Mors kokebokHovde 1937
← forrige382 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Fiken kake

BakstKaker
Fiken kake, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 199. Klikk for å se den større.
150 gr marg 150 " sukker 3 egg 100 gr fiken 50 " Valnøttkjerner 150 gr mel ½ ts bake pulver.
Sukker og smør røres hvitt Fiken og nøtter skjæres smått og blandes med melet og haes i. Alt bl. og haes i smurt form og stekes i ca 1 time ved svak varme

Samme hånd som s198. Sidetallet «199» står øverst midt på siden med blyant. Én oppskrift på hele siden. Overskriften er ikke understreket, og ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre over seks linjer. Framgangsmåten slutter uten punktum. Gjennom hele siden slår skriften fra motstående blad gjennom papiret og ligger som et blekt speilbilde bak teksten. Gjentakelsestegnet står på to linjer som to korte skråstrek over grunnlinjen. De lange nedhengene fra g-ene i venstre spalte faller ned i linjen under og kan forveksles med bokstaver der.

Usikre lesninger

  • 150 kan også leses «157». Tre ganger på siden. Hver gang løper femtallets utgangsstrek inn over nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Til sammenligning har «100» på linjen under to runde, lukkede nuller etter ettallet. Femtallsregelen: les 150.
  • 50 kan også leses «57». Femtall med flattoppet null etter seg, samme form som i «150» over. Les 50.
  • Valnøttkjerner kan også leses «Valnøtt kjerner», «valnøttkjerner». Stor V, så «alnøtt» med tydelig strek over o-en, og så «kjerner». Hun løfter pennen mellom «Valnøtt» og «kjerner», men oppholdet er smalere enn ordmellomrommene ellers på siden, derfor skrevet i ett.
  • bake pulver. kan også leses «bakepulver.». Oppholdet mellom «bake» og «pulver» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linjen, derfor delt i to ord. Punktum står tydelig til slutt.
  • ½ ts kan også leses «½ td», «½ ts.». Brøken står utskrevet som «1/2» med lang skråstrek og toer på grunnlinjen; normalisert til ½. Så en høy t med tverrstrek i foten og en s. Den høye streken til høyre for s-en er nedhenget fra g-en i «150 gr» på linjen over, ikke en bokstav.
  • hvitt kan også leses «hvidt». h, v, i, så to høye løkker som begge krysses av én sammenhengende tverrstrek — altså «tt», ikke «dt». Ordet står sist på linjen.
  • ca 1 time kan også leses «ca ½ time». Mellom «ca» og «time» står én rett strek uten løkke, uten tverrstrek og uten noe tegn etter seg — et ettall, ikke en brøk. Ingen skråstrek og ingen toer i blekket.
  • smått kan også leses «smått,», «små». s, m, å med ring, så to høye løkker med felles tverrstrek. Ringen over a-en er liten, men tydelig.
  • marg kan også leses «margarin». Fire trekk: m, a, r, g med langt nedheng. Ordet er avsluttet der; ingen forkortelsesprikk.

Bakgrunn

Retten

Dette er en helt alminnelig formkake med tørket frukt og nøtter i røra. Store norske leksikon skriver at kaker stekt i form først ble vanlig fra midten av 1800-tallet.1

Råvarene

Fiken er en importvare, og den kom som regel tørket. Store norske leksikon skriver at fersk fiken blir fort dårlig, og at det meste derfor blir tørket før eksport. Tørket fiken inneholder omkring 53 prosent sukker.2

Leksikonet oppgir at fiken dyrkes i de fleste varme land, særlig i middelhavslandene, Vest-Asia, Kanariøyene, California, Sør-Afrika og Australia, at kultivarer av smyrna regnes blant de beste og egner seg spesielt godt til tørking, og at det meste av fikenet i handelen er smyrnafiken.2

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.

← forrige382 av 388neste →Se sida i bokaAlle oppslagene