Bløtkake I

BakstKaker

Sukkerbrød ell formkake 3 dcl tjonna fløte 15 g potetsmel 40 g sukker 3 eggepl rom esens ca 2 ts. 100-150 g melis eggehv, varm eller citronsaft. kinamenfarge 2-3 dcl fløte sukker vanilje sukker gele til pynt.

Egg og sukker røres samm Ha i fløten og potetsmelet. Gives et knapt opkok. Avkjøles. Rom essens haes i Kaka deles i 2-3 lag og smør det på. Melisglasuren haes opå. Pyntes med stivpiska fløte. og gele

Blekk. Tittelen er understreket med bølgestrek og har romertallet I etter seg. Tospaltet: ingredienslista til venstre, framgangsmåten til høyre. Ingredienslista er lengre enn framgangsmåten og fortsetter nedover i venstre spalte etter at høyre spalte er slutt; nedre tredjedel av sida er tom. «formkake» på linje 2, «rom esens ca 2 ts.» og «kinamenfarge» er understreket med bølgestrek. Tallet 2 i «ca 2 ts.» er skrevet kraftig oppå noe annet. Ingredienslista er firedelt uten at hun sier det: kakebunnen, kremen, glasuren og pynten står etter hverandre uten skille. Framgangsmåten nevner «Melisglasuren» som noe kjent uten å skrive den ut.

Usikre lesninger

Sukkerbrød ell kan også leses «Sukkerbrød ell.», «Sukkerbrød eller». Første ingredienslinje. Forstørret ca 12x: «Sukkerbrød», så «ell» uten punktum. Resten av ordet mangler; linja under begynner rett på «formkake».
tjonna kan også leses «tyonna», «tynna», «tjukna». «3 dcl tjonna fløte». Forstørret ca 14x: krysset t, en bokstav med underlengde som jeg leser som j eller y, så en lukket rund o, to nedstreker, a. Bokstav for bokstav blir det «tjonna». Ordet står foran fløte og må si noe om den, men hvilket ord det er, får jeg ikke avgjort.
15 kan også leses «75», «45». «15 g potetsmel». Forstørret ca 12x: en rett strek med lite flagg — ett-tall, ikke sjutall, som hos henne alltid har tverrstrek midt på — så et femtall med vannrett topp.
40 kan også leses «10», «46». «40 g sukker». Forstørret ca 12x: firetallet er åpent i toppen, nullen etter er rund og lukket.
3 eggepl kan også leses «3 eggepl.», «3 egge pl». Forstørret ca 10x: tretall, så «eggepl» i ett, uten punktum. Forkortelse for eggeplommer.
rom esens ca 2 ts. kan også leses «rome sens ca 2 ts.», «rom essens ca 2 ts.». Forstørret ca 10x. Linja er understreket med bølgestrek. Jeg leser «rom» og «esens» som to ord med én s i midten, men mellomrommet er lite. Totallet er trukket opp på nytt med kraftig strek oppå et eldre tegn. I framgangsmåten skriver hun det samme med dobbel s, «Rom essens».
100-150 kan også leses «100-180», «100-130». «100-150 g melis». Forstørret ca 17x. Etter bindestreken står et ett-tall, så et femtall hvis utgangsstrek legger seg som et lokk over nullen etter. Sammen ser de to ut som ett åttetall, men nullen er en egen lukket oval under streken. Sammenlignet med det ekte åttetallet i «80 g» på side 162, som er to krysta løkker, er dette 150.
eggehv, varm kan også leses «eggehv, samm», «eggehv, vann». Forstørret ca 14x: «eggehv», komma, så et ord på fire bokstaver med rund start og to buer på slutten. På side 165 står den samme ingrediensen i samme rekkefølge — «eggehv varm eller citronsaft» — og der er ordet tydelig «varm». Derfor leser jeg det slik her også, men i seg selv kunne bokstavene her også lest «samm», som hun bruker for «sammen» i framgangsmåten på denne sida.
kinamenfarge kan også leses «kinamanfarge», «kinamannfarge», «karminfarge». Understreket med bølgestrek, forstørret opptil 20x: en høy løkke med tverrstrek som jeg leser som k, så i, en strek over de neste bokstavene, deretter n, a, m, e, n, og til slutt «farge». Det gir «kinamenfarge», som ikke er et ord jeg kjenner. Samme ord står på side 165 i samme sammenheng, og ser likt ut der. Retten trenger farge til glasuren, men hvilket fargestoff hun mener, leser jeg ikke ut av tegnene.
2-3 dcl fløte kan også leses «2-3 dl fløte». Forstørret ca 10x: totall, bindestrek, tretall, så d, c, l.
samm kan også leses «sammen», «samn». «Egg og sukker røres samm», første framgangsmåtelinje. Forstørret ca 10x: s, a, m, m. Ordet stopper der, uten punktum — hennes forkortelse for sammen.
Gives et knapt opkok. kan også leses «Gives et knapt opkokt.». Tredje framgangsmåtelinje, forstørret ca 8x. «opkok» med én p.

Porsjoner: 12
Tid: 1 time

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

ikke oppgittsukkerbrød eller formkakeBoka skriver «Sukkerbrød ell» på første linje og «formkake» på den neste; ordet «eller» er ikke skrevet ut. Begge oppskriftene står på side 163. Hun oppgir ingen mengde og sier ikke hvilken av dem hun mener.
3 dl«tjonna» fløte til kremen«dcl» er desiliter (ordlista). Ordet foran fløte er ikke tydet: transkripsjonen leser t, j, o, n, n, a, og får det ikke til å bli et kjent ord. Det må si noe om fløten, men hva, vet jeg ikke.
15 gpotetmel til kremenUforandret.
40 gsukker til kremenUforandret.
3eggeplommer til kremenBoka skriver «3 eggepl», hennes forkortelse for eggeplommer. Framgangsmåten sier derimot «Egg og sukker røres samm».
ca 2 tsromessensBoka skriver «rom esens ca 2 ts.», understreket, og «Rom essens» med dobbel s i framgangsmåten. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det, og læreboka fra 1933 har ingen linje for essens.
100–150 gmelis til glasurenUforandret. Framgangsmåten nevner «Melisglasuren» som noe kjent uten å skrive den ut.
ikke oppgitteggehvite (varm) eller sitronsaft til glasurenBoka skriver «eggehv, varm» på én linje og «eller citronsaft.» på den neste. Ingen mengde. «eggehv» er hennes forkortelse for eggehvite.
ikke oppgitt«kinamenfarge» til glasurenLinja er understreket med bølgestrek. Ordet er ikke tydet: transkripsjonen leser k, i, n, a, m, e, n og så «farge», og får ikke første ledd til å bli et kjent ord. At glasuren skal farges, er klart; hvilket fargestoff hun mener, er det ikke.
2–3 dlfløte til pynt«dcl» er desiliter (ordlista). Dette kommer i tillegg til de 3 desiliterne i kremen.
ikke oppgittsukker til pyntekremenEgen mengdelinje, uten mengde, i tillegg til de 40 gramma i kremen.
ikke oppgittvaniljesukker til pyntekremenEgen mengdelinje, uten mengde.
ikke oppgittgele til pyntSiste mengdelinje: «gele til pynt.», uten mengde.

Framgangsmåte

Egg og sukker røres sammen. Hun skriver «egg» her, mens mengdelista har 3 eggeplommer.
Ha i fløten og potetmelet.
Gis et knapt oppkok.
Avkjøles.
Romessens has i.
Kaka deles i 2–3 lag, og kremen smøres på.
Melisglasuren has oppå. Hvordan den lages, står ikke — melis, eggehvite eller sitronsaft og farge står i mengdelista, men hun skriver ingen framgangsmåte for glasuren.
Pyntes med stivpiska fløte og gele.

Her er det ingenting å regne om: alt står i gram og desiliter fra før, bortsett fra romessensen, som er målt i teskjeer og står slik hun skrev det. Lista er firedelt uten at hun sier det — kakebunn, krem, glasur og pynt står etter hverandre uten skille — og seks av de tretten linjene har ingen mengde. To ord er uløste. «tjonna» foran fløte må si noe om fløten, og «kinamenfarge» er et fargestoff til glasuren; ingen av dem får jeg lest til et ord jeg kjenner, og jeg skriver dem derfor som hun skrev dem. Glasuren nevnes som noe kjent, «Melisglasuren has opå», uten at hun skriver hvordan den lages. Første steg sier «Egg og sukker» der lista har tre eggeplommer, og jeg har latt begge stå. Kakebunnen har ingen mengde i det hele tatt: hun viser bare til Sukkerbrød eller Formkake på side 163. Hun oppgir ingen tid noe sted. Anslagene mine bygger på en kake i tre lag med 3 desiliter krem og 2–3 desiliter pyntefløte.

Bakgrunn

Retten

Bløtkake er forklart under Lagkake på side 78.¹ Bunnen har ingen mengde her: første linja er «Sukkerbrød ell formkake», som viser til de to bunnene på side 163. Resten av lista er tre ledd — en kokt krem, en melisglasur og pynt — og kaka deles i to til tre lag, kremen smøres på, glasuren has oppå, og den pyntes med stivpiska fløte og gele.¹

Kjøkkenet

Kremen er tre desiliter fløte med 15 gram potetmel, 40 gram sukker og tre eggeplommer. Den får «et knapt opkok» og avkjøles før romessensen has i.¹ Hvorfor oppkoket skal være knapt, sier hun ikke.

Ordene

To ord er ikke tydet. «3 dcl tjonna fløte» — ordet står foran fløte og må si noe om den, men transkripsjonen leser krysset t, j eller y, o, to nedstreker, a, og får det ikke til å bli et kjent ord.¹ Og «kinamenfarge», understreket med bølgestrek, er et fargestoff til glasuren; første leddet leses k, i, en strek over de neste bokstavene, n, a, m, e, n, og gir ikke noe ord.¹

Boka om seg selv

Glasuren nevnes som noe kjent, «Melisglasuren haes opå», uten at hun skriver hvordan den lages. Ingrediensene til den står likevel rett over i lista: 100–150 gram melis, varm eggehvite eller sitronsaft, og fargen.¹ Den eneste oppskrifta i boka med tittelen Glasur står på side 70, og den er melis siktet i appelsinsaft.¹

Fargestoff står ett sted til. Lys tomatsuppe på side 112 har «hummerfarge om nødv» i mengdelista, og der er ordet leselig.¹

Kilder

Originalen: side 70, side 78, side 112, side 163 og side 164 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe