Kokos-stenger

BakstSmåkaker

Andre oppskrifter på samme side

500 gr smør 200 gr Sukker 750 gr mel ¼ kg kokos

Rulles til fingers tykke stenger Eggehvite og sukker opp

Penn og mørkt blekk, men samme hånd som blyantsiden foran: loddrett, rund, med luft mellom ordene. Sidetallet er ikke synlig øverst på siden. To oppskrifter: Kokos-stenger øverst, Mias-kaker fra midt på siden; nederste tredjedel av bladet er blankt. Ingen av overskriftene er understreket. Overskriften er skrevet med bindestrek mellom «Kokos» og «stenger». Ingrediensene står i venstre halvdel, framgangsmåten i høyre, og en klamme i margen mellom dem samler de fire ingredienslinjene. Enheten på siste ingredienslinje er trukket opp flere ganger, så bokstavene er tjukke og delvis dekker hverandre. Siste linje i framgangsmåten løper helt ut i høyre arkkant og slutter der, uten punktum; teksten ser ut til å mangle en avslutning.

Usikre lesninger

500 kan også leses «570». Femtallets utgangsstrek løper inn i den første nullen og gir den flat topp. Den andre nullen er rund og lukket. Femtallsregelen holder i denne hånda: les 500.
750 kan også leses «770». Sjutallet står først og har taklinje, diagonal ned mot venstre og en tydelig tverrstrek over stammen — men ingen løkke øverst. Deretter femtall, og så en null med flat topp fordi femtallets utgangsstrek løper inn i den. Den siste nullen er rund. Les 750. Dette er den beste sammenligningen på siden mellom et ekte sjutall og en null som bare ser ut som ett.
Sukker kan også leses «sukker». S-en er merkbart større enn s-en i «sukker» på de andre linjene og i Mias-kaker nedenfor; gjengitt med stor forbokstav slik den står.
kg kan også leses «pk». Enheten i «¼ kg kokos» er trukket opp to-tre ganger, så løkkene er tette og mørke. Den andre bokstaven har underlengde, som g. Lest som kg.
¼ Skrevet utskrevet med skråstrek: ener, skråstrek, firetall. Firetallet er her åpent i toppen — en diagonal ned til et spisst hakk og en stamme — i motsetning til det lukkede firetallet i «400» og «1 1/4» på s193. Begge formene fins altså i denne hånda.
opp kan også leses «oppå». Siste ord i framgangsmåten. Linjen når høyre arkkant og slutter midt i en tanke. Det siste jeg kan peke på er o, p, p; om det stod mer, er det ikke på bladet.

Ingredienser

500 gsmørBoka skriver «500 gr smør». Transkripsjonen leser 500 etter femtallsregelen og utelukker 570. Tallet står i gram fra før; håndmålstabellen spriker for smør, 35–50 g per spiseskje mot 100 g per dl smelta.
200 g (ca 2½ dl)sukkerBoka skriver «200 gr Sukker» med stor S, større enn s-ene ellers på sida. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl sukker til 80 g, så 200 g er om lag 2½ dl.
750 g (ca 15 dl)melBoka skriver «750 gr mel» uten å si hva slags mel. Transkripsjonen leser 750 og utelukker 770; her står et ekte sjutall rett ved en null som bare ser ut som ett. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 750 g er om lag 15 dl.
¼ kg (250 g)kokosBoka skriver «¼ kg kokos». Enheten er trukket opp to-tre ganger, så løkkene er tette; transkripsjonen fører «pk» som alternativ lesning og leser kg fordi den andre bokstaven har underlengde. Er det pakker, sier boka ingen steder hva en pakke rommer. Boka sier heller ikke i hvilken form kokosen er — «kokos» står alene, uten «masse» som på side 187.

Framgangsmåte

Rulles til fingertykke stenger. Boka skriver «fingers tykke» i to ord, og sier ikke hvordan de fire ingrediensene blir en deig først — det første steget i boka er at det rulles.
«Eggehvite og sukker opp» — linja løper helt ut i høyre arkkant og slutter der, uten punktum, midt i en setning. Det siste transkripsjonen kan peke på, er o, p, p. Vi fyller ikke inn. Merk at eggehvite ikke står i ingredienslista i det hele tatt, og at sukkeret her er en annen bruk enn de 200 g i lista; ingen av de to har noen mengde her.

Framgangsmåten er to linjer, og den andre stopper midt i en setning ved arkkanten. Tomrommet er slik boka er, og vi gjetter ikke på hva som skulle stått. Boka sier ikke hvordan deigen blandes, hvor lange stengene skal være, om de skal skjæres opp, eller noe om plate, varme eller steketid. Eggehviten står bare i framgangsmåten og ikke i lista, uten mengde. Kokosmengden står i en enhet som er trukket opp flere ganger, og «pk» kan ikke utelukkes; er det pakker, oppgir boka ikke hva en pakke rommer. Sidetallet er ikke synlig øverst på sida, og nederste tredjedel av bladet er blankt. Stenger telles i stykk, ikke i porsjoner, og boka oppgir ikke antallet; uten noe om steking har jeg ikke anslått tid.

Bakgrunn

Retten

Oppskrifta er en fettrik deig av smør, sukker og mel med kokos i, som «Rulles til fingers tykke stenger». Ordet kokosstenger er ikke gammelt i Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser: et søk sortert etter dato gir 103 avistreff, og det eldste er VG 6. mai 1953. De første treffene ligger tett i mai 1953, i aviser over hele landet.¹

Basen dekker bare det som er digitalisert, så dette sier når ordet dukker opp i det materialet, ikke når kaka ble laget første gang.

Råvarene

Kari Vetlesen og Finn Ervik skriver i Store norske leksikon at tørket frøhvite av kokos kalles kopra, og at den tørkede og malte kokosmassen brukes til desserter, konfekt, kaker, kjeks og drinker.² Her står ¼ kg kokos mot 750 gr mel.

Boka om seg selv

Framgangsmåten stopper midt i en setning ved høyre arkkant: «Eggehvite og sukker opp». Linja slutter uten punktum, og det står ikke mer på bladet. Siden mangler også sidetall øverst, og nederste tredjedel er blank.

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe