Skriverfruens kaffekaker

Andre oppskrifter på samme side
Skrevet med penn og mørkt blekk, samme skoleskrift som resten av boken. Sidetallet «188» står øverst midt på siden med blyant. To oppskrifter: Skriverfruens kaffekaker øverst, Salt kake fra midten. Ingen av overskriftene er understreket, og ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i venstre halvdel, framgangsmåten i høyre. En stor klamme «}» samler de to øverste ingredienslinjene og peker på «røres hvitt.» i høyre spalte; de tre neste framgangsmåtelinjene står under hverandre uten klamme. Over de fire første ingredienslinjene ligger en stor, lys brun fettflekk som gjør blekket blekt og delvis dekker rommet mellom tallet og varen på linje 3. Siste ord i framgangsmåten, «glasur», går inn i skyggen ved høyre papirkant, slik at r-en bare så vidt er synlig. Nedhenget fra g-en i «gr» på linje 1 går ned i linje 2 og står like ved gjentakelsestegnet der.
Usikre lesninger
Skriverfruenskan også leses «Skriverfruins», «Skriverfrues». Etter «Sk» følger en skulder-r, så to spisse buer, så e og r; deretter f med langt nedheng, r, u med overstrek, en lukket løkke, n og s. Lesningen «-fruens» bygger på at den lukkede løkken etter u-en er hennes e. Ordet er langt og tett skrevet, og enkeltbokstavene kan ikke skilles helt sikkert.kaffekaker.kan også leses «kaffekaker!», «kaffekaker:». Etter siste r står en rund prikk på grunnlinjen, og oppe til høyre for den en kommaformet strek. Prikken sitter rett under slutten av r-en og leses som punktum; den hevede streken står for langt til høyre til å være overdelen av et utropstegn, men kan være det.200kan også leses «20 o». To runde, lukkede nuller etter toeren; den siste har en utgangsstrek som flater ut toppen til høyre. Femtallsregelen gjelder ikke her, for sifferet foran er en toer.300 hv. mjølkan også leses «300 " hv. mjøl». Mellom «300» og «hv.» ligger den mørkeste delen av fettflekken. En mørk klatt ved x ≈ 875 er brun også i fargebildet og skiller seg fra blekket, som er nøytralt grått; den er altså flekk, ikke skrift. Et gjentakelsestegn kan ikke utelukkes under flekken, men det er ingenting å peke på, og enheten er derfor ikke ført opp.1 ts b.p.kan også leses «1 ts. b.p.», «1 ts b. p.». Forkortelsen er liten og ligger i fettflekken. Mellom «ts» og «b.» henger det lange nedhenget fra den andre g-en i «egg» på linjen over; det er ikke en bokstav i linjen. Om det står punktum etter «ts» lar seg ikke avgjøre.Trilleskan også leses «Tulles», «Trikles». Etter T-en følger en spiss skulder (r), en kort bue (i), to høye løkker (ll), så e og s. Buen etter skulderen er grunn og kan også leses som del av en u.pølserkan også leses «polser». Ingen skråstrek over o-en. Hun utelater ofte ø-streken, og ordet er ellers entydig.vannkan også leses «dam», «dann», «varm». Siste ord i linja «Skjæres over …». Lest om igjen 14.10.2026, forstørret 11x, ved siden av v-en i «over» tre ord tidligere på samme linje: de to formene er identiske — opp, ned til spiss, opp igjen, uten lukket bolle. Første bokstav er altså v og ikke d, slik den først ble lest. Deretter a og fire buer, som gir nn. Børge leser «vann» i den fysiske boka. Hva det betyr å skjære kakene over vann, sier boka ikke.glasurkan også leses «glasyr». Ordet går inn i skyggen ved høyre papirkant; de to siste bokstavene er bare delvis synlige. Vokalen før siste bokstav har overstrek som hennes u.
Ingredienser
- 200 gsmørOver de fire øverste ingredienslinjene ligger en stor fettflekk som gjør blekket blekt. Transkripsjonen leser likevel 200 sikkert: to runde, lukkede nuller etter toeren.
- 200 gsukkerBoka skriver «200 〃 sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 300hvetemelBoka skriver «300 hv. mjøl» — uten enhet. Mellom tallet og «hv.» ligger den mørkeste delen av fettflekken, og transkripsjonen sier at et gjentakelsestegn ikke kan utelukkes under flekken, men at det ikke er noe å peke på. De to linjene over er gram, så gram er det nærliggende — men enheten står ikke i blekket, og jeg har derfor ikke ført den opp som hennes. Leses linja som gram, er dette 300 g hvetemel.
- 1eggBoka skriver «1 egg».
- 1 tsbakepulverBoka skriver «1 ts b.p.». Forkortelsen ligger i fettflekken, og om det står punktum etter «ts» lar seg ikke avgjøre. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- 2 s.s.kakaoBoka skriver «2 s.s. kakao.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for kakao, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To av hennes skjeer blir da om lag ⅔–1 dl.
- vaniljeBoka skriver «Vanilje etter smak.» og oppgir ingen mengde. Den sier heller ikke om det er vaniljesukker, vaniljestang eller vanilje-essens.
Framgangsmåte
- Røres hvitt. Den store klammen i boka samler de to øverste ingredienslinjene, smør og sukker, og peker på dette steget; boka skriver bare «røres hvitt.».
- Trilles som pølser som trykkes litt flat. Boka oppgir verken hvor tykke pølsene skal være eller hvor mye de skal trykkes.
- Skjæres over vann. Hva det betyr, sier boka ikke; steget står som hun skrev det.
- Pyntes med melisglasur. Boka skriver «pyntes med melis glasur» i to ord og sier ikke hva glasuren lages av eller hvor mye.
Fire ting mangler i boka. Enheten på mellinja står ikke i blekket — fettflekken dekker stedet, og de to linjene over er gram. Det står ikke ett ord om steking: oppskrifta går fra «trykkes litt flat» rett til «skjæres» og «pyntes», uten ovn, varme eller tid. Melis til glasuren står i framgangsmåten, men ikke i ingredienslista, og vi har ikke ført den inn. Og egg, mel, bakepulver, kakao og vanilje nevnes ikke i framgangsmåten i det hele tatt — bare smøret og sukkeret, gjennom klammen. Uttrykket «Skjæres over vann» er lest om igjen i 11x forstørrelse og i den fysiske boka, og lesninga er avklart; meningen er det ikke. Vi tolker den ikke. Kaker telles i stykk, og boka oppgir ikke antall, så porsjonstallet står på null. Uten et eneste stekesteg har jeg ikke anslått tid.
Bakgrunn
Retten
Nasjonalbibliotekets fulltekstsøk i digitalisert materiale gir elleve treff på «Skriverfruens kaffekaker». Det eldste er i Helgeland Arbeiderblad 22. desember 1982, og søket gir ingen treff før det1. Seks av de ti treffene vi har sett, er datert i desember, og ett står i en bok som heter Julekaker1.
Ordene
Det Norske Akademis ordbok fører skriver om en som skriver godt eller gjør skrivearbeid, med en undertyding 1.1 som bare viser videre til sorenskriver2. Store norske leksikon skriver at ordet sorenskriver egentlig kommer av «(ed)svoren skriver», at den opprinnelige sorenskriverinstitusjonen ble opprettet ved kongebrev fra 1591 og 1634, og at tittelen tidligere ble brukt om dommeren i herredsretten3.
Ordformen «skriverfruens» er gammel i norsk. Nasjonalbibliotekets søk gir 74 treff, det eldste i For By og Bygd (Kristiania) 18814. Hvem skriverfruen i tittelen var, sier boka ingenting om.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?