Brune kaker
Andre oppskrifter på samme side
Hele siden er skrevet med blyant, ikke penn, og i en annen hånd enn resten av boka: mer loddrett, rundere bokstaver, tydelig luft mellom ordene. Sidetallet «193» står øverst midt på siden, også med blyant. To oppskrifter: Brune kaker øverst, Pepperkaker fra midt på siden. Ingen av overskriftene er understreket. Ingrediensene står i venstre halvdel, framgangsmåten i høyre. En stor klamme i høyre marg samler de fire første ingredienslinjene mot «kokes op og avkjøles.»; de øvrige linjene står utenfor klammen. Flere brune fett- eller vannflekker ligger over blyanten. Den verste dekker tallet på tredje ingredienslinje helt, og den er brun i alle fargekanaler, så tallet lar seg ikke skille fra flekken. Femte ingredienslinje har et tall og et ord som begge er vanskelige — se usikre_lesninger. Framgangsmåten er fordelt på tre korte linjer ut for hver sin del av ingredienslista, og linjen «Bland alt sammen» går helt ut i høyre arkkant, der papiret bøyer av.
Usikre lesninger
søtkan også leses «sot». s, o, t. Over o-en står en liten rund prikk, ikke den skråstreken hun ellers bruker til ø. Lest som «søt», men ø-merket er en prikk og ikke en strek.litenkan også leses «litt». l med høy løkke, i uten tydelig prikk, t med tverrstrek, e og n. Fem trekk passer «liten».Stårkan også leses «Staar», «Star». S, t, a, r, med en liten prikk over a-en der ringen i å skulle stått. Samme form og samme prikk i «Står natta over» i Pepperkaker lenger nede på siden.65 gr margkan også leses «66 gr marg», «60 gr marg». Avgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026. Begge sifrene har stengel ned i en lukket løkke, og på fotografiet ser de like ut — derfor ble linja først lest «66». Femtallet og sekstallet ligner altså hverandre i denne hånda når femtallet ikke følges av en null.2 dcl SirupAvgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026. Tallet ligger under en brun flekk og lot seg ikke lese på fotografiet, verken med kontrastheving eller kanalseparasjon.8 dcl hv melAvgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026. Ordet var målt til ca. 390 px, mot ca. 740 px for «hvete mel» i to ord på side 201 — for kort til å være det. «hv mel» passer både med bredden og med «hv» i starten og «el» til slutt.
Ingredienser
- 1½ dl (ca 120 g)sukkerBoka skriver «1½ dcl sukker»; dcl er dl. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, som gir ca 120 g for 1½ dl.
- 65 gmargarinBoka skriver «65 gr marg». Tallet ble først lest «66» på fotografiet, fordi femtallet og sekstallet ligner hverandre i denne hånda når femtallet ikke følges av en null; lesninga er avgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026.
- 2 dlsirupBoka skriver «2 dcl Sirup»; dcl er dl. Tallet ligger under en brun flekk og lot seg ikke lese på fotografiet; det er avgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for sirup, så målet står i desiliter slik hun skrev det.
- 1¼ dlsøt fløteBoka skriver «1¼ dcl søt fløte»; dcl er dl. Over o-en i «søt» står en rund prikk og ikke den skråstreken hun ellers bruker til ø, så transkripsjonen fører «sot» som alternativ lesning. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fløte, så målet står som hun skrev det.
- 8 dl (ca 400 g)hvetemelBoka skriver «8 dcl hv mel»; dcl er dl. Ordet var for kort til å være «hvete mel» i to ord på fotografiet, og lesninga er avgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, som gir ca 400 g for 8 dl.
- 1 liten tspepperBoka skriver «1 liten ts pepper». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 2½ g støtt pepper per ts. Ordet «liten» er hennes eget og gjør målet mindre bestemt enn en ts; transkripsjonen fører «litt» som alternativ lesning.
- ½ tsingefærBoka skriver «½ " ingefær»; gjentakelsestegnet viser tilbake til linja over. Boka sier ikke om tegnet henter bare «ts» eller hele «liten ts». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 2½ g støtt ingefær per ts.
- 1 tsbakepulverBoka skriver «1 ts bakepulver». Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
- mandler til pyntBoka skriver «Mandler til pynt.» og oppgir ingen mengde. Håndmålstabellen på side 5 setter 1 mandel til 1 g, men uten et antall er det ingenting å regne på. Framgangsmåten sier heller ikke når eller hvordan mandlene kommer på.
Framgangsmåte
- Kokes opp og avkjøles. Boka skriver «kokes op og avkjøles.». En stor klamme i høyre marg binder de fire første ingredienslinjene — sukker, margarin, sirup og fløte — til dette steget; de øvrige linjene står utenfor klammen. Boka sier ikke hvor lenge eller ved hvilken varme.
- Bland alt sammen. Linja går helt ut i høyre arkkant, der papiret bøyer av.
- Står til neste dag. Boka sier ikke hvor — kjølig eller i romtemperatur står ikke.
Framgangsmåten er tre korte linjer, og der stopper den. Boka sier ingenting om å kjevle ut, stikke ut, legge på plate eller steke, og ingenting om varme eller tid. Vi fyller ikke inn. Mandlene står i lista som «Mandler til pynt» uten mengde, og ingen steg sier hva som skjer med dem. Tre av målene lar seg ikke regne om: sirupen og fløten har ingen linje i håndmålstabellen på side 5, og pepper, ingefær og bakepulver står i teskjeer som tabellen ikke har en linje for. Hele sida er skrevet med blyant og i en annen hånd enn resten av boka. To mål som sto som uleselige på fotografiet — «2 dcl Sirup» og «8 dcl hv mel» — er avgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026 og står her som de står. Kaker telles i stykk, ikke i porsjoner, og boka oppgir ikke antallet. Uten noe om steking har jeg ikke anslått tid.
Bakgrunn
Retten
Brune kaker hører til den krydrede sirupsbaksten. Bettina Buhl ved Det Grønne Museum skriver i Danmarks Nationalleksikon at brunkage er en sprø julesmåkake med mange krydder, og at den brune fargen kommer av et høyt innhold av sirup. Grunnlaget er sirup, smør, sukker og mel. Navnet dukker opp i dansk i første halvdel av 1800-tallet, og en av de første oppskriftene står i L. Eibes kokebok fra 1849.1
Buhl oppgir kanel og nellik som gjennomgående krydder i de danske oppskriftene, og ingefær i en oppskrift fra 1925. Mandler er med blant det oppskriftene har hatt.1 Krydderet her er pepper og ingefær, og mandler står som pynt.
Kjøkkenet
Framgangsmåten står i tre korte linjer ut for hver sin del av ingredienslista. De fire første varene — sukker, margarin, sirup og fløte — kokes opp og avkjøles, så blandes alt sammen, og deigen står til neste dag. Eva Narten Høberg beskriver samme rekkefølge for pepperkaker: sukker og sirup varmes, smør tilsettes, deretter blandes egg, mel, krydder og natron inn, og deigen avkjøles før den kjevles tynt og stikkes ut.2
Siden gir ingen steketemperatur, ingen steketid og ingen anvisning om hvor i ovnen kakene skal stå.
Boka om seg selv
De to oppskriftene på siden er nære slektninger. Begge begynner med at søtning, sirup og fett kokes opp og avkjøles, og begge lar deigen stå til neste dag. Hevemiddelet skiller dem: her står 1 ts bakepulver, i Pepperkaker nedenfor 10 gr natron. Annechen Bahr Bugge og Bjørn Pedersen skriver at natron virker kraftigere enn bakepulver, og at det vanligvis brukes sammen med sure ingredienser, sirup blant dem.3
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?