Salt kake
Andre oppskrifter på samme side
Overskriften står midt på siden over de to spaltene og er ikke understreket. Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre over fire linjer. Linjene i framgangsmåten går helt ut i falsen til høyre, slik at de siste ordene på linje 2 og 3 ligger i skygge. Gjentakelsestegnet er tydelig på linjene 2 og 3 i ingredienslisten: to korte skråstreker over grunnlinjen, like ved nedhenget fra g-en i «gr» på linjen over. «hjortesalt» er skrevet med et lite penneløft inne i ordet, men oppholdet er klart smalere enn ordmellomrommene ellers på linjen og er derfor ført som ett ord.
Usikre lesninger
400kan også leses «100». Firetallet er åpent i toppen, med en diagonal ned mot venstre til en skarp hakk og en stamme ned — hennes vanlige firer, ikke en ener.125kan også leses «115». Toeren har tydelig løkke og fot. Femtallet står alene til slutt uten null etter seg, så femtallsregelen får ingen virkning her.hjortesaltkan også leses «hjorte salt». Hun løfter pennen mellom «hjorte» og «salt», men oppholdet er under en firedel av mellomrommet mellom «ts.» og «hjorte» på samme linje.for og hakan også leses «fór og ha», «for og hal». «for» har f med langt nedheng, så o og r. Etter «og» står h og en bolle; ordet ender i skyggen ved falsen, så en bokstav til kan ikke utelukkes. Lest sammen med «oppå.» på neste linje: «ta av litt for og ha oppå».enkan også leses «in», «i». Siste ord på linjen «oppå. Melk til …», helt ute ved falsen og delvis i skygge. En liten lukket løkke og en bue; lest som «en» fordi fortsettelsen på neste linje er «passe tjukk røre.»
- Porsjoner
- 10
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 400 ghvetemelBoka skriver «400 gr hv. mel». Firetallet er åpent i toppen med skarp hakk — hennes vanlige firer, ikke en ener; transkripsjonen utelukker 100.
- 200 gsukkerBoka skriver «200 〃 sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 125 gsmørBoka skriver «125 〃 smør»; samme gjentakelsestegn for «gr». Femtallet står alene til slutt uten null etter seg, så femtallsregelen får ingen virkning her.
- 2 tshjortetakksaltBoka skriver «2 ts. hjortesalt»; hjortensalt er hjortetakksalt (prosjektets ordbok). Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen linje for hjortetakksalt, så jeg har ingen gramtall å oppgi.
- kardemommeBoka oppgir ingen mengde — linja er bare «kardemomme». Den sier heller ikke om den er støtt eller hel, og kardemommen nevnes ikke i framgangsmåten.
- melkBoka oppgir ingen mengde — linja er bare «melk.». Framgangsmåten sier «Melk til en passe tjukk røre», og det er alt vi har.
Framgangsmåte
- Alt smuldres.
- Ta av litt for og ha oppå. Ordet etter «litt» ender i skyggen ved falsen; transkripsjonen leser «for» og fører «fór» som alternativ lesning. Hvor mye «litt» er, sier boka ikke.
- Melk til en passe tjukk røre. Boka oppgir ingen melkemengde og sier ikke hva «passe tjukk» er.
Oppskrifta har tre steg og stopper ved røra. Boka sier ingenting om form, ovn, varme eller steketid, og ingenting om hva som skjer med det som er tatt av og lagt oppå. To av seks ingredienslinjer har ingen mengde: kardemomme og melk. Kardemommen og hjortetakksaltet nevnes ikke i framgangsmåten. Porsjonstallet er vårt anslag ut fra de 400 gram melet; melkemengden mangler, så den endelige størrelsen på kaka kan vi ikke vite. Uten stekesteg har jeg ikke anslått tid.
Bakgrunn
Retten
Framgangsmåten er smulding. Store norske leksikon beskriver mørdeig som mel, sukker og fett som hakkes eller smuldres sammen til en grynet masse og deretter bindes med egg1. Hos henne smuldres alt, litt av smulen settes av og has oppå, og melken binder resten til «en passe tjukk røre». Egg står ikke i lista.
Råvarene
Det eneste hevemiddelet i lista er hjortesalt. Store norske leksikon fører varen under hjortetakksalt og oppgir at den er en blanding av ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat, som ved steking spaltes og gir karbondioksid, ammoniakk og vanndamp2. Navnet kommer av hjortehorn, siden stoffet opprinnelig ble laget ved å varme opp hjortehorn, og hornsalt og hjortetakk er andre navn på det samme2.
Leksikonet skriver at hjortetakksalt brukes i tynne, tørre kaker og kjeks, og at det passer dårlig i tykke eller fuktige kaker, siden ujevn steking kan etterlate ammoniakksmak. Det oppgir også at en skal bruke omtrent en tredel så mye hjortetakksalt som bakepulver2.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?