Tynne lefser
Andre oppskrifter på samme side
Blyant, samme hånd som s193: loddrett og rund, med luft mellom ordene. Sidetallet «196» står øverst midt på siden, men er så blekt at bare konturen er igjen. To oppskrifter: Tynne lefser øverst, den andre fra midt på siden. Ingen av overskriftene er understreket. Oppsettet skiller seg fra de andre sidene i bolken: her står ingrediensene og framgangsmåten om hverandre over hele bredden, ikke i to spalter. Andre ingredienslinje er skrevet som en gjentakelse av den første: ettall, en vannrett strek, gjentakelsestegnet, en vannrett strek til, og så varen. De to strekene er egne merker i blyanten og står her som de står; gjentakelsestegnet mellom dem er ført som «"» etter konvensjonen. Antallet nederst, «12», er trukket opp to ganger. En brun flekk ligger over ordet mellom «never» og «sikt» på første linje. Hun skriver «hvete mel» og «hjorte salt» i to ord begge steder.
Usikre lesninger
rugkan også leses «nug». r, u, g med underlengde. En brun flekk ligger delvis over ordet og over mellomrommet fram til «sikt».siktkan også leses «sikta». s, i, k, t. Ingen bokstav etter t-en.1 — " — hvete melLinjen består av et ettall, en vannrett strek, gjentakelsestegnet, en vannrett strek til, og «hvete mel». Strekene er korte og ligger på halv høyde. Mest nærliggende er at de står for «never» fra linjen over, men boka sier det ikke, og jeg skriver bare tegnene.nysiltkan også leses «nysilet», «nysiltet». n, y, s, e-aktig løkke, l med høy løkke, t med tverrstrek. Ingen bokstav etter t-en.12kan også leses «18». Ettall og totall. Totallet er trukket opp to ganger, så bunnstreken er tjukk og mørk, men hodet og diagonalen er de samme som i totallet i «2 ts» på linjen over. Ordet etter er «st.», s med t og punktum.
Ingredienser
- 6 neverrug siktBoka skriver «6 never rug sikt» i tre ord. «Never» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og boka oppgir ingen steder hva en nevefull rommer; vi regner ikke om, og vi anslår ikke. En brun flekk ligger over ordet mellom «never» og «sikt», og transkripsjonen fører «nug» som alternativ lesning av «rug» og «sikta» som alternativ til «sikt».
- 1 — " —hvete melLinja står i boka som et ettall, en vannrett strek, gjentakelsestegnet, en vannrett strek til, og så «hvete mel». Gjentakelsestegnet viser tilbake til linja over, men boka sier ikke hva de to strekene står for, og dermed heller ikke hvilken enhet denne linja har. Vi skriver tegnene som de står og gjetter ikke. Hun skriver «hvete mel» i to ord.
- 2 tshjortetakksaltBoka skriver «2 ts hjorte salt» i to ord. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen linje for hjortetakksalt, så her har jeg ingen gramtall å oppgi.
Framgangsmåte
- Nysilt melk til passe deig. Melka står bare i framgangsmåten og ikke i ingredienslista, og boka oppgir ingen mengde — målet er «til passe deig». Nysilt melk er upasteurisert melk rett fra kua; det er ikke bare et spørsmål om innkjøp, men om næringsmiddelregelverk, og vi foreslår ingen erstatning. Transkripsjonen fører «nysilet» og «nysiltet» som alternative lesninger.
- Bakes ut med hvete mel. Dette er mel til utbaking, i tillegg til melet i lista, og boka oppgir ingen mengde.
Boka oppgir selv antallet: «Dette blir ca 12 st.». Det er hennes tall, ikke vårt anslag; tallet er trukket opp to ganger, og transkripsjonen fører «18» som alternativ lesning. Framgangsmåten sier at deigen bakes ut, og så stopper boka: ingenting om takke eller panne, varme, steketid eller om leivene skal snus. Oppsettet skiller seg fra de andre sidene i bolken — ingrediensene og framgangsmåten står om hverandre over hele bredden, ikke i to spalter. To av tre mål lar seg ikke regne om: «never» står ikke i håndmålstabellen på side 5, og melmengda på andre linje er bygd av streker som boka ikke forklarer, så vi vet ikke hvilken enhet den har. Hjortetakksaltet står i teskjeer, og 1933-læreboka har ingen linje for det. Hjortetakksaltet nevnes heller aldri i framgangsmåten. Lefser telles i stykk, og hennes eget antall står i notatet, så porsjoner står til null; uten noe om bakinga har jeg ikke anslått tid.
Bakgrunn
Retten
Eva Narten Høberg ved NIBIO skriver i Store norske leksikon at lefse er et samlebegrep for flate, runde og som oftest myke bakverk, og at metoden følger prinsippet for flatbrødbaking: deigen deles i emner, flates ut til tynne, runde leiver og legges på takke med et spø.1
Hun knytter lefsetradisjonene i Norge til flatbrødet, som ble konservert for å holde seg i selvbergingshusholdet, og skriver at noen lefser lagres tørre og sprø, som flatbrød, og bløtes før bruk.1
Råvarene
«2 ts hjorte salt» er hjortetakksalt, en blanding av ammoniumforbindelser som under steking spaltes til karbondioksid, ammoniakk og vanndamp. Store norske leksikon skriver at det brukes særlig i tynne og tørre kaker og kjeks, dessuten i havremakroner og noen typer lefse, uten å si hvilke typer.2
Høberg skriver på sin side at enkelte lefser, for eksempel tjukklefse, inneholder hevemiddel — natron, hjortetakksalt eller bakepulver — mens gjær ikke er vanlig.1
Kjøkkenet
Takker var opprinnelig steinheller eller jernplater over åpen ild; i dag brukes elektriske takker.1 Siden sier ingenting om varme eller steketid. Det som står, er at deigen blandes med nysilt melk «til passe deig», bakes ut med hvetemel, og at det blir ca. 12 stykker.
Ordene
Melet måles i never: «6 never rug sikt», og på neste linje ett mål av det samme til hvetemel, skrevet som ettall, strek, gjentakelsestegn, strek. Boka gir ingen omregning fra neve til vekt eller volum.
«nysilt melk» står i framgangsmåten, og boka forklarer ikke ordet. Oppsettet skiller seg også fra resten av bolken: her løper varer og handlinger om hverandre over hele bredden, uten spalter.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?