Preste kjeks
Andre oppskrifter på samme side
Andre oppskrift på siden, også tospaltet med ingredienser til venstre og framgangsmåte til høyre. Tittelen er ikke understreket. Her er gjentakelsestegnet skrevet med bindestrek på hver side, altså strek, tegn, strek, i alle de seks mengdelinjene, mens s182 og s184 dels bruker tegnet alene. Under siste linje («1 ts bakep.») er resten av siden blank; det som kan anes der, er speilvendt gjennomslag fra baksiden av bladet (s184). Nede til venstre på siden er papiret skadet og flekket av en mørk flekk med avskrapning.
Usikre lesninger
kvmjolkan også leses «kvmjøl», «kv mjøl», «kvitmjøl». Skrevet som «kv» + «mjol». Over o-en mangler ø-streken, mens den er tydelig til stede i «potets mjøl» og «rugmjøl» på de to neste linjene og i «kvitmjøl» i oppskriften over. Gjengitt som det står; ø-en er trolig bare glemt. Mellomrommet mellom v og m er mindre enn ordmellomrommet i «potets mjøl», derfor skrevet i ett.Preste kjekskan også leses «Prestekjeks». Det er et mellomrom på omtrent én bokstavbredde mellom «Preste» og «kjeks».fløtekan også leses «fløten». I ingredienslinjen står ordet kort, f-l-ø-t-e; i framgangsmåten står den bestemte formen «fløten».
Ingredienser
- 1 koppsmørBoka oppgir ikke hva koppen rommer, og håndmålstabellen på side 5 har ingen kopp-linje, så vi omregner ikke. Alle seks hovedmålene i oppskrifta er én kopp, så forholdet mellom dem holder uansett hvilken kopp du bruker — det er bare den samlede mengda vi ikke kjenner.
- 1 koppsukkerBoka skriver «1 -"- sukker». Tallet 1 står skrevet; gjentakelsestegnet viser tilbake til enheten «kopp» på linja over.
- 1 koppfløteGjentakelsestegn for enheten, som over. Boka sier ikke hva slags fløte.
- 1 kopphvetemelBoka skriver «kvmjol» — uten ø-strek og trolig forkortet for kvitmjøl; transkripsjonen peker på at ø-streken står tydelig på de to neste linjene. Gjentakelsestegn for enheten.
- 1 kopppotetmelBoka skriver «potets mjøl». Gjentakelsestegn for enheten.
- 1 kopprugmelBoka skriver «rugmjøl». Gjentakelsestegn for enheten.
- 1 tsbakepulverBoka skriver «bakep.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
Framgangsmåte
- Smør og sukker røres hvitt. Boka skriver «kvitt».
- Tilsett fløten og melet, som er siktet sammen med bakepulveret.
- Arbeid deigen godt.
- Kjevl ut til tynne kjeks. Her slutter framgangsmåten i boka.
Alt er målt i kopp, og boka sier ikke hva koppen rommer. Forholdstallet er én kopp av hver av de seks varene pluss 1 ts bakepulver, så oppskrifta kan skaleres fra hvilken som helst kopp — men hvor mye deig det blir, og dermed hvor mange kjeks, kan vi ikke si. Derfor står både antall og tid på 0 heller enn at vi gjetter. Boka slutter ved «kjevles ut»: den sier ikke at kjeksene skal stikkes ut eller stekes.
Bakgrunn
Retten
Store norske leksikon beskriver kjeks som små, flate, sprø bakverk som «lages vanligvis av en enkel deig med mel, fett og væske»1, og gjengir en eldre kjeksoppskrift der «Deigen skulle heves, kjevles og formes til små, flate kaker som stekes på svak varme»1. Hennes framgangsmåte ender i kjevling; om heving står det ingenting. Samme artikkel fører ordet kjeks fra engelsk cakes via dansk kiks, og oppgir at det har vært i bruk i norsk siden første halvdel av 1800-tallet1.
Hva «Preste» viser til i navnet, har vi ikke funnet kilde på.
Råvarene
Tre slags mel i like deler, én kopp av hvert: kvitmjøl, potetsmjøl og rugmjøl. Om glutenproteinene skriver Store norske leksikon at «Disse skiller seg fra proteinene i andre kornslag ved at de har evnen til å binde seg til hverandre og danne et glutennettverk», mens rug og bygg «inneholder proteiner som ligner på glutenproteiner, men de har ikke den spesielle evnen til å danne glutennettverk»2. Om hveten heter det at når mel og vann eltes, danner proteinene «et glutennettverk som kan holde på gassen som utvikles ved gjæring»3. Potetmel er stivelse utvunnet av poteter4. Av de tre koppene er det hvetekoppen som kan gi et slikt nettverk.
Om rugen skriver Store norske leksikon at dyrkingen i Norge økte kraftig i andre halvdel av 1800-tallet, men «avtok igjen fra ca. 1910». Artikkelen stiller to forhold ved siden av hverandre: at eldre rugsorter hadde lang halm og svakt strå, og at «Samtidig ble hvete en mer og mer tilgjengelig kornart … gjennom økende import»5.
Kjøkkenet
Alt er målt i kopper, ikke i gram: seks kopper og én teskje. Koppens størrelse står ingen steder i boka, så oppskriften forutsetter en kopp hun og leseren kjente.
Deigen skal arbeides godt og kjevles tynt. Steketid og temperatur er ikke oppgitt.
Ordene
«Smør og sukker røres kvitt» her, «Smør og sukker røres hvitt» i «Formkake II» på s186. Bokmålsordboka fører hvit og kvit i samme oppslag6, så begge formene er innenfor normen; variasjonen er hennes egen.
«kvmjol» i ingredienslisten mangler både ø-streken og resten av «kvit», mens «potets mjøl» og «rugmjøl» på de to neste linjene har ø-en.
Boka om seg selv
Dette er den eneste kjeksen blant de tretten oppskriftene på s182–s187.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?