Gorå
Andre oppskrifter på samme side
Overskriften er understreket med en bølget strek som går over i en rett strek mot høyre. Ingrediensene står i én spalte fra venstre marg. En stor klamme samler de to øverste linjene («2 egg» og «300 gr sukker»), og til høyre for klammen står det ene ordet «piskes». Det står ingen annen framgangsmåte; resten av høyre halvdel av siden er blank. Ordet «piskes» er altså en anvisning til de to første linjene, ikke til hele oppskriften.
Usikre lesninger
Goråkan også leses «Goro», «Gora». G, o, r og til slutt en a med tydelig ring over. Ringen er klart tegnet og sitter midt over bokstaven.300kan også leses «500». Treer med to runde, lukkede nuller. Begge nullene er lukket i toppen — i motsetning til den første nullen i «750» på linjen under, der femtallets utgangsstrek flater ut toppen. Les 300.750kan også leses «150», «770». Første siffer har flat toppstrek og en tverrstrek gjennom stammen — en sjuer, ikke et ettall (hennes ettall på denne siden er en rett strek uten noe av delene). Så femtall, så en null med flat topp fra femtallets utgangsstrek. Les 750.melkan også leses «mjøl». m, e, l — tre trekk, ingen j med nedheng og ingen prikk eller strek over. På denne siden skriver hun «hvmel» og «melk» med samme e.1 sp. vaniljekan også leses «1 spd. vanilje». Avgjort av Børge i den fysiske boka 14.10.2026. Forkortelsen er «sp.» for spiseskje. Den høye stammen som gjorde at det så ut som «spd.» på fotografiet, er k-ens oppstrek fra «kopp» på linja under — samme fella som gjorde «over» til «ofer» øverst på sida.
Ingredienser
- 2eggBoka skriver «2 egg».
- 300 gsukkerTranskripsjonen leser 300 og utelukker 500: begge nullene er lukket i toppen, i motsetning til den første nullen i «750» på linja under.
- 750 gsmørTranskripsjonen leser 750 og utelukker 150 og 770: første siffer har flat toppstrek og tverrstrek gjennom stammen, altså en sjuer.
- 1 ssvaniljeBoka skriver «1 sp. vanilje». At «sp.» står for spiseskje, er avgjort av Børge Barlindhaug i den fysiske boka 14.10.2026. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for vanilje, så målet lar seg ikke regne om til gram. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer — lest ut av hennes egen tabell, der 1 ss hvetemel er 25 g mot ca 50 g for en strøken dl — mens den stemplede måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Boka sier ikke hva slags vanilje det er, og en skjefull betyr helt ulike ting om det er vaniljesukker, vaniljestang eller flytende vanilje.
- 1 koppfløteBoka skriver «1 kopp fløte». «Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka oppgir ikke hva koppen rommer. Vi anslår den ikke.
- 1 kgmelBoka skriver «1 kg mel». Vekta er oppgitt, så ingen omregning trengs. Transkripsjonen leser «mel», ikke «mjøl», og boka sier ikke hva slags mel.
Framgangsmåte
- Egg og sukker piskes. Ordet «piskes» står til høyre for en klamme som bare samler de to øverste ingredienslinjene, så anvisningen gjelder egg og sukker, ikke hele oppskrifta.
Dette er en ingrediensliste med én anvisning, ikke en framgangsmåte. Boka sier ingenting om hva som skjer etter at egg og sukker er pisket: smøret, vaniljen, fløten og kiloen mel blir aldri nevnt i tekst, og det står ingenting om steking — verken redskap, varme eller tid. Resten av høyre halvdel av sida er blank. Tittelen leses «Gorå», med en klart tegnet ring over a-en; «Goro» og «Gora» står som alternativ i transkripsjonen, men boka sier ikke om dette er goro stekt i jern. Porsjoner og tid er satt til null fordi framgangsmåten mangler.
Bakgrunn
Retten
Goro er en norsk småkake bakt i kakejern, flat og tynn og rektangulær med mønster i overflaten. Store norske leksikon kaller den en av Norges eldste kaker og oppgir egg, sukker, fløte, smør og mel, eventuelt med sitronskall og kardemomme eller vaniljesukker.1
Kjøkkenet
Store norske leksikon skriver at gorodeigen kjevles til en tynn leiv, omkring 1,5 millimeter tykk, og grovskjæres etter samme form som gorojernet før den legges i jernet. Kakene skal skjæres i rektangler mens de ennå er myke, og blir sprø og sarte når de kjølner.1
Jernet bestemte arbeidsmengden. Leksikonet oppgir at de eldste jernene hadde langt håndtak for åpen ild og bakte én kake om gangen, at senere jern til støpejernskomfyr tok fem, og at noen firkantede tok tre. Det gjengir også en beretning fra en prestegård i Lom i 1850-årene om at goro og fattigmann ble bakt om natta, siden jernet bare tok én kake.1
Ordene
Store norske leksikon oppgir at gode raad er det danske navnet på kakene, og at de i Sverige omtales som gorån. Leksikonet skriver at navnet tilsier at man måtte ha god råd for å lage dem, trolig fordi ingrediensene ble ansett som kostbare.1
Boka om seg selv
To sider tidligere, på side 196, står en oppskrift med tittelen «God råd». Ingredienslistene på de to sidene er ulike: side 196 har smult, vann og potetmel, side 198 fløte. Om de to titlene peker på samme kakeslaget, er derfor ikke avgjort av navnelikheten alene.1
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?