Fersksildboller
Blekk, tospaltet: ingredienser til venstre, framgangsmåte til høyre. Tittelen står midtstilt over spaltene og er understreket med bølgestrek. Både «¾ kg rensk sild» og «litt fink løk» har strek under seg — den første en rett strek, den siste en bølgestrek. Brøken ¾ er skrevet med skråstrek i blekket og er normalisert her. I «løk» er ø-en skrevet med to små prikker over o-en i stedet for skråstrek. I «lang fat» står det et lite mellomrom mellom leddene; skrevet som ett ord her, slik hun skriver «langfat» på side 171.
Usikre lesninger
renskkan også leses «rensa», «unsk». Fem tegn der de to første buene kan leses både som r+e og som u+n; siste tegn er en tydelig k med løkke.litakan også leses «liten». l, i med prikk, t med tverrstrek og en avsluttende rund a. Ingen n-buer etter t-en.hv melkan også leses «hv.mel», «hvmel». «hv» og «mel» står med tydelig mellomrom imellom, og det er ikke noe forkortelsespunktum å se etter v-en.potetsmelkan også leses «potetmel». Etter po står to høye tegn med tverrstrek og et s-formet tegn før mel. Om s-en er en egen bokstav eller bare sammenbindingen, lar seg ikke avgjøre.trekkekan også leses «hukke», «hakke». Første tegn er en høy løkke med tverrstreken trukket gjennom foten — hennes t, samme form som i «småtrekke» på side 173, der de to ordene er praktisk talt identiske. Deretter r, e, k, k, e.Alskkan også leses «Attåt», «Alm», «Altså», «Lag». Fire tegn: samme store forbokstav som i «Alm» øverst på sida, deretter en høy løkke, et rundt tegn med løkke under, og til slutt et høyt tegn med krok mot høyre. Ordet lar seg ikke sikkert bestemme. «Alm» (alminnelig), som står i samme betydning øverst på sida, har tre buer i siste tegn og passer ikke. «Attåt» er mulig dersom de to høye løkkene er t-er — hun skriver t som en høy løkke med tverrstreken gjennom foten (jf. «trekke») — men å-ringen lar seg ikke se.slåeskan også leses «slaies». s, l, a med prikk over (hennes å), deretter e og s.
- Porsjoner
- 4
- Tid
- 45 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 4 av 8 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- ¾ kgrensk sild«rensk» er hennes form for renset — fisk renses. Lesningen kan også være «rensa». Linja er understreket i boka. Brøken er skrevet med skråstrek i blekket.
- 1 lita tssaltHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for salt: 1 ts = 5 g, men hun skriver «lita ts», så tallet gjelder ikke rett fram.
- 1 sshvetemelSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl — to til tre ganger vår måleskje og 1933-standarden. Hun skriver «hv mel», med mellomrom og uten forkortelsespunktum.
- 1 sspotetsmelGjentakelsestegn for enheten ss. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl. Om hun skrev «potetsmel» eller «potetmel» lar seg ikke avgjøre.
- 4-5 dlmelkHun skriver «dcl», som er dl.
- ikke oppgittsaltStår som egen linje uten mengde, i tillegg til «1 lita ts salt» lenger opp.
- ikke oppgittpepper
- littfink løkStår slik i blekket — «fink løk», ikke «finhakka løk». Linja er understreket med bølgestrek. I «løk» er ø-en skrevet med to prikker over o-en.
Framgangsmåte
- Lages som fiskeboller. Boka viser til en fiskebolleoppskrift og gjentar ikke framgangsmåten her.
- Bollene skal småtrekke litt lengre i kraften enn fiskeboller gjør.
- Til retten hører brun saus som spes med sildekraft, kokt på beina. Det første ordet i denne setninga lar seg ikke bestemme — det står noe i retning av «Alsk», og «Attåt» er en mulighet, men å-ringen lar seg ikke se.
- Serveres på langfat.
- Sausen kan slås over.
Den brune sausen har ingen egne mengder og ingen framgangsmåte; hun regner den som kjent. Mengdene i lista er til bollene.
Bakgrunn
Retten
Retten er fiskeboller av fersk sild. Store norske leksikon forklarer farse som «hakket eller malt kjøtt eller fisk, spedd med mel, melk, egg eller liknende», og beskriver en eldre framgangsmåte for fiskefarse: fisken ble renset godt for bein og skinn, skåret i små stykker med kniv, tatt opp i en stor og dyp morter og most, og deretter tilsatt egg, væske (vann eller melk) og krydder.1 Hennes liste har ikke egg. Væsken er 4–5 desiliter melk, og bindemidlene er én spiseskje hvetemel og én spiseskje potetsmel.
Store norske leksikon skriver at vintersildfisket etter norsk vårgytende sild foregår hovedsakelig januar–mars, langs kysten av Møre og Nordland.2 Hva som gjorde fersk sild tilgjengelig der hun var, og når, har vi ikke kilde på.
Råvarene
Potetsmel står som eget bindemiddel ved siden av hvetemelet. Store norske leksikon forklarer potetmel som stivelse utvunnet av poteter, oppgir at norsk fabrikkframstilt potetmel inneholder omkring 90 prosent stivelse, og nevner saus blant bruksområdene.3
Kjøkkenet
«Små trekke litt lengre i kraften.» Bollene skal trekke, og trekke lengre enn hun regner som vanlig. Sausen spes med sildkraft «som er kokt på beina», så beina fra silda går tilbake i retten gjennom kraften.
Ordene
«Alsk brun saus» — fire tegn som ikke lar seg bestemme. Forbokstaven er den samme som i «Alm» øverst på sida, men siste tegn har krok mot høyre og passer ikke med m-en i Alm. Lesningene Attåt, Altså og Lag er alle mulige. Vi vet ikke hva som står.
«rensk sild» kan leses både som rensk og rensa; «hv mel» står med tydelig mellomrom og uten forkortelsespunktum; i «løk» er ø-en skrevet med to prikker over o-en. I «potetsmel» lar det seg ikke avgjøre om s-en mellom ledda er en egen bokstav eller bare sammenbindingen.
Boka om seg selv
«Lages som fiskeboller» viser til en oppskrift på fiskeboller et annet sted i boka. Den står ikke på sidene 171–173.
«Serveres på langfat» — samme serveringsfat som i Blodpudding på side 171, der puddingen hvelves på langfat. Ordformen «Små trekke» her og «småtrekke» i Kokt laks på side 173 er ifølge transkripsjonen praktisk talt identiske skriftbilder.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?