Julekake i form
Andre oppskrifter på samme side
Andre oppskrift på siden, tospaltet: ingredienser til venstre, framgangsmåte til høyre. Tittelen står over høyre spalte og er ikke understreket. Høyre spalte går helt ut i ytterkanten av bladet, slik at siste ord i første linje («bakepul») løper inn i papirkanten og slutten av ordet er borte. En blekkflekk ligger i overgangen mellom linjen «Slå melken i egget …» og linjen under. I ingredienslisten går j-nedhenget fra «mjølk» ned i linjen under og står som en høy strek midt i ordet «smør» — det er ikke en bokstav i det ordet. Brøken i «ca 3/4 time» er normalisert.
Usikre lesninger
bakepulkan også leses «bakepulv.», «bakepulver». Ordet løper inn i papirkanten øverst til høyre; etter «bakepul» anes én strek til før kanten, men slutten av ordet er ikke på arket.likesakan også leses «likeså», «likesaa», «likesom». Siste bokstav står helt inntil papirkanten. Den leses som a (lukket bolle med utgangsstrek); ingen ring eller strek over er synlig, men kanten kan ha tatt den.Spekan også leses «Ype», «Spe.». Ordet står delvis i en blekkflekk. Første bokstav har samme store løkke som S-en i «Slå» og «Sammen» på linjene over, og p-en har nedheng. Betydningen (spe i væsken litt etter litt) passer med setningen.Haeskan også leses «Haus». Samme ordform som på s183; bokstaven mellom a og s har to små buer og kan leses som e eller u.100 gr smørOrdet ser først ut til å ha en høy stav midt inni. Den staven er j-nedhenget fra «mjølk» på linjen over. Uten den er ordet s + m (tre buer) + ø (med skråstrek over) + r = smør.500 gr kvitmjølkan også leses «570 gr kvitmjøl». Begge nullene har flat topp fordi femtallets utgangsstrek løper inn i den første nullen og den første nullens utgangsstrek inn i den andre. Femtallsregelen: les 500, ikke 570.1 ts. støtt kardem.kan også leses «1 ts støtt kardem.». Det står punktum etter «ts» her, mens de andre ts-linjene på siden står uten.
- Porsjoner
- 20
- Tid
- 1 t 10 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 500 ghvetemelBoka skriver «500 gr kvitmjøl». Transkripsjonen leser 500 etter femtallsregelen og utelukker 570.
- 125 gsukkerBoka skriver «125 "»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 4 tsbakepulverBoka skriver «bakep.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- 8 stkhel kardemommeBoka skriver «8 st hel kardem.», altså 8 stykker hele kardemommekapsler. Det er et stykktall og ikke et mål som skal omregnes.
- 1 tsstøtt kardemommeBoka skriver «1 ts. støtt kardem.», med punktum etter ts her og uten på de andre ts-linjene på sida. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 2½ g per ts for støtt krydder, der kardemomme er nevnt.
- 1egg
- 3 dlmelkBoka skriver «3 dl mjølk».
- 100 gsmørFramgangsmåten snakker om «det smeltede smør», men ingredienslinja sier bare smør.
- 100 grosinerRosinene nevnes ikke i framgangsmåten.
- 100 gsukkatSukkaten nevnes ikke i framgangsmåten.
Framgangsmåte
- Sikt mel, sukker, bakepulver og kardemomme sammen. Boka skriver «bakepul» — ordet løper inn i papirkanten øverst til høyre, så slutten av det er ikke på arket.
- Pisk egget. Ta av litt til pensling.
- Slå melken i egget, likeså det smeltede smøret. Boka skriver «likesa», helt inntil papirkanten og uten synlig ring over a-en.
- Spe så litt etter litt i melet. Ordet «Spe» står delvis i en blekkflekk; transkripsjonen begrunner lesninga.
- Has i to loffformer og stekes ca ¾ time, altså rundt 45 minutter. Boka skriver «Haes» og oppgir ingen temperatur.
Dette gir to kaker — hun bruker to loffformer. Porsjonstallet er vårt anslag: rundt ti skiver av hver. Tida er hennes ¾ time steking pluss vårt anslag for arbeidet. Boka oppgir ingen temperatur. Legg merke til at rosiner og sukkat står i lista men aldri kommer inn i framgangsmåten; vi har ikke plassert dem for henne.
Bakgrunn
Retten
Eva Narten Høberg ved NIBIO skriver i Store norske leksikons artikkel om norsk julemat at «Den opphavlege julekaka var eit heva rugbrød med tørka frukter», og at nyere julebrød er av hvetemel med «kardemomme, rosiner og sukat»1. Ingredienslisten her har alle fire: kvitmjøl, kardemomme, rosiner og sukkat.
Hevemiddelet er 4 ts bakepulver, og gjær står ikke i listen. Om en julekake med bakepulver var en kjent variant, har vi ikke funnet kilde på.
Råvarene
Sukkat er etter Store norske leksikon «kjøtfulle, sylta skal av forskjellige sitrusfrukter, spesielt sukatsitron». Skallene kommer inn under navnet cedrat, mest fra Italia og Hellas, og blir kokt i sukkerlake og tørket i sukatfabrikker2. Samme artikkel oppgir at sukaterstatning «gjerne» lages av graskar2, så hva som faktisk lå i en pose merket sukkat hos henne, avgjør ikke oppskriften.
Kjøkkenet
Kardemommen står i to former: «8 st hel kardem.» og «1 ts. støtt kardem.». Å støte er i Bokmålsordboka å «knuse med noe hardt», med eksempelet «støte krydderet i stykker i en morter»3, så den støtte kardemommen forutsetter morter. De hele skal etter framgangsmåten siktes sammen med melet, og hvordan hele kardemommefrø skulle komme gjennom en sikt, står det ingenting om.
To loff-former, «ca ¾ time», ingen temperatur. Litt av det piskede egget skal tas av til pensling.
Ordene
«Spe Så litt etter litt i melet.» Bokmålsordboka fører «spe i» som fast uttrykk med betydningen «tilføre, ha i» og eksempelet «spe i melken litt etter litt»4. Setningen hennes er ordboksuttrykket med leddene byttet om.
«likesa» står uten ring eller strek over a-en, og ordet ligger inntil papirkanten, så den kan ha gått tapt der. Hun skriver «mjølk» her, mot «melk» i «Form kake!» på s182 og i sjokoladekremen på s185.
Boka om seg selv
Dette er den eneste av de tretten med en spe-metode, der væsken går i melet litt etter litt. Ingen av de tolv andre beskriver væske tilsatt gradvis.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?