Mors kokebokHovde 1937
← forrige330 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Spekka dyrerygg

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 171 i originalboka · morskokebok.no

KjøttMiddag
Spekka dyrerygg, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 171. Klikk for å se den større.
saus, Mors egen skrift
Fortsettelsen, side 172. Klikk for å se den større.

Varianter hun fører opp under denne

Kalverygg Variant

lages til på samme måte, men ikke spekkes

Les den for seg

Fårerygg Variant

på samme måte men må ikke spekkes ikke smøres eller sur fløte i sausen

Les den for seg

Porsjoner
8
Tid
3 timer

Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner8

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 12 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • ca 2½ kgdyrerygg
  • 70-75 gspekkOrdet «spekk» er strøket over med en vannrett strek i boka, men mengden står. Tallet kan også leses 40-45; nedhenget fra linja over krysser det. Framgangsmåten sier likevel «Spekkes», så overstrykninga er uforklart.
  • ½ tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for salt: 1 ts = 5 g.
  • 30 gmargarinHun skriver «marg.»
  • ca 5 dlmjølkHun skriver «dcl», som er dl.
  • ca 5 dlvannBoka har to gjentakelsestegn på denne linja: «" 5 " vann». Det første viser tilbake til «ca», det andre til enheten dl.
  • 1¼ dlsur fløteGjentakelsestegn for enheten dl. Fløten brukes ikke på side 171 — den slås over de siste 15 minuttene, og det står på side 172.
  • saus:Mellomoverskrift i boka, ikke en vare. «saus:» og «50 gr marg» står på samme linje i blekket.
  • 50 gmargarinHun skriver «50 gr marg». Tallet kan i prinsippet leses 60, men nullformen hennes avgjør det til 50.
  • 50 gmelGjentakelsestegn for enheten g.
  • 6-8 dlskyHun skriver «dcl», som er dl. Sky er stekesjyen fra dyreryggen.
  • 1-2 tsripsgeleHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen linje for gele, så vi oppgir ikke noe gramtall.

Framgangsmåte

  1. Dyrekjøttet må flåes og tørkes ekstra godt. Ordet «flåes» er usikkert lest; å-ringen lar seg ikke skille fra flekker i papiret.
  2. Spekkes og tørkes igjen.
  3. Gnis inn med salt og smøres med smør.
  4. Legges i den varme panna. I blekket står «den varm panne», uten e-ending.
  5. Står til den blir passe brun.
  6. På med melk og vann.
  7. Dryppes hvert 15. minutt.
  8. Steketid 2-2½ time.
  9. Oppskrifta fortsetter på side 172: den sure fløten slås over de siste 15 minuttene, og sausen lages der.
  10. Slå den sure fløten over de siste 15 minuttene av steketida. Mengden står i ingredienslista på side 171: 1¼ dl.
  11. «Alm vildsaus» — alminnelig viltsaus. Hun skriver ikke framgangsmåten for sausen; hun viser til en alminnelig måte og regner den som kjent. Ingrediensene over er margarin, mel, sky og ripsgele, men om margarin og mel skal brunes først, står ikke.
  12. Skjær filetene fra og skjær dem i tynne skiver. Ordet lest bokstav for bokstav er «filuene», som ikke er et ord; meningen er filetene, men verken t eller aksent står i blekket.
  13. Legg kjøttet tilbake på beina og server det som om det var helt.

Hvor varm panna eller ovnen skal være, står ikke noe sted — hverken for bruninga eller for steketida. Steketida 2-2½ time for 2½ kg peker mot moderat varme, men det er vårt resonnement, ikke hennes ord. Dette er slutten på Spekka dyrerygg fra side 171, ikke en egen rett. Linja «skulde være helt.» står i venstre marg, under ingrediensspalta.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige330 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Spekka dyrerygg

Store norske leksikon oppgir at «dyr» dialektalt brukes om større hjortedyr det jaktes på, først og fremst rein og hjort, og at bruken lever videre i riksspråklige sammensetninger som dyrestek og dyregrav og i stedsnavn som Dyraheiane og Dyranut.1 Bokmålsordboka forklarer dyrestek som stek av hjortedyr.2 Ut fra dette er en dyrerygg ryggstykket av et hjortedyr. Hvilken art hun hadde, står ikke i oppskriften.

Posten er slutten på Spekka dyrerygg fra forrige side: en brun saus av 50 gram marg og 50 gram mel, spedd med 6–8 desiliter sky og rundet av med 1–2 teskjeer ripsgele. Store norske leksikon forklarer sjy som «saft fra kjøtt eller fisk som dannes ved steking eller koking med liten eller ingen tilsetning av væske».3 Bokmålsordboka gir samme betydning, «saft av kjøtt som er under tilberedning», og fører ordet til fransk jus, fra latin jus «saus».4

Hun kaller den «Alm vildsaus». Den sure fløten slås over de siste 15 minuttene. Store norske leksikon skriver at rømme er syrnet fløte, syrnet med melkesyrebakterier.5 Om «sur fløte» hos henne betyr rømme eller fløte som har surnet av seg selv, sier oppskriften ingenting om.

Bakerens arbeidsbord

Råvarene

Bokmålsordboka forklarer spekke som å «stikke noe, særlig fleskestrimler, i kjøtt som skal stekes», med eksemplene «spekke en stek» og «spekk fileten godt med persille».6 Store norske leksikon beskriver bardering som «å enten spekke eller binde spekkskiver rundt en matvare, for eksempel et kjøttstykke, som skal stekes», og gir ingen begrunnelse for hvorfor det gjøres.7

Om spekk skriver leksikonet at det er det tykke, fettrike vevet mellom hud og muskel hos sjøpattedyr som hval og sel, og hos noen landpattedyr, blant dem svin.8 Hun oppgir 70–75 gram til en rygg på omkring 2½ kilo.

Kjøkkenet

Ingen temperatur er oppgitt. Ryggen legges i varm panne og står «til den blir passe brun», deretter melk og vann på, drypping hvert 15. minutt og en steketid på 2–2½ time.

Store norske leksikon skriver at komfyren vant innpass i bedrestilte hjem i byene omkring midten av 1800-tallet og spredte seg utover landsbygda mot slutten av hundreåret, og at det omkring 1900 fortsatt var mange som tilberedte maten over åpen ild i grua; stekeovnen regnes som den største nyvinningen ved svartkomfyren.9 Videre skriver leksikonet at de fleste norske husholdninger fikk tilgang til elektrisk strøm fra begynnelsen av 1900-tallet og et halvt hundreår framover, og at svartkomfyrene da ble byttet ut med elektriske komfyrer.9 Boka ble brukt gjennom flere tiår, og hvilken komfyr som stod på kjøkkenet da denne sida ble skrevet, vet vi ikke.

Ordene

Tittelen har formen «Spekka». Et søk på «spekka» gir treff i Nynorskordboka, som fører verbet opp med formene spekka/spekke og samme forklaring som bokmålsartikkelen, og ingen treff i Bokmålsordboka.10

«Dyrekjøtt må flåes og tørkes ekstra godt.» Bokmålsordboka gir flå betydningen «ta huden av», med eksemplet «flå en kalv», og fører ordet tilbake til norrønt flá.11 Lesningen er usikker: ringen over a-en lar seg ikke skille fra flekker i papiret.

Hun skriver «sky». Bokmålsordboka har ordet som sjy og oppgir ingen skrivemåte med sk-.4 Formen «frå» i «Skjær filuene frå» er ført opp i Nynorskordboka, som preposisjon og som subjunksjon.12 Hun skriver ellers ikke nynorsk, så «fra» kan være ment.

«filuene» gir bokstav for bokstav den formen, og er ikke et norsk ord; meningen er filetene, men verken t eller aksent står i blekket. «Alm» står uten forkortelsespunktum og ser ut til å stå for alminnelig. Et ord med samme store forbokstav står nederst på sida, i Fersksildboller, men der passer ikke Alm-lesningen.

Boka om seg selv

Ordet «spekk» i ingredienslista er strøket over med en vannrett strek, samtidig som tittelen er Spekka dyrerygg. På neste side følger Kalverygg og Fårerygg, og begge sier uttrykkelig at de ikke skal spekkes.

Oppskriften slutter nederst på sida og fortsetter øverst på side 172 med sausen.

Sausen har ingen egen tittel. Den begynner øverst på side 172 med ordet «saus:» i venstre spalte og hører til Spekka dyrerygg nederst på side 171. Linja «Slå fløten over siste 15 min» viser tilbake til «1¼ dcl sur fløte», som er siste ingrediens i lista på forrige side.

Rett under sausen følger Kalverygg og Fårerygg, som både henter framgangsmåten og sausen herfra.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.