Kjelost
Andre oppskrifter på samme side
Ditto-tegnet i «" sukker» viser tilbake til «litt». De tre siste linjene (Sukker, kanel, god melk) hører til serveringa, jf. siste setning i framgangsmåten. «av 1 og 2 mål» viser til første og andre melking etter kalving.
Usikre lesninger
[uleselig ord]kan også leses «bøtte», «balje», «bolle». Siste ord på linja, presset mot sidekanten og delvis bøyd bort i bokryggen. Begynner med høy oppstrek og har en nedstrek; foran det står et «=»-tegn som hun ellers bruker som orddelingstegn. Utsnitt zoom-065a-botte2.png.desertkan også leses «deset», «dessert». d-e-s-e-(r)-t; r-en går i ett med t-en.Takeskan også leses «Tas», «Takkes». Skrevet T-a-k-e-s.kasserollekan også leses «kasseroll». Ordet ender på to l-er uten tydelig e.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 1 time
Porsjoner og tid er våre anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- ca 1½ lråmelk fra 1. og 2. melking etter kalvingBoka skriver «ca 1½ l råmelk» og «av 1 og 2 mål», altså første og andre melking etter kalving. Råmelk er upasteurisert melk fra de første melkingene. Her er det næringsmiddelregelverk og ikke innkjøp som avgjør, og vi foreslår ingen erstatning.
- littsaltBoka skriver «litt salt» og oppgir ingen mengde.
- littsukkerBoka skriver «" sukker» — ditto-tegnet gjentar «litt» fra linja over. Ingen mengde oppgitt.
- ikke oppgittsukker — til serveringEgen linje i ingredienslista, uten mengde. Hører til serveringa, jf. siste setning i framgangsmåten.
- ikke oppgittkanel — til serveringIngen mengde oppgitt.
- ikke oppgittgod melk — til serveringIngen mengde oppgitt. Ingredienslista skriver «god melk», framgangsmåten «fløtemelk», som er melk med fløte i (ordlista).
Framgangsmåte
- Melken slås i spann eller [ordet lar seg ikke lese].
- Sukker og salt has i.
- Settes i en kasserolle med kokende vann.
- Står til den er helt stiv.
- Tas av og avkjøles litt.
- Spises som dessert med kanel, sukker og fløtemelk.
Det siste ordet i første steg lar seg ikke lese. Det står presset mot sidekanten og delvis bøyd bort i bokryggen; transkripsjonen fører opp bøtte, balje og bolle som muligheter, men ingen av dem er avgjort, og vi gjetter ikke. — Råmelk er melk fra de første melkingene etter kalving, og «av 1 og 2 mål» viser til første og andre melking. Vi foreslår ingen erstatning for den. Ingen av mengdene lot seg regne om med håndmålstabellen: to av dem står som «litt», og de tre siste linjene, som hører til serveringa, har ingen mengde i det hele tatt. Ingredienslista sier «god melk», framgangsmåten sier «fløtemelk».
Bakgrunn
Retten
Kjelost er i Det Norske Akademis ordbok det samme som råmelkspudding, også kalt kalvedans, og ordet er merket som mest brukt dialektalt1. Store norske leksikon fører kalvedans, pottost, kjelost, råmelkspudding og spannost som navn på den samme retten2,3. Leksikonet nevner at noen spiser råmelkspuddingen med melk og kanel3; hun skriver «Spises som desert med kanel sukker og fløtemelk».
Råvarene
Råmelk er melka kua produserer de første 4–5 dagene etter kalvinga, og ved oppvarming koagulerer den til en geléaktig masse4. Store norske leksikon skriver at råmelka inneholder ekstra mye protein i form av globulin, og at det er dette som gjør at melka stivner til en pudding ved oppvarming: råmelk kan inneholde eksempelvis 15 prosent protein, mot 3–3,5 prosent i normal melk3.
Leksikonet skriver at det er vanlig å blande melk fra første, andre og tredje melking (mål) for å få passe fasthet på puddingen3. Hun skriver «av 1 og 2 mål».
Kjøkkenet
Kasserollen settes i kokende vann og står til massen er helt stiv. Store norske leksikon beskriver samme prinsipp med form i vannbad i ovnen, og oppgir 150 grader og drøyt én times steketid som passende temperatur og tid3. Hennes oppskrift oppgir ingen temperatur og ingen tid; den står til den er helt stiv.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter vi bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?