Dansk mokkakake

BakstKaker

Andre oppskrifter på samme side

Konfekt kakeside 211 Glasurside 211 fyllside 211

250 gr margarin 375 " sukker 3 egg 375 gr mel skall og saft av 1 apelsin 2 ss kakao 3 ts vanilje sukker 1 kopp sterk kald kaffe 50 gr hakka mandler 2 ts bakepulver m.v.

Framgangsmåten står ikke i boka. Feltet er tomt der.

Samme blyanthånd. Tittelen står midt på sida, ikke understreket. Ingredienslista i venstre spalte; en lang, loddrett blyantstrek går ned mellom spaltene fra fyll-overskrifta og forbi kaffe-linja og skiller de to spaltene. Ingen framgangsmåte. Enheten skifter mellom gr, ss, ts og kopp innenfor lista.

Usikre lesninger

375 kan også leses «376». Gjelder begge stedene. Treeren og sjuern er sikre: sjuern har flat topplinje og tverrstrek gjennom stammen, uten løkke. Siste siffer er et bart femtall uten null etter seg, og etter regelen flagges det alltid: formen er en stengel som faller ned i en lukket løkke, med en tydelig vannrett strek på toppen som går mot høyre. Sekstallet mangler den streken. Jeg leser 5, men begge forekomstene bør kontrolleres i boka.
250 Zoomet. Femtallet har topplinje, og utgangsstreken går inn i nullen og gir den flat topp - femtallsregelen. Les 250.
50 kan også leses «70». Zoomet. Samme femtallsbinding: nullen etter femtallet har flat topp. Les 50.
sterk kan også leses «styrk». s, t, e, r, k. Den loddrette streken som ser ut som et nedheng midt i ordet, er oppstreken fra h-en i hakka på linja under.
kald kaffe kan også leses «kald kafe». To høye løkker bundet av én vannrett tverrstrek, altså dobbel f, slik som i kaffe nederst i høyre spalte. Den loddrette streken rett foran kald er spaltestreken, ikke en parentes.
m.v. kan også leses «». Etter bakepulver står to svake bokstaver med punktum etter hver, m og v. Blyanten er lys her, og bak dem ligger gjennomslag fra baksida.

Ingredienser

250 gmargarinHun skriver «250 gr margarin» utskrevet. Nullen etter femtallet har flat topp etter femtallsregelen hennes.
375 gsukkerGjentakelsestegn for enheten gram. Siste siffer er et bart femtall uten null etter seg; vi leser 375, og tallet bør kontrolleres i boka.
3egg
375 gmelHun skriver «375 gr mel». Samme usikkerhet i siste siffer som på sukkerlinja; begge forekomstene bør kontrolleres i boka. Hvilket mel, står ikke.
skall og saft av 1appelsinHennes skrivemåte er «apelsin».
2 sskakaoSpiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, to til tre ganger dagens måleskje; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml. Håndmålstabellen på side 5 har ingen linje for kakao, så vi oppgir ikke noe gramtall.
3 tsvaniljesukkerHun skriver «vanilje sukker» i to ord. Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har ingen linje for vaniljesukker, så vi oppgir ikke noe gramtall.
1 koppsterk kald kaffe«Kopp» står ikke i håndmålstabellen på side 5, så boka sier ikke hva den rommer. 1933-læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell setter «1 alminnelig stor kjøkkenkopp» til omtrent 2 dl væske, utenfor kolonnene for dl, ss og ts. Vi bruker det tallet med forbehold, og 2 dl er dermed vårt anslag, ikke hennes mål.
50 ghakka mandlerGjentakelsestegn er ikke brukt her; hun skriver «50 gr hakka mandler». Nullen etter femtallet har flat topp etter femtallsregelen hennes.
2 tsbakepulverHun skriver «2 ts bakepulver m.v.» Håndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. 1933-læreboka har en linje for bakepulver: 1 ts = 5 g. Hva de to svake bokstavene «m.v.» etter bakepulver viser til, vet vi ikke; de kan være en forkortelse for noe mer som skulle stått her.

Oppskrifta er en ren mengdeliste. Framgangsmåte står ikke noe sted; transkripsjonen er komplett for denne oppskrifta, og vi finner ikke på steg. Fyllet står i høyre spalte med sine egne mengder og er ført som egen oppskrift. Tre forhold bør kontrolleres i den fysiske boka: de to 375-tallene, de to svake bokstavene «m.v.» etter bakepulver, og hva «1 kopp» skal romme. Enheten skifter mellom gram, ss, ts og kopp innenfor samme liste. Uten framgangsmåte, steketemperatur og tid står porsjoner og tid på null.

Bakgrunn

Retten

Navnet peker på kaffe. NAOB fører mokka som kaffe av typen mokka og avleder ordet av stedsnavnet Mokka, arabisk al Mukha, en havneby i Jemen som var kjent for kaffeeksport¹. Oppskrifta har en kopp sterk kald kaffe i røra og to spiseskjeer kakao ved siden av.

Ordet mokkakake sto på trykk i norske aviser før Jenny begynte boka: Nasjonalbibliotekets innholdssøk gir tre treff på «mokkakake» i avisa Stavangeren 4. mars 1935².

Kilder

Vet du noe om denne retten?

Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe