Kalvekjøtt kaker
Andre oppskrifter på samme side
Tittelen er understreket med bølgestrek og står som to ord. Tospaltet. Linja «4-5 dcl melk» er klemt inn mellom to linjer, med mindre skrift og et heva 5-tall — linja er tydeligvis skrevet til i ettertid. Fjerde metodelinja ender helt ute ved sidekanten med en kort, uklar forkortelse og en bindestrek.
Usikre lesninger
50 gr løkkan også leses «57 gr løk». Forstørret 16x og sammenlignet sifferet direkte med «150 gr flesk» fem linjer over på samme sida: null-en hennes er en oval med en skråstrek gjennom, som ved første øyekast ligner et 7-tall. Her er tegnet identisk med den siste null-en i 150, mens hennes ekte 7 (sidetallet 79 øverst) har tverrstrek og krok på toppen. Lesningen er derfor 50.Spf-kan også leses «Spes-», «Sp.-». Forstørret 16x. Tre bokstaver helt inntil sidekanten, så en bindestrek. S/d + p med nedheng + f/q. Neste linje åpner med «Arbeid», så bindestreken fører ikke videre til noe ord.Meldetkan også leses «Melet», «Meldt». Forstørret 16x. Ordet er skrevet tungt og delvis oppå seg selv; M-e-l er sikkert, resten er en blekktett klase.rensk kjøtt.kan også leses «rensa kjøtt.», «renskå kjøtt.». Forstørret 12x; ordet ender på k + et lite drag, ikke på a.150 gr flesk / 50 gr løkkan også leses «157 gr flesk / 57 gr løk». Det siste sifferet er hennes omstridte «femtalls-null». På fotografiet har det vannrett topplinje og en diagonal ned mot høyre — slående likt sjueren i sidetallene hennes. Men tegnet opptrer konsekvent overalt der en null følger et femtall, også der lesningen 7 ville gitt urimelige mengder, og side 88 har to slike linjer rett under hverandre med samme tegn. Det lar seg ikke avgjøre fra et fotografi. Lesningen med null er beholdt fordi den er den rimelige; spørsmålet gjelder hele boka og må avgjøres med originalen i hånda.
- Porsjoner
- 6
- Tid
- 1 time
Porsjoner og tid er mine anslag. Boka oppgir det ikke.
Ingredienser
- 1 kgrenskåret kalvekjøttHun skriver «rensk kjøtt»; tittelen sier kalvekjøtt.
- 33–50 ml (én av hennes spiseskjeer)saltHåndmålstabellen på side 5 har ingen saltlinje, så målet er ikke regnet om til gram. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 150 gflesk
- ca. 80–100 g (2 av hennes spiseskjeer)potetmelHåndmålstabellen på side 5 setter 1 ss potetmel til 40–50 g, som gir 80–100 g for to. Spiseskjeen hennes er ⅓–½ dl, to til tre moderne spiseskjeer; måleskjeen i samtida rommet rundt 15 ml.
- 4–5 dlmelkLinja er skrevet inn mellom to andre linjer i ettertid, med mindre skrift.
- 50 gløk
- 1 tspepperHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g.
- ½ tsingefærHåndmålstabellen på side 5 har ingen ts-linje, så målet står som hun skrev det. Læreboka fra Statens Lærerinneskole i Husstell (1933) setter 1 ts støtt krydder til 2½ g.
- ingen mengde oppgittmatfett til bruningStår i lista uten mengde.
Framgangsmåte
- Kjøttet skjæres av beina, og beina koker kraft.
- Kjøttet males fire ganger med saltet, og de to siste gangene med flesket.
- Melet has i og arbeides godt.
- Arbeid det godt mellom hver gang.
- Krydderet til slutt.
- Lages til kaker som stekes i matfett og has oppi den brune sausen og koker.
Melken i lista kommer aldri inn i framgangsmåten slik den er skrevet. Der den skulle ha kommet inn, står en forkortelse ute ved sidekanten — «Spf-» — som ikke lar seg tyde. Den brune sausen hun viser til, står som overskrift lenger nede på sida og ble aldri skrevet.
Bakgrunn
Retten
Kjøttkaker er små, porsjonerte kaker av kvernet kjøtt, bundet med potet, potetmel, hvetemel eller strøkavring og spedd med vann, melk, fløte eller kraft. Salt, pepper, ingefær, muskat og løk er de vanlige krydderne, og kakene brunes i panne før de kokes ferdige i saus.1 Hun krydrer med pepper, ingefær og løk.
Retten kom trolig via Danmark og ble populær på 1800- og 1900-tallet, samtidig med at støpejernskomfyren gjorde måltider med flere gryter mulige.1
Kjøkkenet
Den hånddrevne kjøttkverna erstattet omkring 1900 hakkekniven og potetkverna. En sveiv driver en skrue som bearbeider og blander og fører innholdet framover, og i enden av skruen sitter en kniv foran en fastskrudd, perforert plate.2 Hun maler kjøttet fire ganger, de to siste sammen med flesket.
Boka om seg selv
Flere malinger er den faste framgangsmåten i boka: fiskekakene på side 14 males fire til seks ganger, kjøttkaka på side 58 fire ganger med talgen inn ved andre gangen.
Vet du noe om denne retten?
Mor ble 106 år, og det er mange som har spist maten hennes. Noen husker retter jeg bare har som skrift her. Kjenner du denne, eller kan du fylle et hull — skriv det her.
Kan du svare på et av disse?