Bløtkake II

Blekk. Sidetallet 165 står øverst på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek og har romertallet II etter seg. Tospaltet: ingredienslista til venstre, framgangsmåten til høyre. Lista fortsetter i venstre spalte etter at framgangsmåten er slutt, og nedre halvdel av sida er tom. «formkake», «60 g hakka» og «kinamenfarge» er understreket med bølgestrek. Oppskrifta er parallell til Bløtkake I på side 164 og bruker de samme ingrediensene til glasur og pynt; her er kremen pisket fløte i stedet for eggekrem.
Usikre lesninger
1½ l kremfløtekan også leses «1¼ l kremfløte», «1 l kremfløte». Tredje ingredienslinje. Forstørret opptil 20x. Etter ett-tallet står en liten stablet brøk som er skrevet oppå en eldre brøk, med flere lag blekk over hverandre; nevneren ser ut som en toer, men en firer lar seg ikke utelukke. Enheten er den samme høye løkka hun bruker for liter.60kan også leses «50», «80». «60 g hakka mandler». Forstørret ca 12x: sekstall med lukket løkke og oppstrek, så rund lukket null. Ingen femtallsstrek.100-150kan også leses «100-180», «100-130». «100-150 g melis». Forstørret opptil 22x. Femtallets utgangsstrek legger seg som et lokk over nullen etter, så de to ser ut som ett åttetall; nullen er en egen lukket oval under streken. Det står 150. Samme skrivemåte som på side 164.eggehv varm ellerkan også leses «eggehv vann eller», «eggehv samm eller». Forstørret ca 14x: «eggehv» uten punktum, så v, a, r, m. Her er ordet tydeligere enn i samme linje på side 164.kinamenfargekan også leses «kinamanfarge», «kinamannfarge», «karminfarge». Understreket med bølgestrek, forstørret opptil 20x. Samme ord som på side 164 og skrevet likt: k, i, en strek over de neste bokstavene, n, a, m, e, n, så «farge». Første ledd får jeg ikke til å bli et ord jeg kjenner.¼ l kremfløtekan også leses «½ l kremfløte». Forstørret ca 12x. Brøken står i full høyde med skråstrek i boka, ¼; nevneren er en firer. Her skrevet ¼ etter husstilen.½ ss sukkerkan også leses «¼ ss sukker». Forstørret ca 12x. Brøken står i full høyde med skråstrek i boka, ½, med toer som nevner.sjulerkan også leses «skjuler», «sjular». «men ikke så mye at en sjuler kaka». Forstørret ca 9x: s, j, u med strek over, l, e, r. Ingen k mellom s og j.Skollkan også leses «Skold», «Skåll». «Stivpisk fløten. Skoll og grovhakk mandlene». Forstørret ca 9x: S, k, o, to høye streker. Å skolde mandlene for å få av skallet.
- Porsjoner
- 16
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ikke oppgittsukkerbrød eller formkakeBegge oppskriftene står på side 163. Hun oppgir ingen mengde og sier ikke hvilken av dem hun mener.
- 1½ lkremfløte til kremenUforandret, men usikkert: brøken er skrevet oppå en eldre brøk med flere lag blekk, og transkripsjonen leser toeren i nevneren uten å kunne utelukke en firer. Halvannen liter kremfløte er mye ved siden av ¼ l til pynten lenger ned i samme liste.
- 1 tssukker til kremenHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) har ts-linjer for farin (5 g) og melis (3 g), men hun skriver bare «sukker», så hvilket det er, vet jeg ikke.
- 1 tsvaniljesukker til kremenLæreboka fra 1933 har ingen linje for vaniljesukker.
- 60 ghakkede mandlerTallet er understreket med bølgestrek i boka. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 mandel til 1 g, så dette er om lag 60 mandler. Framgangsmåten sier at de skoldes og grovhakkes.
- 100–150 gmelis til glasurenUforandret. Samme mengde som i Bløtkake I på side 164.
- ikke oppgitteggehvite (varm) eller sitronsaft til glasurenBoka skriver «eggehv varm eller» på én linje og «citronsaft.» på den neste. Ingen mengde.
- ikke oppgitt«kinamenfarge» til glasurenUnderstreket med bølgestrek. Samme uleste ord som på side 164: transkripsjonen leser k, i, n, a, m, e, n og så «farge», og får ikke første ledd til å bli et kjent ord.
- ¼ lkremfløte til pyntDette kommer i tillegg til kremfløten i kremen.
- ½ ss (om lag 18 g)sukker til pyntekremenHåndmålstabellen side 5 setter 1 ss sukker til 35 g, så en halv skje er om lag 18 g. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- ikke oppgittvaniljesukker til pyntekremenSiste mengdelinje, uten mengde.
Framgangsmåte
- Stivpisk fløten.
- Skold og grovhakk mandlene og ha i.
- Kaka deles i 2–3 lag, og det has krem mellom hvert lag.
- Glasuren oppå. Hvordan den lages, står ikke — melis, eggehvite eller sitronsaft og farge står i mengdelista, men hun skriver ingen framgangsmåte for glasuren.
- Pyntes med krem, men ikke så mye at en skjuler kaka. Hun skriver «sjuler», uten k.
Bare to mål er holdt opp mot håndmålstabellen på side 5: mandlene (1 mandel = 1 g, altså om lag 60) og den halve spiseskjea sukker (1 ss sukker = 35 g, altså om lag 18 g). Teskjeene med sukker og vaniljesukker står som hun skrev dem. Ett tall stusser jeg på. 1½ l kremfløte til kremen er mye, og brøken er skrevet oppå en eldre brøk i flere lag blekk, så transkripsjonen kan ikke utelukke ¼. Jeg har ført det tallet hun leser, men det står åpent. Oppskrifta er parallell til Bløtkake I på side 164 og har samme glasur og samme pynt; her er kremen pisket fløte i stedet for eggekrem. Det uleste ordet «kinamenfarge» står her også, og glasuren nevnes som noe kjent uten å bli skrevet ut. Kakebunnen har ingen mengde — hun viser bare til Sukkerbrød eller Formkake på side 163 — og hun oppgir ingen tid. Anslagene mine bygger på halvannen liter krem i kaka.
Bakgrunn
Retten
Dette er den samme kaka med en annen krem. Bløtkake I på side 164 fyller lagene med en kokt eggekrem; her er kremen stivpiska fløte med sukker, vaniljesukker og 60 gram skolda, grovhakka mandler.1 Glasuren og pynten er de samme linjene som på side 164, og bunnen er den samme henvisninga til «Sukkerbrød eller formkake» på side 163, uten mengde.1
Kjøkkenet
Kremmengda står åpen. Brøken i «1½ l kremfløte» er skrevet oppå en eldre brøk i flere lag blekk, og transkripsjonen kan ikke utelukke ¼.1 Om pyntinga skriver hun at det ikke må være så mye krem at den skjuler kaka. Tid oppgir hun ikke noe sted.1
Ordene
«kinamenfarge» står her også, i samme sammenheng og skrevet likt, og er ikke tydet; ordet er omtalt under Bløtkake I på side 164.1 Siste ordet i framgangsmåten er «sjuler», uten k mellom s og j.1
Kilder
- Originalen: side 163, side 164 og side 165 ikke fritt tilgjengelig
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.