Kjeks
Andre oppskrifter på samme side
Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.
Penn, samme hånd og blekk som oppskriften over. Overskriften «Kjeks.» står med punktum og er ikke understreket. Til denne oppskriften står det ingen framgangsmåte: ingrediensene står i én spalte i venstre halvdel, og hele høyre halvdel og resten av siden under er blank. Det som skimtes der, er speilvendt gjennomslag fra baksiden av bladet, ikke skrift på denne siden. Siste ingredienslinje er bare ordet «mel», uten mengde — slik står det i boka. Gjentakelsestegnet står på smørlinjen. «hj.salt» er hennes forkortelse for hjortetakksalt.
Usikre lesninger
¾Skrevet utskrevet med skråstrek: treer, skråstrek, firetall med åpen topp.ss.kan også leses «ts.». To s-er etter hverandre og punktum, mot «ts.» med t og tverrstrek på linjen over. Formene er tydelig forskjellige på de to linjene.Vaniljekan også leses «vanilje». V-en er større enn de andre v-ene på siden; gjengitt med stor forbokstav slik den står.
Ingredienser
- 1 koppgod fløteBoka skriver «1 kopp god fløte». «Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og boka oppgir ingen steder hva en kopp rommer. Vi regner ikke om, og vi anslår ikke. Hva «god» fløte er, sier boka ikke.
- 1 koppfarinBoka skriver «1 kopp farin». «Kopp» står ikke i håndmålstabellen, og boka oppgir ikke hva den rommer. Vi regner ikke om.
- ¾ koppsmørBoka skriver «¾ " smør»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «kopp» på linja over. Brøken er utskrevet med skråstrek. «Kopp» står ikke i håndmålstabellen, og boka oppgir ikke hva den rommer; vi regner ikke om.
- 1 tsvaniljeBoka skriver «1 ts. Vanilje» med stor V, større enn v-ene ellers på sida. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen linje for vanilje eller vaniljesukker, så her har jeg ingen gramtall å oppgi. Boka sier heller ikke i hvilken form vaniljen er.
- 1 sshjortetakksaltBoka skriver «1 ss. hj.salt»; «hj.salt» er hennes forkortelse for hjortetakksalt, og transkripsjonen skiller «ss.» her tydelig fra «ts.» på linja over. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for hjortetakksalt, så målet står som hun skrev det. Skjefullet hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Én av hennes skjeer blir da om lag ⅓–½ dl, som er mye hevemiddel; boka sier ikke mer enn dette.
- melSiste ingredienslinje er bare ordet «mel», uten mengde — slik står det i boka. Boka oppgir ingen mengde, og sier heller ikke hva slags mel.
Boka har ingen framgangsmåte til Kjeks. Ingrediensene står i én spalte i venstre halvdel, og hele høyre halvdel og resten av sida under er blank; det som skimtes der, er speilvendt gjennomslag fra baksida av bladet, ikke skrift. Tomrommet er slik boka er, og vi fyller ikke inn. Tre av seks mål står i kopper, og «kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5: boka oppgir ikke hva en kopp rommer, så vi regner ikke om noen av dem — og skulle noen seinere sette et tall på koppen, er det tallet vårt og ikke hennes. Melet, som er det som binder dette sammen, har ingen mengde i det hele tatt. Hjortetakksaltet står i hennes spiseskje, som er ⅓–½ dl. Uten framgangsmåte og uten melmengde har vi ikke grunnlag for å anslå verken antall eller tid, og begge står til null.
Bakgrunn
Retten
Annechen Bahr Bugge skriver at kjeks vanligvis lages av en enkel deig av mel, fett og væske, og at søte kjeks vanligvis inneholder sukker eller sirup. Hun regner også tradisjonelle norske julekaker som kjeks.1 Lista her har fløte, farin, smør, vanilje og hjortetakksalt — og «mel» uten mengde.
Hele høyre halvdel av siden står blank. Oppskrifta har ingen framgangsmåte, og den kan ikke gjenskapes fra boka alene.
Råvarene
«hj.salt» er hjortetakksalt, en blanding av tre ammoniumforbindelser. Under steking spaltes det til karbondioksid, ammoniakk og vanndamp, som gjør deigen porøs. Det brukes særlig i tynne og tørre kaker og kjeks, og egner seg mindre godt i tykke eller fuktige kaker, der ujevn steking kan gi bismak av ammoniakk. Det trengs omtrent en tredjedel så mye som bakepulver.2
Før moderne bakepulver var hjortetakksalt et av de viktigste kjemiske hevemidlene i norsk bakst, og det ble opprinnelig laget ved å varme hjortehorn, som navnet kommer av.2 Her står 1 ss.
Ordene
Kopp er bærende mål i tre av seks linjer. Læreboka Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter opp kapitlet «Mål og vekt» i kolonnene 1 dl, 1 ss og 1 ts, målt «tatt godt pakket og strøket av med kniv» og med «stemplede, norske måleskjeer». Koppen står der som en omtrentlig likhet utenfor kolonnene: 1 alminnelig stor kjøkkenkopp er omkring 2 dl væske.3
Ordet kjøkkenkopp var i bruk i norsk trykt materiale før det. Et søk i Nasjonalbibliotekets katalog gir 189 treff, det eldste Tromsø Stiftstidende 4. november 1908, og 1933-kokeboka er selv blant treffene.4
Kilder
- Annechen Bahr Bugge: «kjeks», Store norske leksikon
- «hjortetakksalt», Store norske leksikon
- Johanne Sveen, Otilie Ytreberg og Ingrid Rasmussen: Kokebok, Statens Lærerinneskole i Husstell, Cappelen 1933, kapitlet «Mål og vekt» s. 7–8 (Nasjonalbiblioteket)
- Nasjonalbiblioteket, katalogsøk på «kjøkkenkopp», sortert etter dato
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?