Stekt fisk m/saus

FiskMiddag

Andre oppskrifter på samme side

opsk rensk fisk (helst sei ) 2 ss hvmel 2 ts salt ½ " pepper marg og fett til br fiskekraft, litt sur fløte eller fløtemelk

Fisken flatrenses og skjæres frå skinn og bein i passe stk som til sei biff Gulers og brunes. Legges over i skuffe og sumer i kraft og melk eller fløte Vendes når de har suna halve tiden.

Blekk. Sidetallet 170 står øverst på sida. Tittelen er understreket med bølgestrek og bruker skråstrek som forkortelse: «m/saus». Tospaltet: mengdene til venstre, framgangsmåten til høyre. Gjentakelsestegnet " står på pepperlinja og viser tilbake til «ts» på saltlinja. Andre ingredienslinje står i parentes som blir lukket etter et mellomrom. Oppskrifta fyller den øvre tredjedelen av sida.

Usikre lesninger

opsk rensk fisk kan også leses «opsk. rensk fisk», «opsk rensa fisk». Første ingredienslinje. Forstørret ca 10x: «opsk» uten punktum — forkortelse for oppskåret — så «rensk fisk». Ingen mengde er oppgitt.
(helst sei ) kan også leses «(helst sei)», «(helst sei.)». Andre ingredienslinje. Forstørret ca 10x: parentes, «helst sei», et mellomrom, og så parentesen lukket. Sluttparentesen står et stykke ute på linja.
½ " pepper kan også leses «¼ " pepper». Femte ingredienslinje. Forstørret ca 12x. Brøken står i full høyde med skråstrek i boka, ½, med toer som nevner; her skrevet ½ etter husstilen. Etter brøken står gjentakelsestegnet — lite og løst over grunnlinja — som viser tilbake til «ts» på linja over.
marg og fett til br kan også leses «marg og fet til br», «marg og feit til br», «marg og fett til bru». Forstørret ca 12x. Ordet etter «og» har en prikk over seg og to krysta t-streker; jeg leser «fett», men «fet» og «feit» lar seg ikke utelukke. Siste ledd er to bokstaver, b og r, uten punktum — trolig forkortelse for bruning.
Gulers kan også leses «Paneres», «Saltes», «Gulveres». Første ord i fjerde framgangsmåtelinje: «[X] og brunes». Forstørret opptil 20x. Jeg leser en stor løkkebokstav, så en bue, så en høy løkke, og til slutt e, r, s — altså en ending på -ers eller -eres. Ordet får jeg ikke til å bli noe jeg kjenner. Meningsmessig ville «paneres» passe, siden lista har 2 ss hvetemel, men jeg finner ingen n der. Samme ordform står på side 152, «Gulveres og brunes», og på side 153, «Grynveltes og stekes»; ingen av dem er tydet.
sumer kan også leses «suner», «sunes», «stues». «Legges over i skuffe og sumer i kraft og melk eller fløte». Forstørret opptil 18x: s, u, så to eller tre buer, e, r. Ingen krysset t, så «stues» leser jeg ikke ut av tegnene, selv om det ville gi mening. Samme ordstamme kommer igjen som «suna» i neste setning.
suna kan også leses «suma», «stua», «sina». «Vendes når de har suna halve tiden». Forstørret ca 14x. Samme stamme som «sumer» to linjer før.
flatrenses kan også leses «flatrensies», «flaterenses». Første framgangsmåteord etter «Fisken». Forstørret ca 10x: f, l, a, krysset t, r, e, n, s, e, s.
stk kan også leses «stk.», «stkr». «i passe stk som til sei biff». Forstørret ca 10x: s, krysset t, k. Ingen punktum.

Ingredienser

ikke oppgittoppskåret, renskåret fisk, helst seiBoka skriver «opsk rensk fisk» og «(helst sei )» på linja under; «opsk» er oppskåret (ordlista). Ingen mengde er oppgitt.
2 ss (50 g)hvetemel«hvmel» er hvetemel (ordlista). Håndmålstabellen side 5 setter 1 ss hvetemel til 25 g, som gir 50 g for to skjeer. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
2 tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts salt til 5 g.
½ tspepperGjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på saltlinja. Læreboka fra 1933 setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og pepper er nevnt der.
ikke oppgittmargarin og fett til bruningBoka skriver «marg og fett til br», der «br» er forkortelse for bruning. Ingen mengde. Om ordet er «fett», «fet» eller «feit», får transkripsjonen ikke avgjort.
ikke oppgittfiskekraftBoka skriver «fiskekraft, litt sur» på én linje og «fløte eller fløtemelk» på den neste. Ingen mengder.
ikke oppgittlitt sur fløte eller fløtemelkSamme to linjer. «fløtemelk» er melk med fløte i (ordlista).

Framgangsmåte

Fisken flatrenses og skjæres fra skinn og bein i passe stykker, som til seibiff.
«Gulers» og brunes. Ordet er ikke tydet; samme ordform står på side 152 og side 153.
Legges over i skuffe og «sumer» i kraft og melk eller fløte. Ordet er ikke tydet; «stues» ville gi mening, men transkripsjonen finner ingen krysset t.
Vendes når de har «suna» halve tiden. Samme ordstamme som i steget over.

Ett mål er regnet om: de 2 spiseskjeene hvetemel, som håndmålstabellen side 5 setter til 25 g per skje, altså 50 g. De to teskjemålene står som hun skrev dem. Alt annet mangler mengde. Fisken, som er hovedsaken, har ingen mengde i det hele tatt, og heller ikke fettet, krafta eller fløten. To ord i framgangsmåten er uløste. «Gulers» om det som gjøres med fisken før bruning, og «sumer»/«suna» om det som skjer i skuffa. Begge peker mot noe kjent, panering og stuing, men bokstavene holder ikke, og jeg skriver dem ikke om. Hun oppgir ingen steketid, bare at fisken vendes når den har stått halve tida, uten å si hvor lang hele tida er. Boka gir ikke grunnlag for å anslå porsjoner eller tid.

Bakgrunn

Retten

Fisken har ingen mengde. Første linja er «opsk rensk fisk», og andre linja står i parentes: «(helst sei )».¹ Hun flatrenser fisken, skjærer den fra skinn og bein «i passe stk som til sei biff», bruner den, legger den over i skuffe og lar den surre i kraft og melk eller fløte. Den vendes når halve tida er gått; hvor lang hele tida er, sier hun ikke.¹

Ordene

To ord i framgangsmåten er ikke tydet. Det ene står foran bruningen, «Gulers og brunes», og ender på -ers eller -eres; «paneres» ville passe til de to spiseskjeene hvetemel i lista, men transkripsjonen finner ingen n.¹ Samme ordform står to andre steder i boka: «Gulveres» på side 152, foran «og brunes», og «Grynveltes» på side 153, foran «og stekes». Alle tre stedene står det mel i mengdelista, og ingen av dem er tydet.¹ Det andre er «sumer i kraft og melk», med «suna» i neste setning: det står ingen krysset t der, så «stues» leser transkripsjonen ikke ut av tegnene.¹

Boka om seg selv

«som til sei biff» viser til en rett som ikke står blant de transkriberte sidene. Boka har Leverbiff på side 125 og Biff m/løk på side 135, men ingen seibiff.¹

Kilder

Originalen: side 125, side 135, side 152, side 153 og side 170 ikke fritt tilgjengelig

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Skriv noe