Kokoskaker
Andre oppskrifter på samme side
Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre over seks linjer, med antallet i parentes nederst. Gjentakelsestegnet er her helt tydelig: to korte skråstrek over grunnlinjen, lite og n-aktig. «potetsmjøl» er skrevet med klar s midt i ordet — p-o-t-e-t-s-m-j-ø-l — og bekrefter samme lesning på s185. «gul brune» står som to ord i blekket. I «kokosmasse» løfter hun pennen to ganger, så det ser ut som «kokos m asse»; ført som ett ord, likeså overskriften, der hun løfter pennen mellom «Kokos» og «kaker».
Usikre lesninger
hv.mjolkan også leses «hv.mjøl». Her mangler ø-streken over o-en. På linjen under («potetsmjøl») og i Leivkake-linjen «1 l. hv. mjøl» står streken tydelig over o-en, så forskjellen er synlig på samme side. Gjengitt som det står.piskeskan også leses «piske», «pisket». Ordet står sist på linjen, der papiret krummer inn mot falsen og går i skygge. p, i, s, k, e er lesbare; endelsen forsvinner i krumningen. Lest som «piskes» fordi neste linje begynner med «godt.»500kan også leses «570». Alle fire gangene flater femtallets utgangsstrek ut toppen av den første nullen, så den ligner en sjuer. Siste null er rund og lukket. Femtallsregelen: les 500.750kan også leses «770». Sjuer med topp-løkke, lang diagonal og tverrstrek, så femtall, så to nuller der den første har fått flat topp av femtallets utgangsstrek. Til sammenligning har «300» nederst i parentes to runde, lukkede nuller etter en treer.
- Tid
- 3 timer
Tid er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 6egg
- 500 ghvetemelBoka skriver «500 gr hv.mjol», her uten ø-strek. Transkripsjonen leser 500 etter femtallsregelen og utelukker 570.
- 500 gpotetmelBoka skriver «500 " potetsmjøl»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 500 gkokosmasseVi har ikke funnet «kokosmasse» som egen vare i vanlig norsk dagligvarehandel. I deigen står mengda på linje med melmengdene og blandes inn tørt sammen med det øvrige, så funksjonen er kokossmak og tørrstoff. Vi foreslår tørket, revet kokos fordi det svarer til den funksjonen — men boka sier ikke hva hun mener, så forslaget er vårt.
- 750 gsukker (helst melis)Boka skriver «750 " sukker (helst melis)»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». Transkripsjonen leser 750 og utelukker 770.
- 500 gsmørBoka skriver «500 "»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr».
- 4 tsbakepulverBoka skriver «bakep.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
Framgangsmåte
- Egg og sukker piskes godt. Ordet «piskes» står der papiret krummer inn mot falsen; transkripsjonen leser endelsen ut fra at neste linje begynner med «godt.».
- Det øvrige has i. Boka skriver «haes».
- Settes med teskje på smurt plate og stekes litt gulbrune. Boka skriver «gul brune» i to ord og oppgir verken temperatur eller steketid.
Boka oppgir selv antallet: «(ca 300 stk.)». Det er hennes tall, ikke vårt anslag. Kaker telles i stykk, ikke i porsjoner. Tida er vårt anslag og er helt styrt av hvor mange plater som går i ovnen samtidig — 300 kaker er mange omganger. Legg merke til at teskjeen her er et redskap og ikke et mål: deigen settes med teskje på platen.
Bakgrunn
Retten
Småkaker satt med teskje på plate, og oppskriften anslår selv «ca 300 stk.». Store norske leksikon oppgir at kokos hjemme først og fremst brukes i «desserter, konfekt, kaker, kjeks og drinker»1.
Råvarene
Kokosmassen, 500 gram. Bokmålsordboka og Nynorskordboka definerer kokosmasse som «knust kokoskjerne»2. Store norske leksikon omtaler kokosmasse som «den ytterste delen av selve frøet», som «tørkes og males til kokosmasse eller prosesseres til kokosmelk», og omtaler kopra som «tørket frøhvite» og «en av verdens viktigste råvarer for fettproduksjon»1.
Sukkeret er 750 gram, «helst melis». Melis er i Bokmålsordboka «svært finmalt hvitt sukker», og ordboken fører etymologien gjennom eldre fransk mélis fra middelalderlatin melitense, sukker fra Malta3.
Kjøkkenet
Stekegraden bestemmes av farge: «stekes litt gul brune». Ingen av de tretten oppskriftene oppgir steketemperatur. Store norske leksikons artikkel om komfyr, skrevet av Audun Dybdahl ved NTNU, daterer overgangen slik: «Fra begynnelsen av 1900-tallet og et halvt hundreår fremover fikk de fleste norske husholdninger tilgang til elektrisk strøm, noe som gjorde at svartkomfyrene ble byttet ut med elektriske komfyrer», og «Klassiske elektriske komfyrer hadde gjerne 3–4 plater av jern og termostatstyrt stekeovn»4. Boka var i bruk gjennom flere tiår, så hvilken ovn en enkelt oppskrift forutsetter, kan vi ikke avgjøre.
Rundt 300 kaker satt med teskje på smurt plate betyr mange omganger i ovnen. Steketid er ikke oppgitt.
Ordene
«500 gr hv.mjol» mangler ø-streken, mens «potetsmjøl» på linjen under og «1 l. hv. mjøl» i «Leivkake!» rett over har den. Forskjellen er synlig på samme side.
Boka om seg selv
«Haes» igjen, som på s183 og s184. Dette er den klart største oppskriften av de tretten: 2,75 kilo mel, potetmjøl, kokosmasse, sukker og smør til sammen, pluss seks egg.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?