Mors kokebokHovde 1937
← forrige363 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Skriverfruens kaffekaker

BakstKaker
Skriverfruens kaffekaker, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 188. Klikk for å se den større.

Andre oppskrifter på samme side

200 gr smør 200 " sukker 300 hv. mjøl 1 egg 1 ts b.p. 2 s.s. kakao. Vanilje etter smak.
røres hvitt. Trilles som pølser som trykkes litt flat Skjæres over vann pyntes med melis glasur

Skrevet med penn og mørkt blekk, samme skoleskrift som resten av boken. Sidetallet «188» står øverst midt på siden med blyant. To oppskrifter: Skriverfruens kaffekaker øverst, Salt kake fra midten. Ingen av overskriftene er understreket, og ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i venstre halvdel, framgangsmåten i høyre. En stor klamme «}» samler de to øverste ingredienslinjene og peker på «røres hvitt.» i høyre spalte; de tre neste framgangsmåtelinjene står under hverandre uten klamme. Over de fire første ingredienslinjene ligger en stor, lys brun fettflekk som gjør blekket blekt og delvis dekker rommet mellom tallet og varen på linje 3. Siste ord i framgangsmåten, «glasur», går inn i skyggen ved høyre papirkant, slik at r-en bare så vidt er synlig. Nedhenget fra g-en i «gr» på linje 1 går ned i linje 2 og står like ved gjentakelsestegnet der.

Usikre lesninger

  • Skriverfruens kan også leses «Skriverfruins», «Skriverfrues». Etter «Sk» følger en skulder-r, så to spisse buer, så e og r; deretter f med langt nedheng, r, u med overstrek, en lukket løkke, n og s. Lesningen «-fruens» bygger på at den lukkede løkken etter u-en er hennes e. Ordet er langt og tett skrevet, og enkeltbokstavene kan ikke skilles helt sikkert.
  • kaffekaker. kan også leses «kaffekaker!», «kaffekaker:». Etter siste r står en rund prikk på grunnlinjen, og oppe til høyre for den en kommaformet strek. Prikken sitter rett under slutten av r-en og leses som punktum; den hevede streken står for langt til høyre til å være overdelen av et utropstegn, men kan være det.
  • 200 kan også leses «20 o». To runde, lukkede nuller etter toeren; den siste har en utgangsstrek som flater ut toppen til høyre. Femtallsregelen gjelder ikke her, for sifferet foran er en toer.
  • 300 hv. mjøl kan også leses «300 " hv. mjøl». Mellom «300» og «hv.» ligger den mørkeste delen av fettflekken. En mørk klatt ved x ≈ 875 er brun også i fargebildet og skiller seg fra blekket, som er nøytralt grått; den er altså flekk, ikke skrift. Et gjentakelsestegn kan ikke utelukkes under flekken, men det er ingenting å peke på, og enheten er derfor ikke ført opp.
  • 1 ts b.p. kan også leses «1 ts. b.p.», «1 ts b. p.». Forkortelsen er liten og ligger i fettflekken. Mellom «ts» og «b.» henger det lange nedhenget fra den andre g-en i «egg» på linjen over; det er ikke en bokstav i linjen. Om det står punktum etter «ts» lar seg ikke avgjøre.
  • Trilles kan også leses «Tulles», «Trikles». Etter T-en følger en spiss skulder (r), en kort bue (i), to høye løkker (ll), så e og s. Buen etter skulderen er grunn og kan også leses som del av en u.
  • pølser kan også leses «polser». Ingen skråstrek over o-en. Hun utelater ofte ø-streken, og ordet er ellers entydig.
  • vann kan også leses «dam», «dann», «varm». Siste ord i linja «Skjæres over …». Lest om igjen 14.10.2026, forstørret 11x, ved siden av v-en i «over» tre ord tidligere på samme linje: de to formene er identiske — opp, ned til spiss, opp igjen, uten lukket bolle. Første bokstav er altså v og ikke d, slik den først ble lest. Deretter a og fire buer, som gir nn. Børge leser «vann» i den fysiske boka. Hva det betyr å skjære kakene over vann, sier boka ikke.
  • glasur kan også leses «glasyr». Ordet går inn i skyggen ved høyre papirkant; de to siste bokstavene er bare delvis synlige. Vokalen før siste bokstav har overstrek som hennes u.

Bakgrunn

Retten

Nasjonalbibliotekets fulltekstsøk i digitalisert materiale gir elleve treff på «Skriverfruens kaffekaker». Det eldste er i Helgeland Arbeiderblad 22. desember 1982, og søket gir ingen treff før det1. Seks av de ti treffene vi har sett, er datert i desember, og ett står i en bok som heter Julekaker1.

Ordene

Det Norske Akademis ordbok fører skriver om en som skriver godt eller gjør skrivearbeid, med en undertyding 1.1 som bare viser videre til sorenskriver2. Store norske leksikon skriver at ordet sorenskriver egentlig kommer av «(ed)svoren skriver», at den opprinnelige sorenskriverinstitusjonen ble opprettet ved kongebrev fra 1591 og 1634, og at tittelen tidligere ble brukt om dommeren i herredsretten3.

Ordformen «skriverfruens» er gammel i norsk. Nasjonalbibliotekets søk gir 74 treff, det eldste i For By og Bygd (Kristiania) 18814. Hvem skriverfruen i tittelen var, sier boka ingenting om.

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige363 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene