Blodpudding
Andre oppskrifter på samme side
Blekk, tospaltet side: ingrediensliste i venstre spalte, framgangsmåte i høyre. Tittelen står øverst på siden, omtrent midtstilt over spaltene, og er understreket med bølgestrek. Sidetallet 171 står øverst på siden, litt til venstre for midten, over tittelen. Under ingrediensen «½ " ingefær.» er det trukket en rett, vannrett strek som går et stykke inn under teksten — den ser ut til å skille krydderne fra resten av lista. «Sirup eller tyttebærsyltetøi» står nederst i venstre spalte, på linje med «Serveres rykende varm» i høyre spalte. «Rosiner kan sløifes.» står som en egen, kortere linje under dette, i høyre spalte. Flere av g-ene henger ned i linja under og kan forveksles med tegn i tallene der.
Usikre lesninger
Saltkan også leses «Sist», «Sølt», «Selt». Ordet begynner med hennes store S (samme nedre venstreløkke som i «Sil» på første linje). Bokstavene etter er en bolle med stamme, en høy løkke og en t med tverrstrek — nøyaktig samme sekvens som i det lille «salt» i ingredienslista. Betydningen er likevel merkelig her, så lesningen er usikker.260kan også leses «250». Sifrene er 2, 6 og en smal, skråstilt null (samme nullform som i 120 på linja over). Ingen femtallsstrek, så det er ikke 250. Nedhenget fra g-en i «120 g» på linja over krysser tallet og gjør det uryddig.stundIngen punktum synlig etter ordet, selv om neste ord begynner med stor bokstav; punktumet er utelatt i transkripsjonen fordi det ikke står i blekket.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 t 50 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- ¾ lblod
- 120 gnyretalg
- 260 gtørka brødBoka har gjentakelsestegn (") her; det viser tilbake til enheten g på linja over. Tallet er usikkert lest: 260 eller 250.
- 60 grosinerGjentakelsestegn for enheten g. Hun skriver til slutt at rosinene kan sløyfes.
- 60 gsukkerGjentakelsestegn for enheten g.
- 1½ tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for salt: 1 ts = 5 g.
- ½ tspepperGjentakelsestegn for enheten ts. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for støtt krydder: 1 ts = 2½ g. I boka er det trukket en vannrett strek under krydderne, som skiller dem fra resten av lista.
- ½ tsingefærGjentakelsestegn for enheten ts. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for støtt ingefær: 1 ts = 2½ g.
- 150 gsmelta smør
- ikke oppgittsirup eller tyttebærsyltetøiStår nederst i ingrediensspalta uten mengde, og nevnes ikke i framgangsmåten. Plasseringa er på linje med «Serveres rykende varm», så det er trolig ment som tilbehør — men hun sier det ikke.
Framgangsmåte
- Sil og pisk blodet.
- Ha i brødet og la det stå en stund. Hvor lenge «en stund» er, står ikke.
- Boka fortsetter: «Salt det andre haes i og den hakka talg tilslutt.» Setninga er uklar, og det første ordet er usikkert lest som «Salt» (bokstavformene er de samme som i «salt» i ingredienslista). Den nærliggende meningen er at resten av det tørre has i og den hakka talgen til sist, men det står ikke slik i blekket.
- Has i dobbelt smurt form — smurt med avklara margarin.
- Stekes i vannbad ca 1½ time.
- Hvelves på langfat og skjæres i nokså tykke skiver.
- Serveres rykende varm.
- Hun legger til at rosinene kan sløyfes.
Blodet er fersk blod, ikke hermetisk. Vi har ikke funnet fersk blod i vanlig dagligvarehandel; det selges hos en del slaktere i slaktesesongen. Nyretalg finnes heller ikke i vanlig dagligvare, og vi har ikke grunnlag i boka for å foreslå noe i stedet: hun sier ikke hva talgen gjør i puddingen ut over å være hakka fett som has i til sist.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon definerer blodmat som «matretter som lages av blod fra slaktedyr», og nevner blodpudding sammen med blodklubb, blodpølse og blodpannekaker.1 Leksikonet skriver at blodet tynnes ut med vann og/eller melk og blandes med mel til en røre, og at de eldste og enkleste variantene er laget av blod, vann og byggmel.1 I hennes ingrediensliste står ingen av de tre: ¾ liter blod blandes med 260 gram tørka brød.
Om krydder skriver leksikonet at «røra tilsettes gjerne krydder, for eksempel pepper, ingefær, allehånde og nellik», og at «byggryn og rosiner brukes også i blodmaten».1 Hun har pepper, ingefær og rosiner, og ingen byggryn.
Råvarene
Nyretalg er talgen rundt nyrene. Store norske leksikon bruker ordet talg både om fettet fra talgkjertlene i huden og om fettet omkring innvollene hos drøvtyggere, særlig storfe og sau, og skriver at slikt talg hovedsakelig består av blandede glyserider av stearin-, palmitin- og oljesyre; smeltepunktet for oksetalg oppgis til 40–46 °C.2 Om blodmat skriver leksikonet at «nyretalg eller ister blandes ofte inn».1 Hun har 120 gram hakka talg.
Leksikonet oppgir at blod inneholder lite fett, 19 gram protein og 35 milligram jern per 100 gram, og at jernet foreligger som hemjern, som tas opp bedre enn ikke-hemjern fra planter.1
Kjøkkenet
«Stekes i vannbad ca 1½ time.» Store norske leksikon beskriver vannbad som en kjele eller panne med kokende vann der man setter en form med en matrett som skal varmes opp, og oppgir at metoden brukes til mat som ikke skal nå kokepunktet eller komme i nær kontakt med kokeplate eller stekeovn; karamellpudding er et av eksemplene leksikonet nevner.3 Formen hennes er dobbelt smurt, og puddingen hvelves på langfat etterpå.
Leksikonet skriver også at det var viktig å røre i blodet til det ble avkjølt, for å hindre koagulering.1 Hennes første instruksjon er «Sil og pisk blodet».
Ordene
«Rosiner kan sløifes.» Bokmålsordboka fører opp verbet sløyfe med betydningen «la være å ta», med eksempler som «sløyfe siste posten på programmet».4 Formen «haes» for «haves/has» går igjen hos henne, både her og i Kokt laks på side 173.
Boka om seg selv
Formen smøres med «avklara marg». Samme uttrykk kommer igjen to sider senere: i Kokt laks på side 173 røres persillesmøret ut i «smelta avklara smør». Serveringsfatet er også det samme — puddingen hvelves på langfat, og Fersksildboller på side 172 serveres på langfat.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?