Bønnestuing

Bakgrunn

Retten

Retten er en stuing av bønner. Store norske leksikon bruker belgfrukter som fellesbetegnelse for «alle slags spiselige erter, bønner, linser og peanøtter, med eller uten belg».¹ Oppskriften har 400 gram bønner, to spiseskjeer eddik og én spiseskje sukker, og avsluttes med smørjevning. Bokmålsordboka forklarer jevning som «røre (av væske og mel, smør eller lignende)» som brukes til å glatte saus eller suppe, med eksemplet «lag en jevning av hvetemel og kaldt vann».²

Råvarene

NIBIO deler hagebønner i stangbønner og buskbønner, og regner frøbønner — de som høstes etter modning og brukes som tørre frø etter koking — som en egen undertype.³ NIBIO skriver at Norge på begynnelsen av 1900-tallet hadde mange frøforretninger som solgte egne sorter, at mange sorter fra gamle frøkataloger er forsvunnet, og at elleve av bønnesortene som er bevart hos NordGen, er oppgitt å ha Norge som opprinnelsesland — blant dem «Olsok», «Bergsgubben» og «Klosterbønne».³ Hvilken bønne hun brukte, står ikke.

Kjøkkenet

Mengden kokevann er ikke oppgitt. Instruksjonen er at vannet skal stå «kant i kant med bønnerne» når de er kokte, og at bønnene skal kokes «møre men hel». Jevningen går inn til slutt, i den vannmengden som står igjen.

Ordene

Transkripsjonen leser «bønnerne» som den gamle flertallsformen med r, og oppgir at r-en før de to siste bokstavene står tydelig i blekket.

Andre linja i ingredienslista er ett enkelt ord. Tegnene er en liten bolle med høy oppstrek, en a, en høy smal løkke uten nedheng, to buer, en a og et avsluttende tegn med samme sløyfe som r-en i «bønner» over. Det gir ingen lesbar form, og lesningene «dagen», «damper» og «vann» stemmer ikke med bokstavformene. Vi vet ikke hva som står.

Boka om seg selv

Den uleselige ingrediensen er understreket med bølgestrek — samme strektype hun bruker under oppskriftstitlene på alle de tre sidene 171, 172 og 173. Den eneste andre ingredienslinja med bølgestrek på disse sidene er «litt fink løk» i Fersksildboller på side 172.