Bakgrunn

Retten

Dette er såpekoking. Store norske leksikon skriver at fettmolekylene er triglyserider, og at triglyseridet ved reaksjonen med lut spaltes til frie fettsyrer og glyserol¹. Som råstoff brukes ofte natronlut eller kalilut sammen med ulike typer fett; skiller en glyserolen fra såpa, kalles den kjernesåpe, ellers limsåpe¹. Natriumhydroksid, som leksikonet også fører under navnene natronlut, kaustisk soda og etsnatron², er det hun bruker et helt kilo av.

Store norske leksikon regner opp fagene ved husmorskolene: matlaging og ernæring, renhold og hygiene, reparasjon av klær, håndarbeid, flekkfjerning og klesvask, stryking og rulling, påkledning og ressursutnyttelse innen tekstiler, barnestell og pleie av syke³. Såpekoking står ikke i den oppregninga, men samme artikkel nevner såpekoking blant det en husmor på en stor gård måtte kunne, i omtalen av Hanna Winsnes' lærebok fra 1845³. Her står oppskrifta i kokeboka fra skoleåret.

Råvarene

Salmiakkspiritus er trivialnavnet på en løsning av ammoniakk i vann⁴. Hun fører opp cirka 2 desiliter og har det i etter at gryta er tatt av varmen. Hva ammoniakken skulle gjøre i såpa, har vi ikke funnet kilde på.

Kjøkkenet

Norsk Fiskeværsmuseum i Å skriver at såpe ble kokt av talg fra magen på dyra som ble slaktet om høsten, at kaustisk soda måtte has i vannet og aldri vann i sodaen, at massen ble kokt til den hadde konsistens som pudding og deretter som potetmos, og at den så ble helt i en form og fikk stå natta over⁵. Hennes oppskrift koker to timer og ender med «Haes i kasser».