Fiken kake

Samme hånd som s198. Sidetallet «199» står øverst midt på siden med blyant. Én oppskrift på hele siden. Overskriften er ikke understreket, og ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre over seks linjer. Framgangsmåten slutter uten punktum. Gjennom hele siden slår skriften fra motstående blad gjennom papiret og ligger som et blekt speilbilde bak teksten. Gjentakelsestegnet står på to linjer som to korte skråstrek over grunnlinjen. De lange nedhengene fra g-ene i venstre spalte faller ned i linjen under og kan forveksles med bokstaver der.
Usikre lesninger
150kan også leses «157». Tre ganger på siden. Hver gang løper femtallets utgangsstrek inn over nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Til sammenligning har «100» på linjen under to runde, lukkede nuller etter ettallet. Femtallsregelen: les 150.50kan også leses «57». Femtall med flattoppet null etter seg, samme form som i «150» over. Les 50.Valnøttkjernerkan også leses «Valnøtt kjerner», «valnøttkjerner». Stor V, så «alnøtt» med tydelig strek over o-en, og så «kjerner». Hun løfter pennen mellom «Valnøtt» og «kjerner», men oppholdet er smalere enn ordmellomrommene ellers på siden, derfor skrevet i ett.bake pulver.kan også leses «bakepulver.». Oppholdet mellom «bake» og «pulver» er like bredt som ordmellomrommene ellers på linjen, derfor delt i to ord. Punktum står tydelig til slutt.½ tskan også leses «½ td», «½ ts.». Brøken står utskrevet som «1/2» med lang skråstrek og toer på grunnlinjen; normalisert til ½. Så en høy t med tverrstrek i foten og en s. Den høye streken til høyre for s-en er nedhenget fra g-en i «150 gr» på linjen over, ikke en bokstav.hvittkan også leses «hvidt». h, v, i, så to høye løkker som begge krysses av én sammenhengende tverrstrek — altså «tt», ikke «dt». Ordet står sist på linjen.ca 1 timekan også leses «ca ½ time». Mellom «ca» og «time» står én rett strek uten løkke, uten tverrstrek og uten noe tegn etter seg — et ettall, ikke en brøk. Ingen skråstrek og ingen toer i blekket.småttkan også leses «smått,», «små». s, m, å med ring, så to høye løkker med felles tverrstrek. Ringen over a-en er liten, men tydelig.margkan også leses «margarin». Fire trekk: m, a, r, g med langt nedheng. Ordet er avsluttet der; ingen forkortelsesprikk.
- Porsjoner
- 8
- Tid
- 1 t 15 min
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 1 av 7 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.
- 150 gmargarinBoka skriver «150 gr marg», avsluttet uten forkortelsesprikk. Transkripsjonen leser 150 etter femtallsregelen og utelukker 157.
- 150 gsukkerBoka skriver «150 " sukker»; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr» på linja over.
- 3eggBoka skriver «3 egg».
- 100 gfikenBoka skriver «100 gr fiken», i entallsform. Boka sier ikke om fikenene er tørkede eller ferske; framgangsmåten sier bare at de skjæres smått.
- 50 gvalnøttkjernerBoka skriver «50 " Valnøttkjerner» med stor V; gjentakelsestegnet viser tilbake til «gr». Transkripsjonen leser 50 og utelukker 57.
- 150 gmelBoka skriver «150 gr mel» og sier ikke hva slags mel.
- ½ tsbakepulverBoka skriver «½ ts bake pulver.», i to ord. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka oppgir 5 g bakepulver per ts.
Framgangsmåte
- Sukker og smør røres hvitt. Boka skriver «smør» her, men ingredienslista har «marg» — margarin. Vi følger begge slik de står, og bytter ikke ut noen av dem.
- Fiken og nøtter skjæres smått og blandes med melet og has i. Boka skriver «haes».
- Alt blandes og has i smurt form og stekes i ca 1 time ved svak varme. Boka skriver «Alt bl.» og slutter uten punktum.
To ting går ikke opp. Lista har margarin, framgangsmåten smør. Og stega overlapper: i steg 2 er melet alt blandet med frukt og nøtter og has i, før steg 3 sier «Alt bl.» en gang til — boka sier ikke om hele melmengda går til å vende frukten eller bare en del av den. Bakepulveret blir aldri nevnt i teksten; det må ligge i «alt». «Svak varme» er hele varmeangivelsen, og transkripsjonen leser «ca 1 time» og utelukker «ca ½ time». Tida er delvis hennes: timen i ovnen er hennes tall, kvarteret til røring, skjæring og form er vårt påslag. Porsjonstallet er vårt anslag ut fra 150 g mel og tre egg i én form.
Bakgrunn
Retten
Dette er en helt alminnelig formkake med tørket frukt og nøtter i røra. Store norske leksikon skriver at kaker stekt i form først ble vanlig fra midten av 1800-tallet.1
Råvarene
Fiken er en importvare, og den kom som regel tørket. Store norske leksikon skriver at fersk fiken blir fort dårlig, og at det meste derfor blir tørket før eksport. Tørket fiken inneholder omkring 53 prosent sukker.2
Leksikonet oppgir at fiken dyrkes i de fleste varme land, særlig i middelhavslandene, Vest-Asia, Kanariøyene, California, Sør-Afrika og Australia, at kultivarer av smyrna regnes blant de beste og egner seg spesielt godt til tørking, og at det meste av fikenet i handelen er smyrnafiken.2
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?