Havre marv kjeks

Siden er skrevet med penn og mørkt blekk på linjert papir. Håndskriften er en annen enn i resten av boka: mer loddrett, rundere, med tydelig luft mellom ordene. Sidetallet «198» står øverst midt på siden, skrevet med blyant. To oppskrifter: Havre marv kjeks øverst, Gorå fra midten av siden. Bare Gorå er understreket (med en bølget strek som går over i en rett); Havre marv kjeks har ingen strek. Ingenting er overstrøket. Ingrediensene står i venstre spalte, framgangsmåten i høyre, over fem linjer. Gjentakelsestegnet står tydelig på tre linjer som to korte skråstrek over grunnlinjen; på linjen «500 " havremarv» skjules venstre del av tegnet av det lange nedhenget fra g-en i «650 gr» på linjen over. Hun løfter pennen inne i sammensatte ord: «Havre marv kjeks» i overskriften og «Havre marven» i framgangsmåten er skrevet med de samme oppholdene.

Usikre lesninger

• Havre marv kjeks! kan også leses «Havremarvkjeks!», «Havre marvkjeks!», «Havre marv kjeks:». Hun løfter pennen to ganger. Oppholdet etter «Havre» er like bredt som ordmellomrommene ellers på siden; oppholdet mellom «marv» og «kjeks» er smalere, så delingen der er usikker. Etter «kjeks» står en kort skråstrek med to–tre små prikker under — lest som utropstegn, men det kan være et kolon med stry blekk.
• marv kan også leses «mavr». Etter m-en følger en lukket a-bolle, så en spiss v og til slutt en liten hevet r-krøll. Rekkefølgen v før r gir «marv», som også stemmer med «Havre marven» i framgangsmåten.
• hvmel kan også leses «hv.mel», «hv mel». h, v, m, e, l uten synlig punktum og uten mellomrom mellom «hv» og «mel». Andre steder i verket skriver hun «hv.mel» og «hv. mjøl», men her står ingen prikk i blekket.
• 650 kan også leses «657». Sekstall, femtall og null. Femtallets utgangsstrek løper inn over nullen og gir den flat topp, så den ligner en sjuer. Femtallsregelen: les 650.
• 250 kan også leses «257». Femtallets utgangsstrek flater ut toppen av nullen. Til sammenligning har «180» på linjen under en rund, lukket null etter åttetallet. Les 250.
• 180 kan også leses «130», «189». Ettall som rett strek uten løkke, så en åtter av to kryssende løkker, så en rund lukket null. Åtteren er tydelig to løkker og ikke en lukket treer.
• ½ l melk kan også leses «½ dl melk». Brøken står i blekket som utskrevet «1/2» — ener, lang skråstrek, toer i full størrelse på grunnlinjen; normalisert til ½. Etter brøken står én høy løkke, altså l (liter), ikke «dl».
• hj salt. kan også leses «hj.salt.», «hy salt.», «hv salt.». h som høy løkke med arm, så en bokstav med langt nedheng og uten overstrek — j, ikke y (hennes y har overstrek). Ingen prikk over j-en og intet punktum mellom «hj» og «salt». Mest sannsynlig forkortelse for hjortetakksalt.
• stor kan også leses «stør». s, høy t med tverrstrek i foten, o, r. Ingen strek over o-en.
• natta over. kan også leses «natta ofer.», «natta oger.». Etter «natta» står o, så en bokstav med tydelig oppstrek, så «er» og punktum. Oppstreken ser først ut til å fortsette ned i et langt nedheng, men nedhenget hører til k-en i «kjevles» på linjen under: streken går sammenhengende opp fra k-løkken. Uten det nedhenget er bokstaven en v, og ordet er «over».
• bl kan også leses «bl.». Hennes faste forkortelse for «blandes». Ingen prikk etter l-en i blekket.

Boka har ingen steking. Kjeksene kjevles ut og serveres, men framgangsmåten sier ikke at de skal i ovnen, ikke hvor lenge og ikke ved hvilken varme — grader står bare på s202 i hele verket. Vi fyller ikke inn et stekesteg. Melka, ½ liter, står i lista, men framgangsmåten nevner den ikke: om den er bløtleggingsvæska eller går i deigen etterpå, sier boka ikke. Kjeks telles i stykk, og boka oppgir verken antall eller størrelse, så porsjonstallet er satt til null. Tida er satt til null fordi stekinga mangler helt; bløtlegginga tar i tillegg natta over. Sida er skrevet med en annen hånd enn de tidligere delene av verket.