Salat m/rømme
Andre oppskrifter på samme side
Tittelen er understreket med bølgestrek. Ingredienslista står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre; de to siste setningene løper i full bredde under begge spaltene. Gjentakelsestegnet i siste ingrediens er tydelig. Hun markerer ø med en liten skråstrek over o-en, ikke gjennom den.
Usikre lesninger
rømmekan også leses «romme». Ingen slash gjennom o-en, men det står en liten skråstrek over o/m-overgangen, samme markør som hun bruker over o i «løken» og «mør» lenger nede på sida. Leser derfor ø.bladsalad.kan også leses «bladsalat.». Siste bokstav er en høy løkke uten tverrstrek, identisk med d-en i «blad» tidligere i samme ord. T-en hennes har alltid tverrstrek gjennom foten (jf. «Salat» i overskrifta), og den mangler her.plaggkan også leses «klagg». Første bokstav har tydelig underlengde og topploop = p. Det som ser ut som en ring over a-en, er nedslaget fra l-løkka.blkan også leses «bl.», «bland». To høye løkker og ingenting mer; ingen synlig punktum. Åpenbart en forkortelse (blandes), men bare de to bokstavene står i blekket.
- Porsjoner
- 4
- Tid
- 15 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 1-2hode eller bladsaladHun skriver «bladsalad» med d til slutt; t-en hennes har alltid tverrstrek gjennom foten, og den mangler her. Vi leser det som bladsalat.
- 1½ dlsur fløteBoka skriver «1½ del»; «del» og «dl» brukes om hverandre hos henne, og begge betyr desiliter. Overskrifta kaller det rømme, ingredienslista sur fløte.
- 1 tssukkerHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har egne linjer for melis (3 g) og farin (5 g), men ingen for «sukker», og boka sier ikke hvilket hun mener.
- 1 tseddikBoka har gjentakelsestegn her («1 " eddik»). Tegnet viser tilbake til både mengde og enhet på linja over, altså 1 ts. Eddik står ikke i 1933-tabellen, så vi oppgir ingen gramvekt.
Framgangsmåte
- Skyll salatbladene godt, rist dem og legg dem på et klede («på plagg» hos henne).
- Skjær salaten smått opp.
- Pisk fløten litt og ha i det søte og det sure, altså sukkeret og eddiken.
- Bland det hele med to gafler. Hun skriver forkortelsen «bl», som vi leser som blandes.
- Bland først i det øyeblikket salaten skal serveres — det understreker hun selv.
Overskrifta er «Salat m/rømme», men ingredienslista sier «sur fløte». Vi gjengir begge og tolker ikke det ene om til det andre.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon skriver at de fem mest spiste grønnsakene i Norge er gulrot, tomat, løk, salat og kål, og at «Vi spiser også mer grønnsaker i dag enn vi gjorde for 50 år siden»1. Leksikonet skriver også at prisen på grønnsaker er høy om våren og på forsommeren1. Hvor vanlig en bladsalat med rømmedressing var i norske hjem i den perioden boka ble brukt, sier kilden ingenting om.
Råvarene
«Sur fløte» er det hun kaller dressingbasen. Store norske leksikon definerer rømme kort: «Rømme er syrnet fløte», og oppgir 35 prosent fett i seterrømme og 20 prosent i lettrømme2. Mesteparten av rømmen lages i dag på meieriene, der fløten blir syrnet med melkesyrebakterier2.
Eddikmengden er ikke mulig å regne om til styrke. Leksikonet skriver at «De simpleste eddiktypene inneholder bare to prosent eddiksyre, de bedre tre–seks prosent og de beste inntil ti prosent»3, og at eddik brukes «som smakstilsetning i sauser, dressinger, marinader og lake»3. Hennes «1 ts eddik» sier derfor lite om hvor syrlig dressingen ble.
Boka om seg selv
Kortformen «bl» som står her, går igjen: den står i Makaronisalat på s179 («det hele bl med to sølvgafler») og som «bld» i Riskrem på samme side. Redskapet følger samme mønster — «2 gafler» her, «to sølvgafler» på s179 og s180.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?