og et halvt desiliter potetmel veier om lag 32 g. Jeg setter derfor ikke noe gramtall.
- 4–5 dlmelk til farsen«dcl» er desiliter (ordlista).
- ½ tsingefærI boka står brøken skrevet om: den opprinnelige er strøket over og ½ skrevet inn over linja. Jeg fører rettinga. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og ingefær er nevnt der.
- ¾ tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på ingefærlinja. Pepper står i samme 1933-linje som ingefæren over.
- ikke oppgittløkBoka skriver «litt løk.», og over linja står en liten s skrevet inn.
- ikke oppgittmatfett til bruningLinja er understreket i boka. Hun skriver «matfeit», med i.
- ca 4 dlkraft«dcl» er desiliter (ordlista). Dette er kraft til stekinga i ovnen.
- 4 dlmelk til stekingaGjentakelsestegnet viser tilbake til «dcl» på kraftlinja. Dette kommer i tillegg til de 4–5 desiliterne i farsen.
- ikke oppgittsalt til sausenEgen mengdelinje nederst, uten mengde, i tillegg til spiseskjea salt i farsen.
- 1–1½ dlsur fløte«dcl» er desiliter (ordlista). Framgangsmåten sier at fløten kommer i den siste halve tida.
- ikke oppgittjevningMengdelinja er «jamning om nødv.», altså om nødvendig. Hva jevninga lages av, sier hun ikke her.
- ikke oppgittbruningLinja «eller bruning» er understreket i boka og er hennes eget alternativ til jevninga.
- ikke oppgittkokte grønnsakerSiste mengdelinje, uten mengde. Framgangsmåten sier at de legges på langfat sammen med skivene.
Framgangsmåte
- Alminnelig kjøttdeig. Hvordan, står ikke her.
- Ta fra 150 g flesk som skjæres i strimler.
- Legg så et lag med deig på en våt fjøl og så strimler.
- Slik at det blir 4 lag med deig og 3 med strimler.
- Glattes og formes til med en våt kniv, så det blir som en rull. Hun skriver «(3 ruller)».
- Brunes på panna.
- Legges over i skuffe med kraft og melk over.
- Stå i stekeovnen ½–¾ time.
- Dryppes hvert 10. minutt.
- Fløten «sures» med den siste halve tida. Ordet er usikkert lest.
- Skjæres i tynne skiver og legges på langfat sammen med grønnsakene.
- Saus til.
Kjøttet og flesket står i kilo og gram, væska i desiliter, så det er lite å regne om. De to skjemålene lar seg ikke gjøre om til vekt: tabellen på side 5 har ingen linje for salt, og potetmelslinja holder ikke mot hennes egne øvrige tall. Teskjeene står som hun skrev dem. Ingefærlinja er rettet i boka — den opprinnelige brøken er strøket over og ½ skrevet inn over linja — og jeg fører rettinga. Fem av de seksten mengdelinjene har ingen mengde: løk, matfett, salt til sausen, jevning eller bruning, og grønnsaker. Melka står to steder, 4–5 dl i farsen og 4 dl til stekinga, og de er to ulike mengder til to ulike ting. Hun skriver «Alm kjøttdeig» som noe kjent uten å skrive den ut, og «Saus til» til slutt uten oppskrift. Ordet «sures» om den sure fløten er usikkert lest. Steketida ½–¾ time er hennes egen; tidsanslaget mitt dekker hele arbeidet. Porsjonsanslaget bygger på kiloen kjøtt.
Bakgrunn
Retten
Det Norske Akademis ordbok har «forloren» i en egen matlagingsbetydning: «som etterligner en annen, mer kostbar rett, f.eks. av viltkjøtt», og fører forloren and, forloren hare, forloren kylling og forloren skilpadde som eksempler. Ordet kommer av middelnedertysk vorlōren, perfektum partisipp av vorlēsen, «tape, ødelegge».1 Hare står ikke i mengdelista hennes. Første linje er «1 kg rensk kjøtt».2
Kjøkkenet
Retten bygges lagvis på en våt fjøl: et lag deig, så strimler av de 150 gramma flesk, til det er fire lag deig og tre med strimler. Så glattes og formes det med en våt kniv «så det blir som en rull», og hun regner tre ruller.2
Rullene brunes på panna, legges over i skuffe med kraft og melk over, står i stekeovnen ½–¾ time og dryppes hvert tiende minutt. Den sure fløten kommer i den siste halve tida. Ovnsvarme oppgir hun ikke.2
Boka om seg selv
«Alm kjøttdeig» er hele det første steget. Vendinga og de andre stedene den står, er omtalt under Kjøttdeig til fylt kålhoder på side 157.2
Kilder
- forloren – Det Norske Akademis ordbok
- Originalen: side 157 og side 160 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.