Mors kokebokHovde 1937
← forrige552 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Potets vin

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 273 i originalboka · morskokebok.no

GrønnsakerMiddag
Potets vin, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 273. Klikk for å se den større.
Porsjoner
11

Porsjoner er mitt anslag. Boka oppgir det ikke.

Ingredienser

Porsjoner11

Porsjonstallet er mitt anslag, ikke hennes. Boka oppgir det ikke. 2 av 6 linjer har ingen mengde å gange — de står uendret.

  • 8store poteterBoka skriver «8 store poteter.» og oppgir ingen vekt. Vi regner den ikke om: potetlinja i håndmålstabellen på side 5 er den ene linja prosjektet har forkastet som ubrukelig, og den gjelder dessuten oppskåret potet i liter, ikke hele poteter i stykk.
  • ½ kghveteBoka skriver «½ kg hvete», med brøken utskrevet med skråstrek; den er skrevet ½ her etter prosjektets regel.
  • ½ kgrosinerBoka skriver «½ " Rusiner», med gjentakelsestegn for «kg». Hun skriver «Rusiner» med stor R og u her, mens oppføringa over på samme side har «rosiner» med o og liten r. Formene er ikke normalisert mot hverandre.
  • 5 lvannBoka skriver «5 l. vann». Femtallet har egen topplinje, og enheten er én høy løkke og et punktum.
  • 40 ggjærBoka skriver «40 gr gjær». Firetallet er åpent i toppen med skarp V-hakk. Nullen etter har noe flat topp, men kontrollen er sifferet til venstre, og det er en firer, ikke et femtall.
  • 2,5 kgsukkerBoka skriver «2,5 kg sukker.», med komma og ikke med brøk. Femtallet står bart uten null etter seg, og slike går etter prosjektets regel alltid til kontroll i den fysiske boka.

Framgangsmåte

  1. Poteten som er skrelt, rå, males 1 gang på kjøttkvern sammen med hvete og rosiner.
  2. Vannet kokes opp med s[uleselig ord], avkjøles til «ad» 20 g.
  3. Alt blandes sammen i en krukke.
  4. Står ca 4 uker uten å røre i det.

Mengdene er hennes, i stykk, kilo, liter og gram, og det er ingenting å regne om. Begge brøkene står utskrevet med skråstrek i boka og er skrevet ½ her etter prosjektets regel, og «2,5 kg» er skrevet med komma, ikke med brøk. Gjentakelsestegnet står én gang, for «kg». Potetmengda er et tall uten vekt: åtte store poteter. Vi regner den ikke om. Potetlinja i håndmålstabellen på side 5 er den ene linja prosjektet har forkastet — 150 gram for en liter oppskåret potet er fysisk umulig ved sida av 600 gram for kålrabi — og den gjelder dessuten oppskåret potet i liter, ikke hele poteter i stykk. Tre ting må leses i den fysiske boka. Ordet «skrelt» er skutt inn over linja mellom «er» og «rå», i mindre og tynnere skrift, og antallet tegn lar seg ikke telle i fotografiet. Ordet etter «kokes op m/» går ut av bildefila der sida krummer bort fra kameraet; «m/» er hennes forkorting for med, og ordet begynner med s, men vi fyller ikke inn resten. Og «ad 20. g» er to tegn, en liten lukka bolle og en høy løkke med hake ved grunnlinja, altså a og d. «ca 20 grader» gir mening, men det er ikke hennes «ca»: «ca» står to linjer lenger ned i den samme oppskrifta, og der er c-en en åpen bolle. Blekket viser noe annet enn meninga krever, og vi fører det vi ser. Også «g» står helt i bildekanten og kan være forkorting for grader. Hun skriver «alt bl. sam.» der vi har skrevet alt blandes sammen, og «kjøtt kvern» i to ord. Femtallet i «2,5 kg» står bart uten null etter seg og går etter prosjektets regel til kontroll i boka. Anslaget er i antall halvlitersflasker, og det er vårt: 5 liter vann over mosen av potet, hvete og rosiner, og 2,5 kilo sukker som løser seg og legger til omkring halvannen liter, gir rundt 5½ liter vin. Det er elleve halvlitersflasker. Vi oppgir ingen tid. Boka sier at vannet kokes opp, men ikke hvor lenge. De fire ukene krukka står er venting, og hun legger til at det ikke skal røres i den i det hele tatt.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige552 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Potets vin

Dette er den ene av de fire vinoppskriftene som ikke bruker ballong. Alt blandes i en krukke og står der i omkring fire uker, og hun skriver uttrykkelig «uten og røre i det», mens fikenvinen på side 272 skal røres kvar dag i ti dager. Krukka er karet fra sylte- og saftbolken: fjorten oppføringer fra side 246 og utover nevner den.1

Nasjonalbibliotekets innholdssøk i det digitaliserte eksemplaret av Kokebok fra Statens Lærerinneskole i Husstell, trykt 1933, gir null treff på «potetvin». Søk på «rabarbravin» i det samme verket gir 18 treff på fjorten sider, fire av dem på side 0568, inne i det området der «fruktvin» og «ballong» har treff.2,3 Sidene er ikke lest.

Rotgrønnsakene

Råvarene

Potetmelet er forklart mange steder i boka, blant annet under songrauten på side 18, men poteten sjøl er ikke forklart før. Einar Kr. Holtet, John Magne Grindeland, Kjell-Olav Hovde og Marit M. Simonsen skriver i Store norske leksikon at stivelse er det viktigste næringsstoffet i poteten, med 17,5 til 20 gram per 100 gram, at overgangen fra korn til potet som råstoff til brennevin bidro til økt potetdyrking fram til 1840, og at akevitt lages på poteter.4

Hveten er forklart under prestekjeksen på side 183, og rosinene i oppføringa over på denne sida. Åtte store poteter, et halvt kilo hvete og fem liter vann er norsk åkerland og norsk vann; det halve kiloet rosiner er den ene innførte vara i lista.1

Kjøkkenet

Dette er det eneste stedet i de fire vinoppskriftene der det står et tall i nærheten av et varmekrav: vannet kokes opp og avkjøles til «ad 20. g». Tallet 20 er sikkert, ordet foran er lest bokstav for bokstav som «ad», der hennes «ca» har åpen c, og «g» står helt i bildekanten. Ølet i boka setter et tall på den samme varmen, 30 grader, på sidene 57 og 207.1

Hveten males rå på kjøttkvern sammen med poteten og rosinene, og ingenting i oppskrifta malter kornet. Hva malting er, og at stivelsen brytes ned til sukker under mesking, står under ølet på side 57, der det samme spørsmålet står åpent om bygget.

Ordene

«m/» for med er den samme forkortinga som er notert på side 223, og «bl.» for blandes bruker hun som ellers i boka. I «alt bl. sam.» lar det seg ikke avgjøre om det står én eller to vokaler mellom s og m. Hun skriver «Rusiner» med u og stor R her og «rosiner» med o og liten r i oppføringa over på samme side.1

Boka om seg selv

Ett ord er skrevet inn over linja, mellom «er» og «rå» i første setning av framgangsmåten, i mindre og tynnere skrift enn resten, lest som «skrelt». Rettinger over linja står flere steder i boka: på ingefærlinja på side 160 er den opprinnelige brøken strøket over og ½ skrevet inn over linja.1

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.