Mors kokebokHovde 1937
← forrige136 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Almindelig såpe

Mors kokebok · Jenny Hofstad, Hovde 1937 · side 68 i originalboka · morskokebok.no

Kursstoff
Almindelig såpe, Mors egen skrift
Mors egen skrift, side 68. Klikk for å se den større.

Ingredienser

  • 20–24 lregnvannSifrene er tydelige i originalen.
  • ca 6 kgfettBoka skriver «fit», samme tre tegn som i «1 ss marg eller fit» på side 66. Hvilket fett det er, sier boka ikke.
  • 1 kgkaustisk sodaBoka skriver «kaustiks»; tegnet mellom t og k lar seg ikke sikkert skille mellom i og u.
  • ca 2 dlsalmiakkspiritus«dcl» er hennes skrivemåte for desiliter (ordlista). I framgangsmåten kaller hun den bare «salmiakk».

Framgangsmåte

  1. Vannet, fettet og sodaen has opp i en stor gryte.
  2. Koker 2 timer.
  3. Tas av og salmiakken has i.
  4. Has i kasser.

Dette er såpekoking, ikke mat.— Ingen av mengdene trengte håndmålstabellen: alt står i liter, kilo og desiliter. Ingredienslista skriver «salmiakkspiritus», framgangsmåten bare «salmiakk». Hvilket fett de seks kiloene var, sier boka ikke.

Ingen bilde ennå
Har du laget den? Send bilde!
← forrige136 av 555neste →Se sida i bokaAlle oppslagene

Historien bak retten

Almindelig såpe

Dette er såpekoking. Store norske leksikon skriver at fettmolekylene er triglyserider, og at triglyseridet ved reaksjonen med lut spaltes til frie fettsyrer og glyserol1. Som råstoff brukes ofte natronlut eller kalilut sammen med ulike typer fett; skiller en glyserolen fra såpa, kalles den kjernesåpe, ellers limsåpe1. Natriumhydroksid, som leksikonet også fører under navnene natronlut, kaustisk soda og etsnatron2, er det hun bruker et helt kilo av.

Store norske leksikon regner opp fagene ved husmorskolene: matlaging og ernæring, renhold og hygiene, reparasjon av klær, håndarbeid, flekkfjerning og klesvask, stryking og rulling, påkledning og ressursutnyttelse innen tekstiler, barnestell og pleie av syke3. Såpekoking står ikke i den oppregninga, men samme artikkel nevner såpekoking blant det en husmor på en stor gård måtte kunne, i omtalen av Hanna Winsnes' lærebok fra 18453. Her står oppskrifta i kokeboka fra skoleåret.

Rotgrønnsakene

Råvarene

Hvorfor regnvann? Svaret ligger i hardheten. Store norske leksikon skriver at kalsiumioner reagerer med såpe og andre vaskemidler slik at de virker dårligere, og at såpe ikke skummer i hardt vann; grensa for hardt vann settes ved 70 milligram kalsium per liter.4 Hardheten kommer fra berggrunnen: grunnvann har lengre kontakttid med den enn overflatevann og har derfor ofte høyere innhold av oppløste salter, og høy konsentrasjon av kalsium- og magnesiumforbindelser er nettopp det som gjør vannet hardt.5 Regnvann har ikke hatt den kontakten. Det er sammenhengen Børge Barlindhaug pekte på da han svarte på dette spørsmålet 23.9.2026. Hvorfor akkurat 20–24 liter, vet jeg fortsatt ikke.

Salmiakkspiritus er trivialnavnet på en løsning av ammoniakk i vann6. Hun fører opp cirka 2 desiliter og har det i etter at gryta er tatt av varmen. Hva ammoniakken skulle gjøre i såpa, har jeg ikke funnet kilde på.

Kjøkkenet

Norsk Fiskeværsmuseum i Å skriver at såpe ble kokt av talg fra magen på dyra som ble slaktet om høsten, at kaustisk soda måtte has i vannet og aldri vann i sodaen, at massen ble kokt til den hadde konsistens som pudding og deretter som potetmos, og at den så ble helt i en form og fikk stå natta over7. Hennes oppskrift koker to timer og ender med «Haes i kasser».

Vet du noe om dette?

Dette er ikke en oppskrift, men noe hun lærte og skrev ned. Kjenner du framgangsmåten, eller husker du den fra et annet kjøkken — skriv det her.

Kan du svare på et av disse?

Skriv noe

Jeg lagrer navnet og e-posten din for å kunne svare deg og kreditere deg. E-posten vises aldri på nettstedet. Slik behandler jeg opplysningene.