Tropisk Aroma

Andre oppskrifter på samme side
Samme nye hånd som s190–191. Sidetallet «192» står øverst midt på siden med blyant. To oppskrifter: Tropisk Aroma øverst, Tropisk fyll og glasur fra midten. Ingen av overskriftene er understreket, og ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre over sju korte linjer. Ordene «tanke salt.» er skrevet over linjen, til høyre for «bakep.», og hører sammen med «en» som står sist på mjølkelinjen under; de to er her ført som én linje. Papiret er skittent og flekkete i venstre spalte, og flere av forkortelsene er blottet. Høyre spaltes linjer går helt ut i falsen.
Usikre lesninger
115kan også leses «165», «415». To enere som rene skråstreker, så et femtall med fritt stående overstrek til høyre. Ingen null etter, så femtallsregelen får ingen virkning.280kan også leses «230», «250». Toer, så en åttetall-form av to kryssende løkker, så en rund, lukket null uten overgangsstrek.290kan også leses «250», «240». Zoomet: toer, så en nier med bolle og nedoverstamme, så en null som krysses av nedhenget fra «egg» på linjen over. Ingen femtallsform og ingen flat topp.4 runde t. s. bakep.kan også leses «4 runde s. s. bakep.», «4 runde ts. bakep.». Første bokstav i forkortelsen er en høy, smal løkke med en tung blekkklatt ved foten, klart høyere enn den andre bokstaven, som er hennes vanlige s. Lest som t fordi høyden svarer til t-ene ellers på siden, men klatten skjuler en eventuell tverrstrek.en tanke salt.kan også leses «en lanke salt.», «en kanke salt.». Første bokstav er en høy løkke med en liten hake ved foten, så a, n, k, e; deretter «salt.» Uttrykket «en tanke salt» passer med formene, men tverrstreken i t-en er ikke sikkert synlig.muskattkan også leses «muskått», «mus katt». m, u med overstrek, s, så et penneløft, så k, a, t, t med felles tverrstrek. Ingen ring over a-en, derfor ikke «muskått». Penneløftet inne i ordet er smalere enn ordmellomrommene på linjen.1 " kanel.kan også leses «1 ts. kanel.». Mellom ettallet og «kanel.» står to korte skråstreker over grunnlinjen — gjentakelsestegnet, som viser tilbake til «ts.» på linjen over.hvitkan også leses «hvitt». h, v, en kort bue med tydelig prikk over (i), så én t med tverrstrek. Bare én t, til forskjell fra «hvett.» i andre oppskrift lenger nede på siden.lagkak former.kan også leses «lagkakformer.», «lag kak former.». Penneløft mellom «lagkak» og «former», like bredt som ordmellomrommene ellers på linjen.4 spsjekan også leses «2 spsje», «4 sp.sje», «4 spisje». Tallet er åpent i toppen med skarp hakk, altså en firer; nedhenget fra g-en i «lagkak» på linjen over krysser det. Forkortelsen etter er trang og delvis blottet: s, p med nedheng, s, j, e.trediekan også leses «tredje». t, r, e, d, i, e — med en egen prikk over i-en og ingen j-nedheng.
- Porsjoner
- 12
Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 9 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 115 gsmørPapiret er skittent og flekkete i venstre spalte, og flere av forkortelsene er blottet. Transkripsjonen leser 115 — to enere som rene skråstreker og et femtall uten null etter — og utelukker 165 og 415.
- 280 gsukkerBoka skriver «280 〃 sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over. Transkripsjonen leser 280 og utelukker 230 og 250.
- 2eggBoka skriver «2 egg».
- 290 gmelBoka skriver «290 gr mjøl», uten å si hvilken sort. Transkripsjonen leser 290 og utelukker 250 og 240.
- 4 runde tsbakepulverBoka skriver «4 runde t. s. bakep.». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts. To ting gjør at jeg ikke regner her: forkortelsen er usikker — første bokstav har en tung blekkklatt ved foten som kan skjule en tverrstrek, og «4 runde s. s.» er ført som alternativ lesning — og ordet «runde» sier at skjeene ikke er strøkne, uten at boka sier hvor mye mer det er.
- 2 dlmelkBoka skriver «2 dl. mjølk.» — her «dl» og ikke «dcl» som på de to forrige sidene. Melken deler linje med saltet i boka.
- saltBoka skriver «en tanke salt.» og oppgir ingen mengde. Ordene «tanke salt.» står over linja, til høyre for «bakep.», og hører sammen med «en» sist på mjølkelinja under; de to er ført som én linje i transkripsjonen. Tverrstreken i t-en er ikke sikkert synlig, og «en lanke salt» og «en kanke salt» er ført som alternative lesninger.
- 1 tsmuskatBoka skriver «1 ts. muskatt», med to t-er. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen egen linje for muskat, så jeg har ingen gramtall å oppgi. Boka sier ikke om muskaten er revet eller støtt.
- 1 tskanelBoka skriver «1 〃 kanel.»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts.» på linja over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka setter 1 ts støtt krydder til 2½ g, og kanel er nevnt der.
Framgangsmåte
- Smør og sukker røres hvit. Boka skriver «hvit» med én t her, mot «hvett.» i oppskrifta lenger ned på sida.
- Stek to tredjedeler av røren i to lagkakeformer. Boka skriver «lagkak former» i to ord og oppgir verken formstørrelse, varme eller tid.
- Rør 4 spiseskjeer kakao i resten av røren og stek i en tredje form. Boka skriver «4 spsje kakao»; transkripsjonen fører også «2 spsje» som mulig lesning av tallet, siden nedhenget fra «lagkak» på linja over krysser det. Kakaoen står bare her, ikke i ingredienslista. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for kakao. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
Kakaoen er problemet her: den står bare i framgangsmåten, ikke i ingredienslista, og vi har ikke ført den inn — men uten den får du ikke den tredje, mørke bunnen. Mengden er «4 spsje», der tallet kan være 2, og håndmålstabellen på side 5 har ingen kakaolinje å regne med. Framgangsmåten nevner ellers bare smøret og sukkeret: egg, mel, bakepulver, melk, salt, muskat og kanel står i lista, men ikke én gang i framgangsmåten, så når de skal inn, sier boka ikke. Hun oppgir heller ingen varme og ingen steketid, bare at røra deles i tre: to tredjedeler i to former, resten med kakao i en tredje. Saltet er «en tanke» og har ingen mengde. Porsjonstallet er vårt anslag ut fra tre lagkakebunner av 290 gram mel. Uten varme eller tid i boka har jeg ikke anslått tid. Oppskrifta hører sammen med «Tropisk fyll og glasur» nedenfor på samme side.
Bakgrunn
Retten
Navnet kom av en navnekonkurranse utlyst av bakepulverprodusenten Royal. Vinnerne ble kunngjort lørdag 22. desember 1923 under overskriften «Hvad skal kaken hete?»: første premie til «Tropisk Aroma», levert av Fr. Helga Schønfelder, Modum, deretter «Solskinskaken», «Dag og Nat» og «Dacapo». Det kom inn ca. 20 000 besvarelser. Avisas navn står ikke på utklippet, bare datoen og ansvarlig redaktør Jens Vevstad1.
Kaka er amerikansk. The Courier-Journal i Louisville, Kentucky, hadde søndag 25. november 1923 en helsides annonse fra Royal Baking Powder Co., New York, i Sunday Magazine: «The First Great Royal Mystery Cake», sendt ut uten navn, med amerikanske kvinner bedt om å navngi den2. Kampanjen gikk i flere land, og konkurransen ble avgjort nasjonalt: den norske kunngjøringen kårer fire egne vinnere, og tre av de fire navnene er helnorske. Hvorfor Norge fire uker etter USA landet på en direkte oversettelse av det amerikanske navnet, lar seg ikke avgjøre. Navnet daterer ikke sida, for det var i omløp fjorten år før hun kom til Hovde.
Kjøkkenet
Annonsens oppskrift fra 1923 er ½ cup shortening, sukker, 2 eggs, mel, 4 ts Royal Baking Powder, ½ ts salt, 1 ts nutmeg, 1 ts cinnamon og 1 cup milk. To tredeler av røra skal i to former, og siste tredel, med en spiseskje kakao utrørt i to spiseskjeer kokende vann, skal være midtlag2. Hennes liste har 2 egg, 4 runde teskjeer bakepulver, en tanke salt, 1 ts muskatt og 1 ts kanel, og framgangsmåten hennes deler røra i to tredeler og en tredel på samme måte. Kakaoen hennes er fire skjeer, uten vann.
Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell regner «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske3, og legges den regnemåten til grunn, ligger hennes 2 dl mjølk på annonsens 1 cup milk. Stavangeren trykte den norske oppskrifta mandag 8. juli 1929, side 7, i spalta «Døgnet rundt», fordi folk stadig spurte etter den: 120 gr smør, … gr sukker, 2 egg, 200 gr hvetemel, og videre melis, en teskje vanilje og sterk kaffe. Utklippet er avskåret i høyre kant, så mengdene er ufullstendige4. Hennes 115 gr smør og 290 gr mjøl faller ikke sammen med de tallene.
Ordene
Navnet gikk inn i Royals eget trykksakmateriale i Norge året etter konkurransen. Nasjonalbibliotekets innholdssøk i Royal koke- og bakebok gir treff på «Tropisk» og «aroma» på to av bokas sider, 0002 og 0036 i den digitale kopien5. Boka er ført i Nasjonalbibliotekets katalog med Henriette Schønberg Erken som forfatter, Royal bakepulver i Oslo som utgiver og 1924 som utgivelsesår6. På den samme sida 0002 gir innholdssøket også treff på «Telefonkake», oppskrifta hun har to sider før7.
Nasjonalbibliotekets fulltekstsøk gir 33 treff på «tropisk aroma» i materiale fra 1900 til 1945. Blant dem er Agderposten 22. desember 1923, samme dato som utklippet, og Stavangeren 8. juli 19298. Vi har ikke lest noen av de to sidene.
Kilder
- Avis, lørdag 22. desember 1923, ansv. red. Jens Vevstad: Hvad skal kaken hete? ikke fritt tilgjengelig
- The Courier-Journal (Louisville, Kentucky), søndag 25. november 1923, Sunday Magazine: helsides annonse fra Royal Baking Powder Co., New York, «The First Great Royal Mystery Cake» ikke fritt tilgjengelig
- Johanne Sveen, Otilie Ytreberg og Ingrid Rasmussen: Kokebok, Statens Laererinneskole i Husstell, J. W. Cappelens Forlag 1933, kapitlet «Mål og vekt» s. 7–8 ikke fritt tilgjengelig
- Stavangeren (Stavanger), mandag 8. juli 1929, s. 7, spalta «Døgnet rundt» ikke fritt tilgjengelig
- Nasjonalbiblioteket, innholdssøk «tropisk aroma» i Royal koke- og bakebok (1924)
- Nasjonalbiblioteket, katalogpost: Royal koke- og bakebok (1924)
- Nasjonalbiblioteket, innholdssøk «telefonkake» i Royal koke- og bakebok (1924)
- Nasjonalbiblioteket, fulltekstsøk «tropisk aroma», avgrenset til 1900–1945
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?