Havregryns kjeks

BakstKjeks

Andre oppskrifter på samme side

250 gr gryn 60 gr smør 20 " sukker ¼ ts salt 3 " bakepulver 1 dcl fløte 500 gr hv.mel

Smøret smuldres i gryna. Det øvrige bl. i.

Penn og mørkt blekk, samme hånd som s194: loddrett, rund, med god luft mellom ordene. Sidetallet «195» står øverst midt på siden, skrevet med blyant mens resten av siden er skrevet med penn. To oppskrifter: Havregryns kjeks øverst, Kjeks fra midt på siden. Ingen av overskriftene er understreket. Ingrediensene står i venstre halvdel i to spalter — mengde og enhet til venstre, varen et stykke ut til høyre — og framgangsmåten står i høyre halvdel over tre korte linjer. Gjentakelsestegnet står tydelig på to linjer som to korte skråstreker over grunnlinja. Hun forkorter «bl. i.» for blandes i, og «hv.mel» for hvetemel. Denne siden er den reneste i bolken: lite flekker, og blekket står godt.

Usikre lesninger

250 kan også leses «257». Femtallets utgangsstrek løper inn i nullen og gir den flat topp. Siste null er rund og lukket. Les 250.
500 kan også leses «570». Samme form: femtallet, en null med flat topp fordi utgangsstreken løper inn i den, og en rund, lukket null etter. Til sammenligning har «60» på linjen over et sekstall fulgt av en liten, rund null uten noen strek over. Les 500.
gryna kan også leses «grynene», «grynra». g, r, y med overstrek, n, a. Fem trekk, ingen bokstav etter a-en. Formen er bestemt flertall slik hun skriver den.
¼ Skrevet utskrevet med skråstrek: ener, skråstrek, firetall med åpen topp.
hv.mel kan også leses «hv. mel». h, v, punktum, m, e, l. Punktumet står tydelig mellom v og m.

Ingredienser

250 ggrynBoka skriver «250 gr gryn», uten å si hva slags gryn; overskrifta er «Havregryns kjeks». Leses gryna som havregryn, setter håndmålstabellen side 5 1 strøken dl havregryn til 35–40 g, som gir om lag 6¼–7 dl for 250 g. Transkripsjonen leser 250 etter femtallsregelen og utelukker 257.
60 gsmørBoka skriver «60 gr smør»; sekstallet følges av en liten, rund null uten strek over. Tallet står i gram fra før.
20 gsukkerBoka skriver «20 " sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over. Tjue gram er lite ved sida av 250 g gryn og 500 g mel, men transkripsjonen fører ingen alternativ lesning av tallet.
¼ tssaltBoka skriver «¼ ts salt», med brøken utskrevet med skråstrek. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g salt per ts.
3 tsbakepulverBoka skriver «3 " bakepulver»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «ts» på linja over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
1 dlfløteBoka skriver «1 dcl fløte»; dcl er dl. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for fløte, så målet står som hun skrev det. Boka sier ikke om fløten er søt eller sur.
500 g (ca 10 dl)hvetemelBoka skriver «500 gr hv.mel», med tydelig punktum mellom v og m. Transkripsjonen leser 500 etter femtallsregelen og utelukker 570. Håndmålstabellen side 5 setter 1 strøken dl mel til ca 50 g, så 500 g er om lag 10 dl.

Framgangsmåte

Smøret smuldres i gryna. Boka skriver «gryna» i bestemt flertall.
Det øvrige blandes i. Boka forkorter «bl. i.». Hvilken rekkefølge det øvrige kommer i, sier boka ikke.

Framgangsmåten er to korte setninger, og der stopper boka: ingenting om å kjevle ut, stikke ut, legge på plate eller steke, og ingenting om varme eller tid. To mål lar seg ikke regne om: fløten har ingen linje i håndmålstabellen på side 5, og saltet og bakepulveret står i teskjeer som tabellen ikke har en linje for. Gryna står bare som «gryn» i lista; at det er havregryn, står i overskrifta og ikke i lista, og omregninga til desiliter hviler på den lesninga. Sukkermengden, 20 g, er merkelig liten ved sida av 250 g gryn og 500 g mel, men tallet står ikke som usikkert i transkripsjonen. Kjeks telles i stykk, og boka oppgir ikke antallet; uten noe om steking har jeg ikke anslått tid.

Bakgrunn

Retten

Annechen Bahr Bugge beskriver kjeks i Store norske leksikon som små, flate, sprø bakverk, søte eller salte, som vanligvis lages av en enkel deig av mel, fett og væske og stekes til de er faste og holdbare.¹ Lista her har gryn, smør, sukker, salt, bakepulver, fløte og hvetemel.

Bugge skriver at ordet kjeks kommer fra engelsk «cakes», gjennom dansk «kiks», og har vært i bruk i norsk siden første halvdel av 1800-tallet. Hanna Winsnes' kokebok fra 1845 har en kjeksoppskrift.¹

Råvarene

Arnt Steffensen skriver at havregryn er kjernen av havre som er dampet og valset til flate flak, og at dampinga inaktiverer enzymer som ellers ville gjort fettsyrene harske. Han skriver også at havregryn brukes mye i bakervarer, særlig brød og kjeks.²

Valsemetoden ble utviklet i USA i 1877 av Quaker Oats Company. I 1887 var den tatt i bruk i Norge, og valset havregryn ble vist fram på landbruksmøtet i Trondheim. Steffensen viser til avisannonser rundt 1900 som tegn på at valset havregryn da var en alminnelig matvare.²

Kjøkkenet

Framgangsmåten er tre korte linjer: «Smøret smuldres i gryna. Det øvrige bl. i.» Smøret går i grynene før melet og før fløten. Siden gir ingen steketemperatur, ingen steketid og ingen anvisning om hvordan kjeksene skal formes.

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe