Leivkake
Andre oppskrifter på samme side
Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.
Siden er skrevet med penn og mørkt blekk; enkelte steder blottet, tydeligst i den store G-en i «Glassur». Sidetallet «187» står øverst midt på siden. To oppskrifter: Leivkake øverst, Kokoskaker fra midten av siden. Ingen av overskriftene er understreket, og ingenting er overstrøket. Flere brune flekker over hele siden. Mot høyre krummer arket inn mot falsen, slik at de siste ordene på linjene i framgangsmåten til Kokoskaker går delvis i skygge. I venstre marg skimtes kanten av forrige blad. Til Leivkake står det ingen framgangsmåte: ingrediensene står i én spalte fra venstre marg, og høyre halvdel av siden er blank. De to siste linjene er fyll og pynt, skrevet som vanlige linjer i listen; «Pynt:» står med kolon, men har innholdet på samme linje og er derfor ikke en ren mellomoverskrift. Rekkefølgen på siden er Leivkake først og Kokoskaker sist — motsatt av registeret.
Usikre lesninger
Leivkake!kan også leses «Luvkake!», «Leivkake:». Etter L-en står tre buer før k-en: en bue, en bue, og en bredere bue som ender i en krøll opp mot k-en. Tre trekk passer «eiv». Buene er åpne, ikke de lukkede e-løkkene hennes, og i-en mangler prikk, men det ligger en liten flekk oppe ved k-en som kan være prikken. Tegnet etter «kake» er en loddrett strek med en egen prikk under — utropstegn; det kan også være et kolon der den øvre prikken er dratt ut.250kan også leses «257». Begge steder løper femtallets utgangsstrek inn over nullen og gir den flat topp. Siste null er rund og lukket. Femtallsregelen: les 250.
- Porsjoner
- 12
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 1 lhvetemelBoka skriver «1 l. hv. mjøl» — melet er målt i volum, ikke i vekt. Håndmålstabellen på side 5 gir oss ingen linje for hva en liter hvetemel veier, så målet står som hun skrev det.
- 250 gsukkerTranskripsjonen leser 250 etter femtallsregelen og utelukker 257.
- 250 gsmørSamme lesning av tallet.
- 3eggBoka skriver «3 egg.».
- 2 tsbakepulverBoka skriver «2 ts. b.pulver.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- fruktfyll eller fløtekremStår som vanlig linje i lista: «Fruktfyll eller fløtekrem». Ingen mengde, og boka sier ikke hva fruktfyllet består av.
- Pynt: Glassur eller fløtekremStår slik i boka, med kolon men med innholdet på samme linje, så det er ikke en ren mellomoverskrift. Ingen mengde, og boka sier ikke hva glassuren lages av.
Boka har ingen framgangsmåte til Leivkake — ingrediensene står i én spalte fra venstre marg, og høyre halvdel av sida er blank. Navnet og de to linjene om fyll og pynt peker mot en kake bygget av leiver i lag, men boka sier det ikke, og den sier ikke hvor mange leiver, hvor tynt de skal kjevles eller hvordan de stekes. Vi fyller ikke inn. Porsjonstallet er vårt anslag ut fra mengdene: én liter mel og 250 g smør er en stor kake. Boka sier ingenting om steking, så jeg har ikke anslått tid. Merk at oppskriftene står i motsatt rekkefølge av registeret: Leivkake først på sida, Kokoskaker nederst.
Bakgrunn
Retten
Oppskriften er en bunn med fyll og pynt: fruktfyll eller fløtekrem mellom, glassur eller fløtekrem over. Store norske leksikon beskriver en typisk selskapskake som «en lagkake basert på sukkerbrød med krem mellom lagene, dekket med marsipanlokk eller glasur»1, og skriver at bløtkakens bunn vanligvis er sukkerbrød som deles i to eller tre lag, og at kaken «kan for eksempel» fylles med syltetøy, friske frukter og bær, vaniljekrem eller pisket fløte2. Hva en «Leivkake» var i hennes forstand, og hvor mange leiver den hadde, står ikke i oppskriften.
Kjøkkenet
Melet er målt i volum, «1 l. hv. mjøl». Det er den eneste av de tretten oppskriftene med litermål. Uten framgangsmåte sier oppskriften ingenting om hvordan leivene ble stekt, i hva, hvor lenge eller ved hvilken varme.
Ordene
«Leiv» er i Bokmålsordboka «utkjevlet stykke av flatbrød eller lefse; stor og tykk brødskive», i Nynorskordboka «heil skive flatbrød, lefse eller vanleg brød», og i begge ordbøkene ført tilbake til norrønt hleifr3. Ingen av dem har sammensetningen «leivkake».
Bokmålsordboka oppgir under loff at ordet kommer fra engelsk loaf og har samme rot som leiv4. Loffformen i «Annus kake» og julekaken på s184 og tittelen her går dermed tilbake på det samme ordet.
«Glassur» med dobbel s. Ordbøkene har glasur, «tynt lag av sukker eller lignende på kake», fra tysk, av glass5.
Boka om seg selv
Tre målesystemer går om hverandre på de seks sidene: gram på alle seks, kopper i «Preste kjeks» (s183), «Annus kake» (s184) og «Formkake I» (s186), og liter her. Hevemiddelet skrives «b.pulver.» her, mot «b.p.» på s186 og «bakep.» ellers.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?