Studenter stump
Andre oppskrifter på samme side
Samme nye hånd som på s190: loddrett, rund skrift med god luft mellom ordene. Sidetallet «191» står øverst midt på siden med blyant. To oppskrifter: Studenter stump øverst, Toska kak fra midten av siden. Ingen av overskriftene er understreket, og ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i én spalte fra venstre marg; høyre halvdel av siden ved siden av listen er blank. Framgangsmåten står under ingredienslisten og går over tre linjer i full bredde. Gjentakelsestegnet på linjen «500 " sukker» er tydelig: to korte skråstreker over grunnlinjen, like til høyre for nedhenget fra g-en i «gr» på linjen over.
Usikre lesninger
Studenter stump.kan også leses «Studenterstump.», «Studenten stump.». S, t, u med overstrek, d, e, n, t, e, r; så «stump» med overstrek over u-en, og punktum. Mellomrommet mellom ordene er like bredt som ordmellomrommene ellers på siden.500kan også leses «300», «800». Femtall med fritt stående overstrek, så to nuller bundet sammen av en vannrett overgangsstrek. Gjelder begge 500-linjene.700kan også leses «100», «900». Zoomet: sjueren har liten lukket løkke øverst, lang diagonal og tverrstrek over stammen. De to nullene etter er runde, lukkede og ikke bundet sammen av noen overgangsstrek — til forskjell fra nullene etter femtall og treer på samme side.hvett.kan også leses «hvitt.». h, v, så en lukket løkke, så dobbel t med felles tverrstrek. Vokalen er en lukket løkke som hennes e, ikke den korte, åpne buen hun bruker til i. Til sammenligning er samme ord på s190 skrevet med tydelig prikket i: «hvitt.»4 ts. b. p.kan også leses «4 ts b. p.». Mellom «ts.» og «b.» henger de to lange nedhengene fra «egg» på linjen over ned i linjen; de hører ikke til forkortelsen.
- Porsjoner
- 20
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke.
- 500 gsmørTranskripsjonen leser 500 — femtall med fritt stående overstrek, så to nuller bundet av en overgangsstrek — og utelukker 300 og 800. Gjelder begge 500-linjene.
- 500 gsukkerBoka skriver «500 〃 sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 3 dlmelkBoka skriver «3 dcl. melk.»; dcl er dl (prosjektets ordbok).
- 4eggBoka skriver «4 egg».
- 4 tsbakepulverBoka skriver «4 ts. b. p.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- 700 gmelBoka skriver «700 gr mel.», uten å si hvilken sort. Transkripsjonen leser 700 — sjueren har topp-løkke, lang diagonal og tverrstrek, og de to nullene etter er runde og ubundne — og utelukker 100 og 900.
- 2 s.s.kakaoBoka skriver «2 s.s. kakao.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for kakao, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. To av hennes skjeer blir da om lag ⅔–1 dl.
Framgangsmåte
- Smør og sukker røres hvitt. Boka skriver «hvett.» her, med lukket e-løkke og ikke prikket i; samme ord står «hvitt.» på side 190.
- Egg piskes og has i. Boka skriver «haes».
- Melk og mel vekselvis. Sånn ender framgangsmåten i boka — uten verb.
Framgangsmåten er tre linjer og stopper midt i. Siste setning er «Melk og mel vekselvis.», uten verb, og etter den sier boka ingenting: ikke om form, ikke om ovn, ikke om varme eller tid. Bakepulveret og de to spiseskjeene kakao nevnes ikke i framgangsmåten i det hele tatt, så når og hvordan de skal inn, står ikke i boka. Alle sju linjene har mengde, så her mangler ingen tall. Dette er en stor oppskrift — 2,2 kilo smør, sukker og mel til sammen, pluss fire egg og 3 dl melk — og porsjonstallet er vårt anslag ut fra det. Uten stekesteg har jeg ikke anslått tid.
Bakgrunn
Retten
Navnet var i bruk i konditorfagets eget blad før boka ble begynt. Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir tre treff på «studenterstump,» i Norsk conditortidende 1930 nr. 11, organ for Norske konditormestres rikslaug1. I digitalisert materiale fra før 1935 står ordet bare i dette bladet, i 1930 og i to numre fra 19322.
Kjøkkenet
Kakao står på siste linje i ingredienslista. Framgangsmåten stopper ved «Melk og mel vekselvis» og sier ikke hva kakaoen skal gjøre.
Ordene
Det Norske Akademis ordbok fører stump i muntlig bruk om «langt ovnsbakt (sur- eller grov)brød», med en undertyding om langt soldatbrød, og med en tyding om flatbrød av most potet med litt mel innblandet, også kalt lompe3. Ingen av tydingene i ordboka gjelder en søt, rørt kake.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?