Deilig kake
Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.
Skrevet med penn, samme hånd som s188. Sidetallet «189» står øverst midt på siden med blyant. Bare én overskrift på hele siden, og den er ikke understreket. Ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i én spalte fra venstre marg; høyre halvdel av siden er blank bortsett fra speilvendt gjennomslag fra baksiden, og nedre halvdel av siden er helt blank. Det står ingen framgangsmåte noe sted — det er slik boken er, ikke en mangel i transkripsjonen. Mellom «2 ts. b. pulver.» og «150 gr sukker» er det trukket en lang vannrett strek tvers over ingredienslisten. Streken deler listen i to grupper: fem linjer over og fire under. Det står ingen egen overskrift over den nedre gruppen, og den er derfor ført som en del av samme oppskrift. Nedhenget fra g-en i «gr» går ned i linjen under på fire av linjene og ligger tett inntil gjentakelsestegnet der.
Usikre lesninger
Deilig kake.kan også leses «Deilig kaka.», «Deelig kake.». D, e, i, l, i, g med nedheng, så «kake» og punktum. Prikken over den første i-en mangler; lesningen bygger på at tegnet er en kort bue og ikke en av hennes lukkede e-løkker.150kan også leses «157». Gjelder alle fire 150-linjene på siden. Femtallets utgangsstrek løper inn over nullen og flater ut toppen, så nullen ser ut som en sjuer. Nullen er lukket nede. Femtallsregelen: les 150.200kan også leses «250», «290». Zoomet: toer, så to runde og lukkede nuller uten flat topp. Den siste nullen krysses av nedhenget fra «egg» på linjen over. Ingen femtallsform.150 " smelta smørkan også leses «150 gr smelta smør», «150 smelta smør». Mellom tallet og «smelta» henger den lange nedhengsløkken fra g-en i «gr» på linjen over tvers ned i linjen. Over løkken, i samme høyde som gjentakelsestegnene ellers på siden, krysser to korte skråstreker; venstre strek faller sammen med nedhenget. Lest som gjentakelsestegnet, men de to tegnene kan ikke skilles helt.150 " havregrynkan også leses «150 . havregryn», «150 havregryn». Der gjentakelsestegnet skal stå, er det bare én kort, blottet skråstrek med en liten fot — ikke to streker som ellers. Plasseringen og høyden svarer til gjentakelsestegnet på linjene over, og det er lest som det, men bare den ene streken er i blekket.1 s.s. melkkan også leses «1 sp.s. melk». Står på samme linje som «1 egg.», etter punktum. To s-er med punktum mellom og etter.Mandel dråper.kan også leses «Mandeldråper.», «Mandel draaper.». M, a, n, d, e, l, så «dråper» med tydelig ring over a-en. Mellomrommet mellom de to ordene er like bredt som ordmellomrommene ellers på siden.
- Porsjoner
- 8
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 10 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 150 gsukkerFørste gruppe, over streken. Transkripsjonen leser 150 etter femtallsregelen og utelukker 157; det gjelder alle fire 150-linjene på sida.
- 150 gsmørBoka skriver «150 〃 smør»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 1eggStår først på linja «1 egg. 1 s.s. melk»; de to varene deler linje i boka.
- 1 s.s.melkStår sist på samme linje som egget. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for melk, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Én av hennes skjeer er da om lag ⅓–½ dl.
- 200 gmelBoka skriver «200 gr mjøl», uten å si hvilken sort. Transkripsjonen leser 200: to runde, lukkede nuller uten flat topp, ingen femtallsform.
- 2 tsbakepulverBoka skriver «2 ts. b. pulver.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- 150 gsukkerAndre gruppe, under streken. Dette er en egen sukkerlinje, ikke en gjentakelse av den første: ingredienslista er delt i to av en lang vannrett strek tvers over sida, og begge gruppene har sin egen sukkerlinje på 150 gr. Begge står i blekket.
- 150 gsmeltet smørBoka skriver «150 〃 smelta smør». Gjentakelsestegnet er usikkert: nedhengsløkka fra g-en i «gr» på linja over krysser ned i linja og faller sammen med den venstre av de to skråstrekene, så de to tegnene kan ikke skilles helt. Lest som gjentakelsestegn for «gr». Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl smeltet smør til 100 g, så 150 g er om lag 1½ dl.
- 150 ghavregrynBoka skriver «150 〃 havregryn», men der gjentakelsestegnet skal stå, er bare én av de to skråstrekene i blekket; plassering og høyde svarer til tegnet på linjene over. Håndmålstabellen side 5 setter 1 dl havregryn til 35–40 g, så 150 g er om lag 4 dl.
- mandeldråperBoka skriver «Mandel dråper.» i to ord, nederst i den andre gruppa, og oppgir ingen mengde. Andre steder i boka er mengden et antall dråper («4–5 mandeldråper» på side 133); her står det ikke noe tall.
Boka har ingen framgangsmåte til Deilig kake — ikke én setning. Ingrediensene står i én spalte fra venstre marg, høyre halvdel av sida er blank bortsett fra gjennomslag fra baksiden, og nedre halvdel er helt blank. Tomrommet er slik boka er, ikke en mangel i transkripsjonen, og vi fyller det ikke inn. Ingredienslista er dessuten delt i to av en lang vannrett strek tvers over sida: fem linjer over og fire under. Boka sier ikke hva delinga betyr — det står ingen overskrift over den nedre gruppa — så vi har ført begge gruppene som én oppskrift og merket hvilken gruppe hver linje står i. At sukkeret står på 150 gr i begge gruppene, er to linjer i blekket og ingen dublett. Uten framgangsmåte vet vi ikke hva de fire nederste linjene skal gjøre, om de blandes inn eller legges oppå. Porsjonstallet er vårt anslag ut fra de 200 gram melet i den første gruppa. Boka sier ingenting om steking, så jeg har ikke anslått tid.
Bakgrunn
Retten
Sida har overskrift og ingredienser og ingen framgangsmåte. Ingredienslista er delt i to av en strek tvers over sida: først en rørt kake av smør, sukker, egg, melk, mel og bakepulver, så fire linjer med sukker, smeltet smør, havregryn og mandeldråper, uten egen overskrift. Hva den nedre gruppa skal brukes til, står ikke på sida.
Råvarene
Havregryn er den ene varen i den nedre gruppa som ikke hører til en vanlig kakerøre. Store norske leksikon beskriver framstillinga: skallet fjernes fra kornet, grynene dampes for å stanse enzymene som ellers ville gjøre fettsyrene harske, og så valses de flate og tørkes1. Leksikonet skriver at valsinga ble utviklet i USA i 1877 av Quaker Oats Company, at metoden var tatt i bruk i Norge innen 1887, da valsede havregryn ble vist fram på landbruksmøtet i Trondheim, og at mange avisannonser rundt 1900 viser at de da var en vanlig matvare1.
Mandeldråper er et vanlig ord i norske kokebøker fra tidlig 1900-tall. Nasjonalbibliotekets fulltekstsøk gir 1 065 treff på skrivemåten «mandeldraaper» i digitalisert materiale, det eldste i Kokebok for økonomiske husmødre (1900)2.
Boka om seg selv
Den samme oppstillinga står tre sider seinere. Toska kak på side 191 har kaka i venstre spalte og en kortere liste til høyre for det som trolig skal oppå, og heller ikke der står det noen framgangsmåte. På 191 binder en klamme de to listene sammen, her skiller en vannrett strek dem.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?